Barnevernets ideologer

 
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

 
Førstemanuensis Inge Kvaran skriver i sin kronikk (Adressa 05.11.08) at ”Den økte satsingen på den biologiske familien førte nemlig til at barnevernet i for stor grad satset for mye og for lenge på forebyggende tiltak i stedet for at barnevernet burde overta omsorgen for flere barn. Forskningen viser at det er de barna som blir tatt under omsorg mens de er små, som klarer seg best”. Han hevder at grunnen til at akuttplasseringer i barnevernet øker er vektleggingen av ”det biologiske prinsipp”.

 
Det fins ingen undersøkelser eller vitenskapelig baserte studier som har sammenheng mellom det biologiske prinsipp og begrunnelse for vedtak og tiltak som forskningsgjenstand. Å hevde at det biologiske prinsipp står for sterkt er vanlig, men argumentasjonen er aldri vitenskapelig forankret. Kvaran skriver at han vil sette fokus på tre av de åtte forslagene som fremgår av et nylig utsendt høringsnotat fra Barnedepartementet. Kvaran drøfter ikke disse opp mot mulig vektlegging av det biologiske prinsipp. Referanser er fraværende.

 
Vigdis Bunkholt, en fremtredende fagperson i barnevernkretser, har i to artikler i Norsk barnevern (nr 2-2002 og 1-2003) gått kraftig imot det hun hevder er prioritering av det biologiske prinsipp på bekostning av barns omsorgsbehov. Men hun har intet å vise til faglig-metodisk. Det fins ingen studier som kan vise i hvilken grad man lar biologi gå foran annen definert tilknytning.

 
Heller ingen undersøkelser som fanger opp hvordan det går med barn som tilbakeføres sammenlignet med de som anbringes permanent. Bunkholdt er en kald forsvarer av å begrense samvær mellom fosterbarn og foreldre, helst adopsjon slik at de biologiske båndene kuttes over en gang for alle. Den spesielle betydningen av biologiske bånd mellom foreldre og barn har irritert fagfolk i lang tid.

 
Førstemanuensis Inge Kvaran ser ut til å ha ubegrenset tilgang til Adresseavisens kronikkspalte. Hans påstander om skadevirkninger av delt omsorg (13.02.08), om betydningen av fedres omsorgsinnsats for utfall av barnefordelingssaker (14.04.08), og om barnevernets bekymringer (05.09.08), er grundig tilbakevist av undertegnede med referanse til empiriske metodefeilforutsetninger (Arbeider-avisa 06.03.08 og Adressa 29.04.08 og 15.09.08). Kvaran har aldri nedlatt seg til å svare. Adresseavisen bør stille krav før de lar Kvaran slippe til med opphøyet status, særlig etter at avisen er blitt enerådende i universitets- og høyskolebyen.

 

(Innlegg på trykk i Adresseavisen torsdag 20.11.2008, minus siste setning markert i bold)