Barnevernets ideologer
Av
Førstemanuensis Inge Kvaran skriver i sin kronikk (Adressa
05.11.08) at ”Den økte satsingen på den
biologiske familien førte nemlig til at barnevernet i for stor grad satset for
mye og for lenge på forebyggende tiltak i stedet for at barnevernet burde
overta omsorgen for flere barn. Forskningen viser at det er de barna som blir
tatt under omsorg mens de er små, som klarer seg best”. Han hevder at grunnen
til at akuttplasseringer i barnevernet øker er vektleggingen av ”det biologiske
prinsipp”.
Det fins ingen undersøkelser eller vitenskapelig baserte
studier som har sammenheng mellom det biologiske prinsipp og begrunnelse for
vedtak og tiltak som forskningsgjenstand. Å hevde at det biologiske prinsipp står
for sterkt er vanlig, men argumentasjonen er aldri vitenskapelig forankret.
Kvaran skriver at han vil sette fokus på tre av de åtte forslagene som fremgår
av et nylig utsendt høringsnotat fra Barnedepartementet. Kvaran drøfter ikke
disse opp mot mulig vektlegging av det biologiske prinsipp. Referanser er
fraværende.
Vigdis Bunkholt, en fremtredende fagperson i
barnevernkretser, har i to artikler i Norsk
barnevern (nr 2-2002 og 1-2003) gått kraftig imot det hun hevder er
prioritering av det biologiske prinsipp på bekostning av barns omsorgsbehov.
Men hun har intet å vise til faglig-metodisk. Det fins ingen studier som kan
vise i hvilken grad man lar biologi gå foran annen definert tilknytning.
Heller ingen undersøkelser som fanger opp hvordan det går
med barn som tilbakeføres sammenlignet med de som anbringes permanent.
Bunkholdt er en kald forsvarer av å begrense samvær mellom fosterbarn og
foreldre, helst adopsjon slik at de biologiske båndene kuttes over en gang for
alle. Den spesielle betydningen av biologiske bånd mellom foreldre og barn har
irritert fagfolk i lang tid.
Førstemanuensis Inge Kvaran ser ut til å ha ubegrenset
tilgang til Adresseavisens kronikkspalte. Hans påstander om skadevirkninger av
delt omsorg (13.02.08), om betydningen av fedres omsorgsinnsats for utfall av
barnefordelingssaker (14.04.08), og om barnevernets bekymringer (05.09.08), er
grundig tilbakevist av undertegnede med referanse til empiriske metodefeilforutsetninger
(Arbeider-avisa 06.03.08 og Adressa 29.04.08 og 15.09.08). Kvaran har aldri
nedlatt seg til å svare. Adresseavisen bør stille krav før de lar Kvaran slippe
til med opphøyet status, særlig etter at avisen er blitt enerådende i
universitets- og høyskolebyen.