Barnevernets bekymringer


Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg


Barnevernforsker Inge Kvaran er bekymret (Adresseavisen 05.09.08) over at det kommer så få meldinger fra barnehagen om mulig omsorgssvikt. Uten å belegge sin oppfatning med henvisning til metodekriterier eller annen dokumentasjon, påstår Kvaran at terskelen for å melde til barnevernet er for høy i barnehagesektoren. Den samme bekymring ble meldt fra barneminister Anniken Huitfeldt på et seminar om ”Barnevern og presse” 05.06.08, men heller ikke da kunne man begrunne hvorfor tallet - angitt til 4 % av det totale antall bekymringsmeldinger som innløper til barnevernet - er for lavt.

Når tallet er lavt – relativt sett - kan det tenkes at det reflekterer normalforhold som generelt ikke gir grunn til bekymring. At angiversamfunnet holder seg med lovhjemler som forplikter ulike offentlige instanser til å melde fra om alt de finner mistenkelig, betyr ikke at likt og ulikt skal bli gjenstand for bekymring og meldinger. Det er ikke utviklet standarder for hvilke tilfeller som kvalifiserer for bekymring på ulike områder. Personlige subjektive oppfatninger varierer enormt. Fagfolkene har ikke evnet å produsere standardisert metodisk verktøy som muliggjør målbarhet, sammenlignbarhet og etterprøvbarhet.

Barn med problemer skal oppdages tidlig. Innsats og tiltak skal forebygge skjevutvikling. Dette rasjonalet er ikke nødvendigvis galt. Men hvis forutsetningene for å bedømme forhold som normale, avvikende, normalavvikende etc ikke er begrunnet faglig-metodisk, er det fare for at angiversamfunnets omsorgssvikthysteri får dominere. I barnehagen har man jevnlig kontakt med barna og deres foreldre, og har derfor gode muligheter til å oppdage om barn har det bra eller trenger hjelp og støtte fra andre enn foreldrene. Når tallet på meldinger er lavt, avspeiler det ikke usannsynlig at forholdene ikke er så ille.

Barnevernets fremste guru Kari Killen har hevdet at ”hvert fjerde barn lider av omsorgssvikt”, og når hun skal understreke sin bekymring, vokser svikten til ”alvorlig”, ”grov” eller også ”daglig”. Empirisk belegg har Killen eller hennes kolleger blant barnevernsforskerne aldri produsert, f.eks gjennom utvalgsrepresentative undersøkelser med kategorier for definerte størrelser. Inge Kvaran bruker store ord når han skriver om holdninger og etikk og avslutningsvis om tillit og legitimitet, men bidrar ikke til å høyne det akademiske nivået. Snarere tvert i mot. Barnevernets forklaringsproblemer er omfattende.


(Adresseavisen 15.09.08)