Barneombudets villfarelser

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

I et enkildeoppslag i Adresseavisen 19.04.11 sier barneombud Reidar Hjermann: ”Det er mye som tyder på at fars inntog som omsorgsperson har bidratt til å øke konfliktnivået etter samlivsbrudd”. Utsagnet tar ikke høyde for at mors manglende respekt for far og barns gjensidige relasjoner kan virke konfliktdrivende. Med støtte fra Hjermanns egen yrkesgruppe psykologene. I disse fagmiljøene dyrkes uvitenskapelige dogmer basert på at foreldre er utbyttbare ressurser for barna; at barn har kun en psykologisk forelder. I regelen mor.

Kjønnsrollefordommene hos psykologer er en vesentlig årsak til at konflikter mellom mødre og fedre spisses i forlengelsen av samlivsbrudd. Lovbestemt mekling har tydeligvis ikke fungert etter intensjonene siden meklingstilbudet i førstelinjetjenesten de siste årene er nedbygget til et minimum, en fallitt for fagfolk og myndigheter. Det fins ingen seriøs forskning som gir støtte til oppfatningen om at mekling utført av psykologer fungerer konfliktdempende, verken forebyggende eller etter at sak er bragt inn for retten. Årsaken er ikke usannsynlig psykologenes faglig-metodiske svikt til fortrengsel for kliniske selvforsikringer.

Man trenger ikke være psykolog for å be ”foreldre dempe barnekrangel”. Det er ikke feil å oppfordre til samarbeid. Men man må kanskje være utdannet og sosialisert klinisk psykolog for å unngå å oppdage at manglende respekt for fedre som fullverdige foreldre, er vilkår for konflikt og ikke for samarbeid. Barneombudet kan ikke stoppe ”fars inntog” med eller uten hjelp fra barnevernet. Men han kan med sine holdninger vanskeliggjøre tusenvis av norske barns muligheter til å bli fulgt opp av sine fedre på foreldrelikeverdig grunnlag. I egenskap av barneombud. Slik Reidar Hjermann uttrykker seg, mangler han vesentlige kunnskaper om lov og rett utover barnefordelingens dynamikk og barnevernets virkeområde.

Han mangler også relevant skilsmissevitenskapelig valid kunnskap om foreldrekonflikters intensitet og varighet med etablert faglig forståelse for at mange brudd ikke lar seg stabilisere så fort som barneombudet krever. Innenfor normalvariasjonsbredden. Å gå inn med barnevern før foreldrene har fått sortert sine emosjoner, representerer en sorts klinisk idioti vi bør spares for. Barneombudets seneste villfarelse om at barnevernet skal kunne overprøve avgjørelser i barnefordelingssaker reiser samtidig spørsmål om hvor alle barneombudets jurister er skolert.