Barnefordeling og konfliktråd

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

I to innlegg 28.05. og 15.06.09 diskuteres hensiktsmessigheten av et ”Barnekonfliktråd” for å forebygge belastende barnefordelingstvister. Tanken om å opprette en egen instans i denne type saker er positiv. Men uten kritisk søkelys på kunnskapsgrunnlaget har det liten hensikt å forutsette at dagens norske fagfolk som hittil har håndert barnefordelingssaker virkelig er på høyden – enkeltvis eller på tverrfaglig basis. Fagfolkenes holdninger må under lupen, fokus må rettes mot metodekrav som setter sperrer for selvforsikringer som undergraver tilliten til fagenes legitimitet og muligheter for å lære av erfaring.

Utviklingen de siste årene viser at mekling som forebyggende tiltak er på retur. Obligatorisk tilbud er utvidet til å omfatte samboerforeldre, men nedjustert til en time, dog med mulighet for forlengelse. Man har i praksis flyttet meklingsordningen inn i retten, jf den mye oppskrytte Follo-modellen, men uten å sørge for metodiske instrumenter som kan måle effekten. Dagens meklere sverger til eneforedertenkningen. Den andre forelderen squeeses ut. Tvang til forlik heter i psykologenes språk ”realitetsorientering”.

Den alvorligste systemfeilen er ulikeverdstenkningen som spiller foreldrene ut mot hverandre. På dette grunnlag blir det likegyldig hva man kaller konfliktforebyggingsinstansen. Men i forhold til juridisk-rettslige nivåer som rettskraftvirkninger og sanksjonsmuligheter er det ikke likegyldig hvilken ordning man foretrekker. Konfliktråd begrenser muligheten til å ta opp en sak på nytt. Endringssaker gir iallfall på papiret en anledning til å prøve en sak på nytt når særlige grunner – konkrete og påviselge – kan påberopes og belegges.

Tidsaspektet er vesentlig. Så vel saksbehandlere som foreldre og barn trenger modningstid. Å rushe barnefordeling gjennom et forliksråd på noen uker ligner systemvold. Internasjonal forskning på skilsmisser viser at det tar opp til 3-5 år å stabilisere vanskelige saker. Man må skille mellom samlivsbrudd og barnefordeling hva gjelder tvistetemaer, problemfokus og avveining av hensyn til foreldre og barn – enkeltvis og samlet. Ikke all kunnskap er relevant og holdbar. Samlivseksperter ikke nødvendigvis noe å bidra med når foreldrene ikke lenger deler bosted.  

(Debattinnlegg på trykk i Dagsavisen 27.06.09)