Bak nyhetene

 
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

 
I flere store oppslag i VG og andre medier blir det kjent at en svensk minister går av. Den opprinnelige begrunnelsen for at den mannlige ministeren velger å gå av er etter eget utsagn belastningene med en omsorgstvist: ”Jeg setter barna foran min karriere”.

 
Aftonbladet på spåret

Men så enkelt blir det ikke. Den svenske storavisen Aftonbladet kontakter ministeren og konfronterer ham med rykter om at han skal ha kjøpt sex. Ministeren tror først henvendelsen gjelder saken om barnefordeling med hans eks-kone, og blir overrasket over hva Aftonbladet spar opp. Ministeren benekter å ha kjøpt sex. Det tar ikke lang tid før sexkjøps-anklagene dominerer nyhetsbildet. Etter hvert får ”Sex-skandalen” også sine oppslag i Norge (bl.a VG 11. – 15.07.10).

Fokus og vinkling

Krav til verifisering av sannhetsgehalten i rykter underordnes oftest vinklinger som at ”ministeren holder tilbake informasjon”, at ”statsministeren ble først informert i går”, eller at ”sex-saken har blitt en belastning for regjeringen”. Med mulig regjeringskrise som konsekvens. Strengt tatt kan alt sammen være røk uten ild. Forskyvning av fokus og vinkling bidrar til å fjerne spørsmålsstillingen om hva som egentlig har skjedd, om det har skjedd noe som helst, og hvilken betydning ulike forhold og ikke-forhold har. Politisk, medialt og familiært.

Farsrollen

Sven Otto Littorin er ministerens navn. Hans barn har også navn. Å nevne barnas navn i et ubetenksomt øyeblikk for å understreke hvor mye han bryr seg om dem, blir raskt til at han ”trekker barna inn i tidenes svenske politikerskandale”, skal vi tro VGs medarbeider Nadina Bohlou som har signert flere oppslag, bl.a en svær tosiders 15.07.10. Her uttaler en rekke medieeksperter seg om ”Aftonbladets vanskelige beslutning”. Som om sympatien nå må vries over på media og deres dilemmaer. Som om det allerede var slått fast at ministeren var skyldig i sex-kjøp, og at medias informasjonsplikt er absolutt: ”Vi hadde intet val”

Barna først

Men hva om Littorin snakker sant? Hva om han faktisk ærlig og oppriktig finner ut at ministerkarrieren er uforenlig med farsrollen. Spesielt etter mindre hyggelige opplevelser med lov og rett, hvor fars rolle og status i skandinaviske sosialdemokratier er annenrangs og knapt nok det. Hva om ministerens motiv for å ville slutte som politiker har stanget mot kodeksen i toneangivende miljøer. I media og i politikken. Det tar seg fint ut at fedre prioriterer barna, men vil vi egentlig ikke at det skjer i praksis? Vi kan risikere at hulheten i den politiske og mediale retorikk blir demaskert.

Medias agenda

Uten å spekulere for meget i media-sakens vidløftigheter kan det tenkes at et mulig sex-kjøp ikke er grunnen til avgangen, dvs at Littorin snakker sant hva betreffer hensynet til å være far for sine barn. Det kan tenkes at angivelig sex-kjøp har vært moment i barnefordelingstvisten, men vurdert som irrelevant og vidløftig for sakens opplysning. Barnefordeling er ingen spøk med sine systemtilrettelagte feilkildeinnretninger. Heller enn å fokusere på at slike konflikter er belastende også for ressurspersoner, velger media å spekulere i et mulig sex-kjøp.

Årsak og virkning

Belastningen med barnefordelingen kan være den egentlige årsaken til ministeravgangen. Men det er ikke inntrykket media med Aftonbladet i spissen ønsker skal feste seg. Slik ”Sex-skandalen” utvikler seg, beheftes ministeravgangen med andre årsaker og virkninger. Mona Sahlin føler seg ”sveket av sex-ministeren” (VG 12.07.10) etter angivelig tåkelegging fra den svenske regjeringen. Saken har blitt en medie-sak. Kan hende akkurat slik media ønsket seg, med seg selv i hovedrollen, og en tilfeldig minister som ufrivillig objekt for et instrumentelt kunnskaps- og menneskesyn.

Sannheten sist

Også skandinaviske rettsstater må rette seg etter uskyldspresumsjonen som sier at ingen er skyldige før eventuell rettskraftig dom foreligger. I ”Terrror-saken” som eksploderte i det samme tidsrommet som ”Sex-skandalen” uttalte statsminister Jens Stoltenberg at de siktede hadde sine rettigheter og at en åpen rett er garanti for rettssikkerheten. Den svenske ministeren ville beskytte barna mot ubehageligheter, i særlig grad etter en belastende barnefordelingssak. Den etterfølgende situasjon beskrives som et marieritt, han føler seg maktesløs. Aftonbladet hevder sexkjøp er den egentlige grunnen. Den oppatningen skal det mye til at deler av media ønsker å nyansere. Selv etter en ”publisistisk prøving” av mediedekningen.