Argumentasjon uten fornuft
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg
I en rettsstat holder man seg med normer, regler og
prinsipper. Straffereaksjoner skal være forankret, jf ulovfestede prinsipper
som er elementær folkeskolelære: ”Ingen
straff uten dom; ingen dom uten lov”. Vi kan føye til: ”Ingen dom uten beviser; ingen sak uten fakta”.
En anmeldelse er ikke det samme som et verifisert, dokumentert og beviselig
straffbart forhold. Verken juridisk-rettslig eller lingvistisk. Det må snart
radikale røster som Anne Bitsch og Bjørnar Moxness (Dagsavisen 15.04.11) og
mikrofonstativjournalistene lære seg.
Et ikke ubetydelig antall voldtekts og andre
voldsanmeldelser henlegges i henhold til koder som ”intet straffbart forhold anses bevist” etter at politiet her drevet
en viss etterforskning. En del anmeldelser henlegges etter koder som ”åpenbart grunnløs” eller fordi politiet
ikke finner det ”hensiktsmessig å
etterforske”. Med andre ord: utfra mer og mindre kvalifisert vurdering og
undersøkelse av ”sakens faktum” finner ikke politiet det formålstjenlig å bruke
mer ressurser på disse anmeldelsene enn de allerede har gjort.
Den mest åpne kategori henleggelse er ”bevisets stilling”. Denne kan slå begge veier. Kan hende er bevisforholdene
såpass tvilsomme i noen tilfeller at det ikke kan reises sak med påstand mot
påstand som eneste substans utover uetterrettelig fyllerør. I noen av disse
sakene er det neppe annet enn fyllerør. Fra begge parter. Men i noen tilfeller
og saker er det dessverre reelle forhold. Hvor mange slike forhold som ikke
pådømmes, eller kan hende ikke anmeldes, vet vi ingenting om. Ingenting.
Skjønt mørketallsmagikerne vet. Disse synske sosiologene som
må ha vært totalt fraværende da det ble undervist i metode og statistikk; som
skulket timene i elementærlogiske emner og tok avspasering da begreper om
alminnelig intellektuell redelighet ble foredratt, disse synske sosiologene
bryr seg ikke om å sjekke om premissene holder før de konkluderer. Bjørnar
Moxness (15.04.11) skriver: ”90 prosent
av voldtektene som begås, blir ikke politianmeldt. Av de voldtektene som
anmeldes, blir over 80 prosent henlagt. I sum blir under en prosent av alle
voldtektsmenn dømt”.
Merk språkbruken. Her er ingen nyanser eller forbehold.
Metodene som brukes for å kartlegge vold og overgrep er infisert av
overgrepshysteri og ønsket om å skape så høye tall som mulig. Vide definisjoner
og selvrapportering med feilkildenivåer lag på lag. ”Et sted mellom 8000 og 16000 kvinner voldtas årlig”. Hvilke andre
fag kan tillate seg så omtrentlige anslag basert på sviktende faglige
premisser? Dessverre har denne ufornuften støtte på høyt hold. Politiinspektør
Hanne Kristine Rohde uttalte i NRK 10.09.10: ”At en voldtektssak ender med frifinnelse eller henleggelse betyr ikke
at kvinnen ikke er blitt trodd”.
Rohdes utsagn er demonstrativt og ureflektert da hun neppe
kan være uvitende om uskyldspresumsjonen (EMK art 6.2) som enkelt og greitt
fastslår at man er å betrakte som uskyldig inntil det foreligger rettskraftig
fellende dom. For gruppen av potensielt og reelt mistenkeliggjorte menn som
jevnlig eksponeres for falske strategiske utsagn om vold og og overgrep, er politiinspektørens
utsagn ille. Hvis Moxnes og Bitsch henter næring til sin ufornuft herfra kan
vi utlede konsekvenser av uforstand i tjenesten.
I Moxnes rasjonaler er alle premissene sviktende. Han kan
umulig ha oversikt over alle voldtektene som begås i landet for deretter å
slutte at kun 10 prosent av disse blir anmeldt. Han har heller ingen begreper
om henleggelsesgrunner. Han slutter uten videre at alle anmeldelser
representerer reelle forhold. Videre forutsetter han at alle siktelser og
tiltaler er begrunnede. Hva skal vi med et rettsapparat som skal prøve
påstandene når vi har synske sosiologer? Frifinnelsesprosenten i voldtektssaker
er mye høyere enn i andre straffesaker, ca 33 prosent på lagmannsrettsnivå. Høy
frifinnelsesprosent betyr ikke nødvendigvis at voldtektsmenn går fri. Ta
fornuften tilbake.