Åpent brev til påtaleansvarlig i Øst-Finmark politidistrikt

Åpent brev til påtaleansvarlig i Øst-Finnmark politidistrikt

Av Ole Texmo

14.11.07 må Per Borthen, en nær bekjent av meg gjennom vel 10 år, møte i Øst-Finnmark tingrett, tiltalt for å angivelig ha forulempet direktør Wilfred Bang ved NAVI, tidligere Trygdeetatens Innkrevingssentral. Bakgrunnen for denne skandalesaken er beskrevet i artikkelen ”Direktør Wilfred Bang, trygdeetaten, og påtalemyndighetens prioriteringer”:

http://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/wilfred_bang_trygdeetaten_pataleprior_131205.htm

Saken har vært utsatt flere ganger, en påkjenning i seg selv for en person som aldri har fått innsyn i hva han egentlig er tiltalt for, dvs hvilket bevismessig grunnlag tiltalen bygger på. Saken er formodentlig så dårlig fundert at man har valgt å utsette tiltalte for et umenneskelig press for på den måten å forsøke å fremskaffe et bilde av tiltalte som psykisk ustabil og utilregnelig. Måten NAV lokalt i Asker har vanskeliggjort situasjonen for Per Borthen, underbygger mistanken om at man vil bruke psykologerklæring/psykiatrisk erklæring til å diagnostisere ham som gal, sinnsyk, for ikke å nevne som paranoid konspirasjonsteoretiker.

Ikke for å skåne vedkommende for en belastende rettergang, men for at systemet skal ha en grunn til å ”mildne” den straffen et delvis korrumpert rettsapparat er dømt til å ilegge, skal direktør Wilfred Bangs prestisje forsvares, under henvisning til at tiltalte ikke kan regnes som ved sine fulle fem. Skal tiltalte betraktes som tilregnelig må man også se nærmere på bakgrunnen for straffesaken. Det er dette saken handler om; direktør Wilfred Bangs prestisje. Som om den kan reddes av å knekke en norsk barnefar mentalt, yrkesmessig, økonomisk og menneskelig. Systemets handlemåte er i grunnen ganske gjennomsiktlig: innrømmelse av feil skjer aldri, kun forskyvning og projisering av ansvar.

Dette åpne brevet har ett siktemål: Å oppfordre påtalemyndigheten til å trekke saken, slik at vi får avverget ikke bare en menneskelig tragedie, men også en skandalesak som ikke egner seg til noe annet enn å bringe justisvesenet i vanry, både hva angår påtalemyndighetenes prioriteringer og domstolenes tilrettelegging.

Per Borthen har takket være denne saken mistet omtrent alt et i utgangspunktet arbeidsført og oppegående menneske kan miste: Tiltalen førte til at sikkerhetsklarering forsvant sammen med jobb og arbeidsinntekt, trygdegrunnlag/rehabiliteringspenger har i ettertid vært under press. Han er også separert som en direkte følge av belastningene med å ha denne saken hengende over seg, og har kommet opp i et uføre i forhold til sine familiemedlemmer som i første rekke skyldes det mentale presset tiltalen har medført.

Per Borthen har mistet hus og hjem og familie. Men også samfunnet er blitt unødig belastet med ekstraarbeid og skattebetalernes penger brukes til å betale sykepenger, ca 300 000 kroner frem til dags dato (ultimo september 2007). Saksbehandlere og psykiatere jobber heller ikke gratis.

Å leve med usikkerheten knyttet til administrering, fremdrift og mulig utfall av straffesaken har ødelagt Per Borthens mulighet til å ha et noenlunde normalt liv. Straffesaken har også ødelagt NAVs muligheter til å behandle Per Borthens ulike saksforhold i forhold til bidrag og sykepenger/rehabilitering på en redelig måte.

Slike virkninger av en tvilsomt fundert sak kan ikke påtalemyndigheten lenger fraskrive seg ansvar for. Det er dere som har reist saken.

Jeg har kjent Per Borthen og hans saksforhold siden 1995. Bakgrunnen for Per Borthens sivilsaker om barnefordeling er en egen historie som delvis er beskrevet i vår artikkel ”Samværet som forsvant”: http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/Samv%E6ret050501.htm

Under sivilsaken i Asker og Bærum herredsrett i tiden 1996-1999 så vi hvordan det norske rettsapparatet fungerer. En statsadvokat ved Oslo statsadvokatembede, Pål S. Berg, ble konstituert som dommer for å administrere sivilsaken mens en straffesak på en annen kant av landet, en gjenopptakelsessak etter et justismord, var under oppseiling. Justismordsaken endte med frifinnelse posthumt for Atle Joar Hage. Per Borthens tilknytning til den saken er beskrevet i ”Samværet som forsvant”. Statsadvokat/kst dommer Pål S. Berg hadde kun èn oppgave: - Å administrere treneringen av sivilsaken mens straffesaken ble gjenopptatt for at systemet skulle ha ryggen fri uansett utfall.

I barnefordelingssaken ofret retten ikke bare partene og barna, men også tvistegjenstanden. Manglende respekt for lov og rett var gjennomført. Da vi oppdaget hvordan det norske rettsapparatet kunne tillate en statsadvokat å ha to roller samtidig, uten at vi noensinne fikk svar på våre henvendelser om grunnlaget for konstitueringen, mistet vi noen illusjoner om rettssikkerheten i landet vårt. Behandlingen Per Borthen har fått i den saken som nå står for tur henger ikke usannsynlig sammen med at Per Borthen har gjennomskuet og påvist uredeligheter i rettsnorge. Men saken henger også sammen med at Per Borthen har oppdaget en mulig svindel med norske bidragspliktiges penger i statlig regi.

Denne bakgrunnen er høyst relevant og beskrevet i artikkelen ”Direktør Wilfred Bang, trygdeetaten, og påtalemyndighetens prioriteringer”. For å snu forholdene på hodet har altså systemet funnet ut av man vil sjonglere på fakta og heller fremstille den som anmeldte myndighetene ved navngitte personer som strafferettslig ansvarlig for forhold han umulig kan ha begått mot direktør Wilfred Bang slik gjerningsbeskrivelsen angir. Dette vet dere, så jeg trenger ikke repetere disse momentene.

Dere kan neppe forvente at Per Borthen møter opp i retten den 14.11.07. Til det er han for svekket helsemessig. Jeg har kjent Per Borthen og hans saksforhold endel år, og sett hvordan hans liv gradvis har utviklet seg til omstendigheter som ikke er verdig i et land som innad og utad kaller seg retts- og velferdsstat. Det er i den sammenheng temmelig ironisk at han har måttet slite ekstra i forhold til NAV hvor nettopp Wilfred Bang har sin torpedofunksjon delvis for å dobbeltstraffe ofre for systemovergrep. Dere er formodentlig mer oppdatert på saksbehandlingen i NAVs ulike etater i saker som angår Per Borthen enn ham selv, slik dere sitter med hele kortstokken og nekter ham innsyn i sentrale saksdokumenter i straffesaken.

SEFO skal se på saken, dvs nektelsen av innsyn i straffesaksdokumenter når de får tid, formodentlig etter 14.11.07. I mellomtiden arbeider overlege Kirsti H. Oskarsson ved psykiatrisk poliklinikk i Asker for å stemple Per Borthen som sinnsyk, hun har allerede klar diagnose og utredning før behandling er påbegynt, behandling som er et vilkår for at Per Borthen skal få rehabiliteringspenger. Rehabilitering i forhold til en uverdig livssituasjon skapt av offentlige myndigheter. Behandling den delen av systemet neppe selv kan ha særlig tro på, all den tid diagnosen allerede er stilt og klienten betraktes som uhelbredelig paranoid.

Situasjonen er slik tilrettelagt at når Per Borthen fremstiller disse forholdene, stemples han ytterligere som paranoid, men uten at de tilgrunnliggende forholdene strengt tatt blir undersøkt. Grensene mellom hva som er årsak og hva som er virkning blir dermed vannet ut i velkjent retts- og forvaltningsuredelighetstradisjon. Systemets egne aktører tør neppe ta fatt i denne materien med uhildete grep. Men påtaleansvarlig i Øst-Finnmark skal allikevel få sjansen til å bruke vett og forstand.

Forelegget Per Borthen nektet å betale for noe han ikke hadde gjort var på 5000 kroner. Prisen for denne saken er langt større og de vesentligste belastningene for person og systemtillit kan ikke utmåles i penger. Derfor en siste oppfordring: Trekk saken nå før det går galt, også med den norske retts- og velferdsstaten. Direktør Wilfred Bangs prestisje står allikevel ikke til å redde. Han er dømt til å jobbe hardt for å oppfylle sine egne profetier om å gjøre bidragsfedre til sosialklienter når alt er tatt fra dem, jf Dagbladets toppoppslag 25.07.96. Se innlegget ”Overflødiggjøringens pris” i Finnmark Dagblad 03.12.01: http://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/overflodiggjoringenspris.htm

Denne saken har etter hvert mange navngitte systemaktører. Jeg antar at f.eks politiadvokat Jon Bertelsen ikke vil synes det er spesielt hyggelig om hans egne barn spør ham hvorfor han jobber med å ødelegge livet for norske barnefedre. Direktør Wilfred Bangs sjel står neppe til å redde. Hans uredeligheter i nærværende straffesak kan ikke dekkes over. Per Borthen kan umulig ha forulempet Wilfred Bang en lørdag (27.09.03) på jobb på en telefonlinje (privat!) som etter all sannsynlighet er hemmelig og ukjent. Daværende TI/nåværende NAVI hadde/har ikke kontortid på lørdag, de er vanskelige nok å få tak i ellers, noe forulempelse i arbeid og arbeidstid kan det derfor ikke være tale om. Og hvor er bombetrusselen det snakkes om dokumentert? Vil påtalemyndigheten betenke seg til dere har undersøkt om det i det hele tatt eksisterer en bombetrussel andre steder enn i NAV-folkenes hoder?

Fet den 27. september 2007

Hilsen Ole Texmo

PS: Jeg er selv såkalt bidragspliktig og vil selvsagt oppfatte etthvert forsøk på forverring av min situasjon med tvilsomt hjemlede innkrevingsstrategier i umiddelbar etterkant av publisering av dette brevet, som ren hevnaksjon fra NAVI v/direktør Wilfred Bang.

Kopier:

Per Borthen; Øst-Finnmark Tingrett; Advokat Per S. Johannesen; NAVI v/dir Wilfred Bang