Advokat ønsket ikke medieomtale

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

I Journalisten nr 12/2009, 14. august, uttaler advokat Marte Svarstad Brodtkorb seg om en mye omtalt sak, utløst av NRK Brennpunkt sin sending om barnebortføring 03.08.09. Markedsføring av sendingen startet en uke i forveien, med eksempler fra dokumentaren og øvrige innslag hvor advokat og klient trådte tydelig frem som svært bevisste aktører. NRK dokumentaren kommer ikke usannsynlig til å gå over i historien som noe av det mest skandaløse statskanalen har prestert. Vesentlig fordi man har bidratt til å kidnappe marokkanske barn med marokkansk statsborgerskap ut av Marokko og forårsaket en diplomatisk krise ingen ennå kjenenr rekkevidden av. Men også på grunn av den kildekritisk bevisstløse vinklingen omkring selve temaet barnebortføring – saksspesifikt og generelt omkring jurisdiksjon og relevante temaer som rettskraft og verneting.

I Journalisten uttaler advokat Brodtkorp seg om det hun mener ikke er en såkalt ”familiekonflikt”: ”Dette dreier seg om barn som har vært utsatt for massiv psykisk og fysisk vold over lengre tid. Til slutt var det fare for liv”. Ikke småtterier til forhåndsprosedering. Ingenting er dokumentert eller sannsynliggjort. Ukristisk gjengivelse av disse utsagnene er imidlertid ikke de verste i Journalistens dekning (Navn i nyhetene – spalte). Etter noen snille spørsmål hvor nødvergeretorikken kan underbygges og tilsynelatende hensyn legitimeres, kommer følgende utsagn: ”Det ble en stor mediesak fordi Skah gikk ut i marokkanske medier. Det førte til at norske medier ble tipset. Vi ante ikke at det ville brake løs som det gjorde, og ønsket heller ikke medieomtale”.

Advokaten og hennes klient ønsket altså ikke medieomtale, men har dog stilt opp som gjennomgangsfigurer og i annonseringen for et program med deres case som gjenstand for dramaturgi og vinkling, med tilhørende demoniserende utsagn om den annen part. Advokat Brodtkorps klient har benyttet sin posisjon gjennom mediene til å stille lite rosende diagnoser om faren, og om barnas forhold til deres far. Advokat og klient har gjennom NRK og etter hvert en ikke ubetydelig bredde av ukritiske norske medier stilt opp med en klar og bevisst medieprofil. Like forbannet kommer advokaten etterpå og sier at man ikke ønsker medieomtale. Hvor dum går det an å bli? Er det å vente at barnefaren, en ikke ukjent idrettskjendis, tar til motmæle mot demoniseringen og uttrykker frustrasjon over tapet av sine barn?

Jurister er eksperter i å snu saker og ting på hodet, men det får da være grenser. Ingen presumptivt oppegående norske medier har evnet å stille spørsmålet ved om barna virkelig ble bortført fra Norge i sin tid. Moren fulgte frivillig med far og barn til Marokko. I de norske rettsavgjørelsene som symptomatisk nok ikke er forkynt og rettskraftige til tross for UDs aktive rolle (hadde man andre ærender som f.eks å spane på mulighetene for å gjennomføre bortføringsaksjonen?), er barnas marokkanske statsborgerskap underslått. Moren har ensidig fått fortelle sin versjon. Uten et eneste kritisk spørsmål fra norske journalister. NRK har jobbet lenge med dokumentaren. Jeg ble kontaktet av NRK i februar og kjenner til at man hadde langt mer presentable og interessante case å velge i. Før eller senere må mediene rydde opp i egne rekker. Å starte med denne sakens presentasjon og vinklinger kan være et interessant studium.