Adresseavisens selvskryt

 
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

 
Kritisk journalistikk vår viktigste kapital” hevder Adresseavisen redaksjonelt i anledning avisens selvangivelse for 2010 (04.03.11). Avisen kan med fordel vise litt ydmykhet i forhold til enkelte oppslag hvor avisen umulig kan ha gjort hjemmeleksen og heller ikke har fulgt opp når det kommer innspill fra skolerte lesere med førstehåndskjennskap. Avisen hadde 20. og 22. november 2010 to store oppslag om ”foreldrefiendtlighetssyndromet” og barnefordeling. Tre prominente fagpersoner, barneombud Reidar Hjermann, psykologprofessor Frode Thuen og nyslått doktorpsykolog Knut Rønbeck, fikk uimotsagt propagandere sitt syn på konflikter mellom foreldrene og på forståelsen av fenomenet foreldrefiendtliggjøring (som er et mer presist uttrykk).

Dessverre har ikke Adresseavisens journalister sjekket om psykologene har noe å vise til som går an å etterprøve metodisk, empirisk eller teorietisk for den del. Spesielt ille er det for presentasjonen av Rønbeck som uten forbehold for representativitet og gyldighet av sine funn, hevder at 4 av 5 saker lar seg løse gjennom Rønbecks forsoningsmodell. Hans studie var begrenset til en tingrett (Indre Follo i Akershus), uten kontrollgrupper av noe slag: metodisk og empirisk verdiløs. Uten evidens men full av kliniske selvforsikringer. Avisen lar Rønbeck uttrykke sin kunnskapsforakt stilt overfor tilfeller av foreldrefiendtliggjøring: ”Uenighet om barna er ingen diagnose” avviser doktorpsykologen. Utsagn om umuligheten av å ”overføre barn til den andre forelderen” underbygges symptomatisk nok ikke .

Avisen fikk flere leserreaksjoner og tips om begrepsforståelse, referanser og vinklinger som kunne nyansert og korrigert oppslagene. Avisens medarbeidere var for så vidt vennlige, men tok ikke høyde for mangelfullt utført kildekritikk. Adresseavisen hadde også et stort oppslag 07.09.10 om barn som ”Dømmes til samvær med voldelige foreldre”. Tendensiøst og uten metodiske forbehold. Fagfolk fra barnevern og familievernkontorer brukes ofte som kilder, men media spør aldri hvilket faglig grunnlag de har for å uttale seg. Foreldrefiendtliggjøring og samværssabotasje rammer flest fedre. Kan det være derfor media og fagmiljøer tar så lett på oppgavene? Ekspertene Thuen, Hjermann og Rønbeck er alle menn, men som psykologer opplært i eneforeldertenkning, betrakter de fedre som annenrangs og utbyttbare foreldre. Adressa skriver 04.03.11 at avisen ”tar gjerne imot flere tilbakemeldinger”.


(Debattinnlegg på trykk i Adresseavisen 18.03.11)