Adresseavisens selvskryt
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg
”Kritisk journalistikk
vår viktigste kapital” hevder Adresseavisen redaksjonelt i anledning
avisens selvangivelse for 2010 (04.03.11). Avisen kan med fordel vise litt
ydmykhet i forhold til enkelte oppslag hvor avisen umulig kan ha gjort
hjemmeleksen og heller ikke har fulgt opp når det kommer innspill fra skolerte
lesere med førstehåndskjennskap. Avisen hadde 20. og 22. november 2010 to store
oppslag om ”foreldrefiendtlighetssyndromet”
og barnefordeling. Tre prominente fagpersoner, barneombud Reidar Hjermann,
psykologprofessor Frode Thuen og nyslått doktorpsykolog Knut Rønbeck, fikk
uimotsagt propagandere sitt syn på konflikter mellom foreldrene og på
forståelsen av fenomenet foreldrefiendtliggjøring (som er et mer presist
uttrykk).
Dessverre har ikke Adresseavisens journalister sjekket om
psykologene har noe å vise til som går an å etterprøve metodisk, empirisk eller
teorietisk for den del. Spesielt ille er det for presentasjonen av Rønbeck som
uten forbehold for representativitet og gyldighet av sine funn, hevder at 4 av
5 saker lar seg løse gjennom Rønbecks forsoningsmodell. Hans studie var
begrenset til en tingrett (Indre Follo i Akershus), uten kontrollgrupper av noe
slag: metodisk og empirisk verdiløs. Uten evidens men full av kliniske selvforsikringer.
Avisen lar Rønbeck uttrykke sin kunnskapsforakt stilt overfor tilfeller av foreldrefiendtliggjøring:
”Uenighet om barna er ingen diagnose”
avviser doktorpsykologen. Utsagn om umuligheten av å ”overføre barn til den andre forelderen” underbygges symptomatisk
nok ikke .
Avisen fikk flere leserreaksjoner og tips om
begrepsforståelse, referanser og vinklinger som kunne nyansert og korrigert oppslagene.
Avisens medarbeidere var for så vidt vennlige, men tok ikke høyde for
mangelfullt utført kildekritikk. Adresseavisen hadde også et stort oppslag
07.09.10 om barn som ”Dømmes til samvær
med voldelige foreldre”. Tendensiøst og uten metodiske forbehold. Fagfolk
fra barnevern og familievernkontorer brukes ofte som kilder, men media spør
aldri hvilket faglig grunnlag de har for å uttale seg. Foreldrefiendtliggjøring
og samværssabotasje rammer flest fedre. Kan det være derfor media og fagmiljøer
tar så lett på oppgavene? Ekspertene Thuen, Hjermann og Rønbeck er alle menn,
men som psykologer opplært i eneforeldertenkning, betrakter de fedre som
annenrangs og utbyttbare foreldre. Adressa skriver 04.03.11 at avisen ”tar gjerne imot flere tilbakemeldinger”.
(Debattinnlegg på trykk i Adresseavisen 18.03.11)