 |
|
| Siste oppdateringer / Stadig aktuelt |
Udokumenterte påstander (Bergens Tidende 29.04.14). Innlegg som imøtegår professor Trude Haugli og Grethe Nordhelles sviktende akademiske forutsetninger. Kortversjon av kronikken "Systemsvikt og usikkerhet" Barnefordeling og representativitet (NY 05.05.14) Myter om barnefordeling og foreldre som mer og mindre frivillig blir parter i slike tvister, er seiglivede. Enkelte fagpersoner med status misbruker sine privilegier som samfunnsytrere når de lar feilslutningene få fritt utløp. Professor Trude Haugli ved Universitetet i Tromsø har sammen med psykolog og advokat Grethe Nordhelle produsert noen temmelig grove insinuasjoner flere enn meg burde protestere mot. Dessverre fins det få oppegående norske medier som kan formidle systemkritikk, myteproduksjon derimot .. Jon Gangdal og nøytraliteten (februar 2014) Journalist og forfatter Jon Gangdal har skrevet bok om Øygard-saken og får beskyttelse for sine feilforutsetninger fra systemservile norske medier. Justismord og troverdighet (februar 2014) Om Øygard-saken, manglende juridisk logikk, og ensrettede medier. En merkelig juss (desember 2013) Kritikk av en konkret Høyesterettsdom som fratar far samvær med barnet tiltross for at man legger til grunn at overgrep ikke har funnet sted. Høyesterettsdommen av 23.10.13 er skandaløs og henger ikke på greipp, verken logisk eller juridisk. Den sakkyndige som retten lener seg på heter Katrin Koch, en ikke helt ukjent psykologversting tilhørende de innerste sirkler av beskyttet klinisk idioti. (Første halvdel av teksten ble publisert i Klassekampen 28.11.13) Uredelige forskere (november 2013) Presse og Media må kreve virtenskapelighet når forskere uttaler seg. I Adressa (trondhjem) og Avisa Nordland (bodø) er man ikke interessert i kritikk (les: undersøkelse) av forutsetningene til forskere som Kristin Skjørten og Kate Mevik . Nivå og etterettelighet blir deretter. Deres uttalelser om barnefordeling er strengt tatt skandaløse, og blir neppe mer nyanserte når mediene beskytter kunnskapsløsheten. Barnevernombudet (Aftenposten primo oktober 2013) Replikk til barneombud Anne Lindboe som ble provosert av min kronikk om "Barnefordelingens motsetninger" Barnefordelingens motsetninger (Aftenposten 25.09.13) Kronikk Fordoblet inkompetanse (Verdens Gang 13.10.13) Man kan ikke anvende et Pompel-og-Pilt - prinsipp i saker med overgrepspåstander. Det er ikke bedre med to sakkyndige, det er ille nok med en. De sakkyndige nok en gang (Verdens Gang 29.09.13) Kronikk Makt og forakt (Klassekampen 26.07.13) SVs Snorre Valen mener likestillingen ikke har gått for langt. Men har den egentlig kommet igang? Selvstendig opptjeningsrett for fedre er fremdeles gjenstand for fnysende forakt hos de radikale. Dommer Bertelsen som martyr (juni 2013) En forkortet utgave av denne kronikken om skjebnen til tingrettsdommer Tor Holger Bertelsen ble antatt og klargjort for publisering i Bergens Tidende. Så kom kontrabeskjeden, først med henvisning til "omprioriteringer", deretter med begrunnelse "av hensyn til Bertelsens barn". Barna er vel nå voksne får en tro. Ingen medier har hittil lagt begrensnigner på omtale av sak og person "av hensyn til barna". Hvor store er mørketallene? (Aftenposten 06.05.13) Når skal medier og myndigheter begynne å stille kritiske spørsmål til påberobelse av alltid store mørketall? |
|
KRITIKK Fag og metode, akademiske feilforutsetninger, bruk av sakkyndige, Follo-modellen, kvalitetssikring, jussen som problem, litteratur og samfunn. Barnevernets ideologi og kunnskapssvikt. Begrunnet kritikk av navngitte fagfolk (Frode Thuen, Knut Rønbeck, Grethe Nordhelle, Reidar Hjermann), førsteamanuensis Inge Kvaran, , leder av Domstolsadministrasjonen Tor Langbach, m.fl.) med referanse til konkrete utsagn og prosjekter - spesielt og generelt. |
|
Sakkyndige som problem (Dagbladet 18.07.13) Psykologer uten grenser. Foreldre som påberoper seg elementære forbruker rettigheter og etterspør kvalitetssikring og metode, blir stemplet som "truende" av inkompetente sakkyndige. Med rettens velsignelse. Rettens horer og halliker (februar 2013) Bruk av sakkyndige er problemet, ikke løsningen. Manglende kvalitetssikring og metode er bransjens ansvar og klientsamfunnets fortvilelse. Behov for kvalitetssikring av sakkyndige psykologer (april 2013) Når Psykologforeningen vil beskytte sine medlemmer mot kritikk, heter det fra sjefsredaktør Bjørnar Olsen i Tidsskriftet: "Vi takker for innlegget men kan dessverre ikke gå videre med det". Ikke merkelig hvordan og hvorfor norske psykologer ikke skaffer seg begreper om hva de holder på med. Kvalitetssikring og tilbakemeldinger er fremdeles fremmedord. Kunnskapssvikt satt i system (Klassekampen 20.11.12) Lovforarbeider utarbeides ikke på seriøst vitenskapelig vis. Ligger det en plan bak? Eller er det simpelt hen dårlig håndverk? Barske teikn (Dag og Tid 17.08.12) Hittil har rettspsykiatrien fytt mykje tyn i terrorsaka. Vil det same skje med jussen når den vert openberra? Er tvilen om utilreknelegheit skapt på tvilsamt grunnlag, er det tilnærma umogleg å bli kvitt han, nett som konflikt skapt av strategiske grunnar blir det eigentlege. Barneombudet og de krenkede (juli 2012) Avtroppende barneombud Reidar Hjermann vil gå over i historien over de fagpersonene som har sviktet flest barn. Hans totale forakt for de som rammes av systemtilrettelagt samværssabotasje er blitt et varemerke. Farlige foreldre eller farlige fagfolk? (Adresseavisen 21.11.09) Barneombud Reidar Hjermann bekymrer seg for foreldre som skyver barna foran seg. Kan hende burde han se nærmere på sitt eget embede og hva hans fagfeller psykologene driver med når de fokuserer "rettssikkerhet for barn" og lignende diskurser. Myten om den forlatte mann (Adresseavisen 01.11.10) Når menn går, kalles det svik; når kvinner går kalles det frigjøring. Det fins menn som tar initiativ til samlivsbrudd. Hvordan blir disse møtt av fagmiljøer og system? Fins det en eneste sosiolog eller psykolog som kan tenke alternativt om dynamikken i barnefordelingssaker utfra forestillinger om menn som går? Historieløst om fedreomsorg (Verdens Gang 03.11.10) Sosialantropolog Runar Døving har utrolig slette kunnskaper om forholdet mellom betingelser for fedreomsorg og lov og rett. Han støtter seg feilaktig på en studie av sosiolog Knut Oftung, en studie han neppe kan ha undersøkt metodeforutsetningene for. Er Hanne Kristine Rohde synsk? (mars 2012) Politiinspektør Hanne Kristine Rohde er blitt en medieyndling, også privat. Da passer hun på å presisere sin status når hun uttaler seg om det som ligger utenfor det politimessige. I rollen som politijurist konkurrerer hun med Snåsamannen om å være mest synsk. Utover enkeltsaken (februar 2012) Nina Witoszeks kronikk i Aftenposten om "godhetens tyranni" er velskrevet og pointert, men gir med sin referanse til kun enkeltsaken barnevernets lakeier for lett spill. Man kan mistenke Aftenposten for å ville svekke Witoszeks kritikk mot barnevernets stalinisme. Barnevern og kvalitetssikring (Klassekampen 23.12.10) Barnevernet har aldri evnet å begrepsbestemme kvalitetssikring, eller kvalitetskontroll for den del. Alt flyter. Barnesakkyndig kommisjon som hvitvasker sakkyndigoppdragene for barnevernet er en dårlig vits. Landet der mørke tall gror (mai 2011) Hvor mange volds- og overgrepsutsatte er det mulig å skjule i et lite land som Norge? Hvor mange omsorgssviktede barn må vi utdanne enda flere barnevernansatte for å oppdage? (Denne kronikken ble sendt inn til Dagsavisens konkurranse "Norske selvbilder") Jussen og totaliteten (Dag og Tid 10.06.11) Ein skal ikkje pirka mykje borti jussen og juristane før piggane deira vender ut. Professor Jens Øyrehagen Sunde (Dag og Tid 27.05.11) verkar fornærma over at nokon kan meine at jussen ikkje alltid heng på greip. Jussen og meiningsløysa (Dag og Tid 20.05.11) Kor mykje meining gjer no eigentleg juridisk-rettslege uttrykk som "gjeldande rett" og "samla vurdering"? For lekfolket og for lovfolket sjølve. Tvungen bevisvurdering let til å vere eit trugsmål mot ideologiske førestelningar hos juristane. På høgste plan. Jussen som problem (Dag og Tid 08.04.11) Kor godt skolerte og førebudde er juristar når dei skal presentere sitt fag og forsvare sin stand? Kva veit og kan juristar om metodisk prøving og etterprøving? Omtale av ein fersk justismordsak. Bevis og begrunnelse (januar 2010) Rettssikkerhet er for alvorlig til å overlates til jurister alene. Men ingen riksmedier later til å tørre å åpne de demokratiske kanalene slike at juristenes håpløse oppheng på den frie bevisbedømmelse kan utfordres. Jussen og begrunnelseskravene (jan. 2007) Debatten om juryordningen og fravær av begunnelseskrav må nå utvides til å omfatte selve den "frie bevisbedømmelse" hvor vekting ikke underkastes krav til kvalifisering. I en moderne rettsstat (Verdens Gang 12.02.11) Tor Langbach hos Domstolsadministrasjonen forsikrer oss stadig vekk om at rettsapparatet er fullkomment. Han unnlater å nevne at to-instans behandling er illusorisk, og at dommerklageordningen er en vits. Langversjonen av det forkortede innlegget. Vilkår for samarbeid (november 2008) "Vi har et stort tilbud av anerkjente psykologer med høy integritet" hevdet tingrettsdommer Erling Agder på NRK Puls 24.11.08. Slike utsagn som ikke kan belegges blir beskyttet av toneangivende medier som sjelden eller aldri tør nærme seg diskusjonen om vilkår for samarbeid om barna etter skilsmisse. Kunnskapsløshet satt i system (august 2010) Tor Langbach ved Domstolsadministrasjonen tror foreldre setter i gang barnefordelingssaker fordi domtolene er så vennlige og sensitive. Hvor dum går det an å bli, eller hvor dumme tror man foreldrepartene er? Media beskytter enfoldigheten og fagfolkenes vrangforestillinger. Manipulasjon og barnefordeling (VG 15.12.09) Innlegg publisert som "Hvem saboterer?". Hvem stiller sprøsmål ved ekspertstatusen til advokat og psykolog Grethe Nordhelle? Kan vi stole på at fagfolkene (jurister og psykologer) virkelig evner å gjennomskue manipulerende foreldre. Og hva med de manipulerende fagfolkene i roller som tragedieparasitter? Mer enn foreldrekonflikt (Aftenposten 26.05.08) Publisert som "Foreldre ses ikke som likeverdige". Imøtegåelse av psykolog og jurist Grethe Nordhelle, samt tilknytningsteori basert på eneforeldertenkning. Barnevernets bekymringer (Adresseavisen 15.09.08) Fagfolk som parasiterer på myndighetenes omsorgssvikthysteri begår stadige feilslutninger. Angiversamfunnets forutsetninger viser hvor systemfeilene sitter. Førsteamanuensis Inge Kvaran rides again. Med klinisk blikk (desember 2011) Reaksjonene på den sakkyndige rapporten om psyken til Anders Behring Breivik har rast en stund. Verken fagfolkene eller mediene synes vesentlig opptatt av metodespørsmål. Hittil har ingen truffet mht hva som skal forståes med "kvalitetssikring". Problemer forbundet med overdreven tro på klinisk intuisjon blir sjelden fokusert i mainstreammediene. Sakkyndighet som systemfeil (januar 2011) For å kunne gå kritisk til verks må man ha visse begreper om metode. Kvalitetssikring handler om automatisk og systematisk feilkildesøk. Bruk av sakkyndige (mars 2008) Valla - Yssen saken er tvilsom på flere måter. Måten Fougner-utvalget brukte sakkyndige til å underbygge konklusjonen er klassisk. Likeledes fravær av kvalitetssikring og metode. Kvalitetssikring av sakkyndige (Nordlys 02.01.09) Hvilke momenter bør presiseres i en oppdragsbeskrivelse? Utglidning av sakkyndigrollen gjør det vanskeligere for alle parter, de profesjonelle aktører på formelle nivåer inkludert. (NB: dette skrivet viser seg å ha praktisk anvendelse i saker for retten!) Vitnepsykologi i praksis (Klassekampen 27.10.10) Statsadvokat Olav Helge Thue kan mistenkes for å ha visst hvor svakt tiltalen i en konkret straffesak var fundert. Og at han derfor måtte avskjære fornærmede nå hun motsa inntrykket skapt. Usammenhengendeog inkonsistente foklaringer er ikke nødvendigvis symptomer på mishandling. Hvilken
troverdighet? (2001) Om fagfolkenes eneforelderdogme og utbyttbarhetstese, med relevans til hvordan og hvorfor foreldreressurser skyves ut av barnas liv. Avslutningsvis om fordeler ved kognitiv psykologi. Undersøkelser viser (Adresseavisen 29.04.08) Går man først mediaprofilerte fagfolk etter i sømmene, kan det raskt vise seg at de bløffer. Denne gangen ble førsteamanuensis Inge Kvaran ved Høyskolen i Trøndelag tatt med skjørtet på anklene etter påvisning av kjønnsrollefordommer og sviktende kunnskaper om empiriske studier som undergraver hans fordommer. Kvarans veileder heter Kari Moxnes. Strategier til stryk (Nordlys 04.09.08) Bruk av sakkyndige i ny rolle har ikke ført til konfliktdemping. Psykologenes forklaringer til den dramatiske økningen i antall barnefordelingssaker er ikke egnet til å øke tilliten til denne faggruppen. Men advarselen mot å presse frem forlik kan forsåvidt være riktig. Beretningen
om en varslet suksess (juli
2005) Follo-modellen er utarbeidet av psykolog Knut Rønbeck. Uten offentlig debatt, verken i media eller fagtidskrifter, fremstilles den tvilsomme ordningen som hovedregel i barneloven. Men nå erkjenner psykologer som Katrin Koch og Grethe Nordhelle at ordningen ikke fungerer så bra (Rett på sak nr 2 - 2008) Fiksjon og virkelighet (juli 2006) Liv og lære. Hva forteller det om samfunnet når de ubehagelige sannhetene må formidles i romanform? Psykiater
bli ved din divan (Dagbladet
17.06.06) Den
svakes rett (juli
2006) It cant happen here - part II: Debattinnlegg i forlengelsen av "psykiatri vs litteratur" (Dagbladets status etter at debatten ble avsluttet var 5 innlegg for og 2 imot psykiatrenes selvforsikrende babble) Kritisk blikk på Follo-modellen (oktober 2008) Selvmotsigelser og feilforutsetninger er det mange av hos psykolog Knut Rønbeck. At det er blitt doktorgrad av dette vitner om fag i forfall, uten krav til vitenskapelighet. Psykolog Knut Rønbeck, sakkyndigheten og rettssikkerheten (feb. 2005) Stipendiat Knut Rønbeck sitt prosjekt om Follo-modellen har hittil kostet samfunnet flere millioner i lønnsutgifter. Tvang til forlik har også kostet mye i form av prestisje for retten, der foreldre og barn har fått betale. Egner Follo-modellen seg for barnevernsaker? (oktober 2008) Trygg på at doktorgraden var i havn, tiltross for påviselige metodefeil også påpekt av 1.opponenten, vil psykolog Rønbeck overføre sine erfaringer til internasjonal fredsforskning <sic>. 2.opponenten forskutterte i kjent stil post.doc prosjekter for anvendelse på barnevernsaker. Eier disse fagfolkene ingen skam? Eller akademisk selvfølelse idetminste? Hvem kan konkurrere med kongens tårer? (mars 2009) Marianne Borgen hos Redd Barna går langt over streken når hun skal propagandere kamapanjen for flere bekymringsmeldinger til barnevernet. Enkelte medier er kildekritikkløse inntil det selvutslettende. Aftenpostens journalist Randi Kvåle Iversen bør nå granskes av pressens eget forbund etter flere tvilsomme og systemservile oppslag. Feilkilder i fleng (juni 2009) Angrepene på samværsretten fortsetter med vidløftige påstander om "barn som tvinges til samvær med voldelige fedre". Men ingen medier sjekker om kildene gir belegg. Forskere som lar seg bruke til propagandaformål bør outes. Angiversamfunnet (november 2008) Det fins ingen metodisk etterprøving av bekymringsmeldinger; ingen forskning på i hvilken grad meldinger verifiseres i rett og forvaltning gjennom f.eks bevisføring. Barnestatsråd Anniken Huitfeldt er synsk og vil ha flere til å melde fra om påstått omsorgssvikt. Det biologiske prinsipp (februar 2009) Fremtredende barnevernforskere går kraftig imot hva de hevder er prioritering av "det biologiske prinsipp" på bekostning av barns omsorgsbehov. Sannheten er vel heller at biologisk foreldreskap aldri har stått svakere, nå heter det ikke mor og far lenger, men "omsorgsperson". Barnevernets ideologer (Adresseavisen 20.11.08) Førsteamanuensis Inge Kvaran ved Høyskolen i Trøndelag forsøker seg stadig. På tide å bringe tilfellet Kvaran inn for forsknings-etisk komite for misbruk av akademisk status. Keiserens nye havrepassere (aug. 2006) Myndighetene og fagmiljøene har ennå ikke evnet å begrepsbestemme innholdet i "kvalitetssikringen" av sakkyndige oppdrag for barnevernet. Rettssikkerheten settes ytterligere på spill. (Ny aktualitet ifm forslag om opprettelse av barnesakkyndig kommisjon, jf ot.prp nr 68 (2007-08)) Nyutnevnt leder (nov 2009) An-Magritt Aanonsen. Når psykologer benekter (mars 2009) Norske psykologer nekter fortsatt å anerkjenne gjensidig fullverdig status for begge foreldre. Særlig fedre betraktes som sekundær og utbyttbar ressurs. Slike forestillinger er inngrodde også blant yngre psykologer som hos Alternativ til Vold (ATV). Med legitimert støtte fra BLD benektes offisielt forekomsten av foreldrefiendtliggjøring, samværssabo og falske overgrepsbeskyldninger. ATVs psykologer markedsfører seg som fremtidens sakkyndige. Hvor var professor
Frode Thuen? (2002) Når skal professor Frode Thuen innse sine faglige begrensninger og sine kjønnsfordommer? (senest på NRKradio 02.06.10 synser han i vei uten vitenskapelig grunnlag om barnefordelingsaker. Thuen hevder at av de foreldrene som ikke inngår forlik er det en stor andel av foreldre med personlighetsfortyrrelser (jf NRKs egen heading for oppslaget). Hvor er belegget? Samtidig sier han at flere fedre i omsorgsposisjon fører til flere saker) Trine på trynet (februar
2006) I denne dobbeltkronikken er påpekt utredningssvikt for to vesentlige lovendringer: om høring av barn og om bruk av sakkyndige. Myndighetene bløffer stadig med påståtte forskningsfunn. Men satsningen på at ingen sjekker kildene, kan slå tilbake på troverdigheten til myndigheter og påberopte fagfolk. Artikkelen
som forsvant (januar 2006) Makt, dekonstruksjon og dedifferensiering (Minerva nr. 3 - 2002) Om forholdet mellom makt, omsorg, kunnskap og kjønn (NB: kun for intellektuelle) En
barnefars
møte med "psykologisk kompetanse" (Impuls
nr. 3, 1997) (Klassiker) Innen kjønnsforskningen vannes ut skiller mellom Natur og Kultur; mellom Forklaring og Forståelse, mellom likheter og forskjeller. Med likekjønnede foreldreskap utviskes også verdien av mor og fars forskjellighet. Barn blir instrumenter i kjønnspolitikken, også når kvinner skal sikres bedre tilknytning til arbeidsmarkedet. Kunnskapsløshet over alle grenser (aug 2005) Forsker Kristin Skjørten sier at spørsmålet om hvem barnelovsysemet tjener, representerer "et kunnskapsløst rom". Det har hun forsåvidt noe rett i. En kunnskapsløshet kvinner og mødre tjener godt på. Sammen med fagfolk som unndrar seg metodisk prøving for sine "funn". Hvilken kunnskap? (oktober 2007). 60 år med sosialdemokrati og 30 år med statsfeminisme har begynt å gi resultater. Kan vi leve med riksadvokaten? (september 2008) |
Åpen rett (mai 2008) Er domstolen moden for åpenhet? Er media klare for åpen kritikk av domstolssystemets selvforsikringer. Selvforsikringer på høyt nivå (oktober 2009) "Norske domstoler og norske dommere er uavhengige. Det er antagelig ikke noe vi dommere finner viktigere enn å stå opp for vår uavhengighet". (lagdommer Nils Asbjørn Engstad). Høy, høyere, høyest: foreløpig topp er denne fra Høyesterettsjustitiarius Tore Schei: "Høyesteretts dommere er rekruttert blant de beste jurister". Dommerne
og habiliteten (jan.
2007) En
uverdig prosess (mars
2007) |
|
SABOFF Samværssabotasje, barnebortføring, overgrepspåstander og foreldrefiendtliggjøring. "Anne Cecilie Hopstock - saken" , "Bjugnsaken" |
En påstått incestsak (mai 2012) Mistanken mot barnefaren var avkreftet i alle ledd - sivilt og straffesaksmessig. Like fullt anså Inga Marte Thorkildsen seg berettiget til å gi ny næring til falske beskyldninger. Denne politikerflausen må ikke dekkes over av mediene. Tvertom må fokus nå rettes mot bruk av tvilsomt motiverte beskyldninger om overgrep mot kvinner og barn. Voldtekt av rettsstaten (Klassekampen 23.09.10) Hvordan kan politiinspektør Hanne Kristine Rohde få seg til å si "at en voldtektssak ender med frifinnelse eller henleggelse betyr ikke at kvinnen ikke blir trodd" ? Er hun klar over hvilke signaler hun sender ut? Til påståtte ofre, og til mistenkeliggjorte og frifunnede menn. Har økningen av kvinnelige jurister i ledende posisjoner i politi og rett gått på bekostning av rettssikkerheten? Faren for retraumatisering (januar 2010) Tilbakeføring etter barnebortføring er kun aktuelt når og hvis tilbakeføreren har lov og rett på sin side. Det skapes ofte et innrykk av at det er ille nok at barnet er bortført en gang, om det ikke skal utsettes for nye traumer. Tankegangen (status quo) er langt fra konsekvent. Voldtekt, påstander og dokumentasjon (Klassekampen 30.09.10) Svar på Anne-Karin Nygård (Norske Kvinners Sanitetsforening) motinnlegg til mitt innlegg av 23.09.10 (Voldtekt av rettsstaten). Politiet er ingenlunde ukjent med falske påstander. Hvitvask av barnebortføring (juli 2011) En forelder som får barnet sitt kidnappet ut av landet kan ikke regne med at sivilsak om barnefordeling vil løse problemene, verken på den ene eller andre måten. Tvertimot kan tilsynelatende enighet ved press til forlik være en strategi fra myndighetene for å manipulere statistikkene slik at færre saker blir regnet som barnebortføringssaker. Problemene for partene stopper imidlertid ikke der. Myndighetene driver bevisst juks for å skjule systemfeil. Påstander om vold i barnefordelingssaker (august 2008) Alternativ til Vold (ATV) har på bestilling fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) utarbeidet et informasjonshefte hvor foreldrefiendtliggjøringssyndromet (PAS) fremstilles som "myte og stereotypi". I praksis bidrar ATV med å spre falske beskyldninger om vold og omsorgssvikt. Som grunnlag for eksludering av den ene forelderen. Sanksjoner mot selvtekter (VG 30.09.09) Kronikken tar opp kjernespørsmål i grenselandet mellom barnelov og straffelov. Regjeringen vil ikke gjøre noe med de reelle problemene. I Aftenposten 08.04.09 signaliserer statsråd Anniken Huitfeldt at barn ikke skal hentes med tvang. I sitt regnskap underslår statsråden hvilke negative følger det får for barn å bli usaklig nektet kontakt med den andre forelderen. Fortsatt fritt frem for samværssabotasje (Aftenposten 30.06.09) Anniken Huitfeldt vil ikke hente barn med tvang etter samværssabotasje. Hvordan tenker hun seg at problemstillingene skal avveies? Rettslig og politisk. (Justisminister Knut Storberget har ved flere anledninger uttalt at han vil gjøre det lettere å nekte samvær ved å senke beviskravene ved påstander om vold og overgrep.) Samvær - skulk og sabotasje (2002) Med forbehold for endrede paragrafnummerhenvisninger (samvær) etter lovrevisjon, er denne kronikken fremdeles like aktuell. Dessverre. Et allerede innarbeidet prinsipp (Dagsavisen 18.09.08) Publisert som "Barneombudet og skyldspørsmål". Barneombudets jurist Knut Haanes kan neppe være skolert om uskyldspresumpsjonens status slik han uttrykker seg. Eller uttrykker han seg bevisst uriktig for å underbygge en ideologisk holdning ? Tendensiøst om incestfrifinnelser (mars 2009) Nyere medisinske funn om barns underliv gir større variasjonsbredde for normaltilfeller. Slike funn verken bekrefer eller avkrefter misbruk. "Æ forstår ikkje dettan" sier NRK Brennpunkts Ane Høyem. Men selvsagt forstår hun hvordan hun skal misbruke tvilen til å stemple de nå frifunnede fedrene som overgripere, og barna som fortsatte ofre. At barna ikke ble trodd (juli 2010) Tror Dagsavisens journalist Nina Johnsrud og barneombud Reidar Hjermann fremdeles at Ulf Hammern fra Bjugn var skyldig: "at barna ikke ble trodd" ? Bjugn-traumet slår stadig ned i norske medier og fagmiljøer. Bjugn-effekten
(aug.
2006) Om ulike nivåer i en av norgeshistoreins største skandalesaker. Mye prestisje står på spill. Ulf Hammern vant sin sak mot Norge i EMD om brudd på "uskyldspresumpsjonen" (EMK artikkel 6.2) Medeas hevn (august 2007) Barn som våpen og pressmiddel. Visse temaer er ennå tabu. Også falske volds- og overgrepspåstander, oftest i kombinasjon med samværssabotasje. Frykten for fedrene (Bergens Tidende 26.08.08) Fiendebildet av påstått voldelige menn og fedre er delvis skapt av feminister og fagfolk som ikke evner å forholde seg til fedre som betrakter seg selv som fullverdige foreldre for barna. Et langt og vanskelig ord (oktober 07) Om metodisk påvisning av typer av foreldrefiendtliggjøring med referanse til Bone & Walsh (1999) kriterier for identifisering av PAS (Parental Alienation Syndrome). Samvær under press (Aftenposten 22.10.07). Manglende sanksjoner mot samværssabotasje og andre strukturfeil i barnelovsystemet. Samværsretten utsettes for stadige forsøk på svekkelse. Konsekvensene er katastrofale både for de enkelte berørte og for tilliten til systemet. Eneforeldersystemet spiller foreldrene ut mot hverandre. De profesjonelle aktørene lever av konfliktene. Myndighetene gjør ingenting. Foreldrefientliggjøringsyndromet (PAS) (2002) Kronikk med referanse til standardverker og symptombildebeskrivelse. Fornyet aktualitet ifm påstander fra Alternativ til Vold (ATV) om at PAS er en myte. ATVs fremstilling er en bestilling fra BLD om "Påstander om vold i barnefordelingssaker" Systemkritikk eller sosialpornografi (oktober 2011) Dokumentarer om bortføring av barn over landekrensene later til å være en vanskelig genre. TV2 sendte en doku 05.10.11 vi ikke blir klokere av, dårlig journalistisk håndverk i kombinasjon med systemservilitet kanskje? I kjølvannet av en seiltur (VG 26.02.10) Skah-barna hevder kommandosoldatene som førte dem ut av Marokko er "superkule" og har blitt "en ny familie". I løpet av en seiltur over Gibraltarstredet? Eller i forlengelsen, i en utvidet rolle som livvakter? Var det i såfall fortsatt ubetalt ferie for soldatene? Eller er det klarert og lønnet fra høyeste regjeringshold? Ensidig og misvisende om barnebortføring (juli 2011) Verstingelandene er ikke land fra Midtøsten slik norske medier stadig skaper inntrykk av. Det er også flere mødre enn fedre som kidnapper barna sine vekk fra den andre forelderen. Likevel durer medier som systemservile Dagsavisen med journalist Nina Johnsrud i spissen i vei langt over grensen for rasisme og hva som er kildemessig etterrettelig. Uetterrettelige påstander om vold (Klassekampen 15.06.09) Feminist Hannah Helseth viser til forsker Kristin Skjørten, men ingen av dem later til å forstå hvordan påstander om vold fungerer i barnefordelingssaker. Eller hvordan empiri etableres. Politiadvokat Gro Haukenes Nygaard, barnebortføringsloven og politiloven (sept 2005) Det kan være interessant å se om juristene er oppdaterte på sine egne lover. Politijurister er ikke alltid på høyden, begår de opplagte feil som å overse Haagkonvensjonen og andre lover inkorporert i norsk rett, retter de ikke nødvendigvis opp feilene. Snarere tvertimot. Barnebortføring på norsk (Juli 2007) Justisdepartementet melder at 80 % av barnebortføringen begås av mødre. Den høye prosentandelen blir forsøkt bortforklart. Også begrepsbruken tilslører. Psykolog Frode Thuen svarer som vanlig villig vekk på spørsmål som ligger utenfor hans kompetansefelt. Kidnapping av egne barn (august 2008) Hvorfor vil ikke myndighetene sanksjonere selvtekter? Om sammenhenger i systemfeil på nasjonalt og internasjonalt nivå. Barnebortføring er for noen svært lønnsomt, men praksis virker demoraliserende. På alle parter. Barnebortføring som systemfeil (2001) Sist gang NRK Brennpunkt laget dokumentar om barnebortføring gikk det ikke bra. Fremdeles tones systemfeilene ned til fordel for subjektiv opplevelse og actionpreget reportasje. Den nye NRK-dokumentaren som ble vist 03.08.09 var ikke interessert i systemfeil. Man undres om NRK evner å lære av det de driver med i årenes løp. NRKs dekning av barnelov og barnebortføringsspørsmål er mildest talt pinlig. Demoniseringen av Khalid Skah (Klassekampen 14.08.09) Publisert som "Hvem bortførte barna?". Myndighetene liker ikke økningen i antall barnebortføringer. Verstingelandene er ikke Marokko, Tunis og Tyrkia, men derimot land som Sverige og Tyskland med sosialdemokratisk syn på omsorgsregimer, kvinner og barn. 80 % av bortføringene begås av mødre. Beretningen om en varslet krise (august 2009) Ingen av de mest toneangivende mediene tør å gi stemme til alternative måter å fremstille en mye omtalt barnebortføringssak. Publikum kan fremdeles være relativt uvitende om både juridiske nivåer og om UDs rolle og mangel på etiquette. Mye tyder på at NRK og UD har snudd saken på hodet. Advokat ønsket ikke medieomtale (Journalisten 28.08.09) Advokat Marte Svarstad Brodtkorb bruker media aktivt for å markedsføre "Anne Cecilie Hopstock - saken". Når motparten tar til motmæle, hevder hun imidlertid at hun ikke ønsker medieomtale. Hvordan henger dette sammen? Barnebortføring over sjø og land (juli 2009) Khalid Skah saken har gått av hengslene takket være norske myndigheter og toneangivende mediers enøyde fremstillinger. UD og NRK har in collaboration formodentlig gjort seg skyldig i medvirkning til barnebortføring fra Marokko til Norge. Kunnskapen om relevante juridisk-rettslige nivåer er fraværende. Saken har utviklet seg til en diplomatisk krise. Skah-sakens motsigelser (VG 08.02.10) Anne Cecilie Hopstock og hennes advokat Marte Svarstad Brodtkorb påstår fremdeles at de ikke ønsket medieoppmerksomhet. Med media som mikrofonstativ. Dette er ikke den eneste motsigelsen i Skah-saken. Hopstock og advokaten svarer i VG 15.02.10. |
|
Hvordan virker Haag-konvensjonen? (februar 2009) Foreldre som har fått sine barn bortført over landegrensene melder at politiet ikke vil ta imot anmeldelser. Fagfolk hevder at Haagkonvensjonen som regulerer krav om tilbakelevering fungerer godt. Politiet nekter også å ta imot anmeldelser for omsorgsunndragelse etter strl § 216. En fersk doktorgradskandidat hevder at vold og overgrep øker antall saker hvor unntaksreglene om tilbakelevering må anvendes. Hvordan henger dette sammen? Preventiv virkning mot hva? (Dagsavisen 11.08.10) Regjeringen gir inntrykk av at Haagkonvensjonen (av 1980) virker i praksis, men vesentlig kunnskap utvikles ikke, eller den blir underslått. På området barnebortføring er det om å gjøre å holde tallene nede, ulikt andre områder. Hvorfor? Uriktig om tilbakeføring (mars 2009) Advokat og stipendiat Torunn Elise Kvisberg uttaler seg enten bevisst eller ubevisst uriktig om vilkår for at barn ikke bør tilbakeføres etter ulovlige barnebortføringer. Hva er verst? At fagfolk juger eller ikke duger? Media beskytter som vanlig uredelighetene. Ufullstendig om barnebortføring (april 2009) Er det Aftenpostens profil å la statsinstitusjoner med rikelige ressurser få etterprosedere og hovere overfor klagere som forgjeves opponerer mot umenneskelig system? Ødelagte liv brukes instrumentelt for å lage sosialpornografi. Kritkk av systembetingelser tones ned. |
| Kjønn Mannsrolle, pappaperm og fedresak; Likestillingsideologi og statsfeminisme; Mørketallsmagi, familievolds- og overgrepshysteri; Æresdrap, familietragedier, feminisme- og mediekritikk; Kjønnsforskning a go go .. Post 22/7 .. |
En kvinnes motiver (desember 2012) Å ta fra kvinner ansvar for egne handlinger har vært en av statsfeminismens viktigste oppgaver. Roger Ingebrigtsen blir i den dresserte norske medieoffentligehten selvfølgelig skurk og "jenta" offer. Intet om at også kvinner kan tenkes å bruke komparative fordeler for egen vinning. Boken som forsvant (desember 2012) Faren til Anders Behring Breivik ville utgi bok, men forlaget sa nei. Førsteamanuensis i journalistikk Paul Bjerke mener faren ikke har noe interessant å komme med da han ikke har hatt så mye kontakt med ABB. Motsatt alle mediesynserne som har gjort seg interessante med udiskutable bokutgivelser? When will we ever learn. Alt handler om far (Bergens Tidende 6.10.12) En ny bok om barndommen til Anders Behring Breivik vekker debatt. Hvor mye handler om mor, men hvor egentlig "alt handler om far". Om fraværet av far. En stødig dame (november 2012) Vågå-saken skal opp til doms. Media velger side for den svake part, velger bort tvilen og fritar seg for ansvaret for en balansert fremstilling av sakens akter. Til slutt er det opp til dommeren Torunn Kvisberg. "Hun virker som en stødig dame" i følge Dagbladets Anne Marte Blindheim. En annen debatt? (september 2012) Hvorfor kan ikke temaer som samværssabotasje og falske anklager taes opp "blant alle de vanskelige aspektene i barnefordelingssaker" slik Janniche Brustad hevder i Dagsavisen? Legitim feminismekritikk (september 2012) Hvem mediene utser til å representere feminismekritikk avhenger av hvor ufarlige de er. Jo mindre konkret, jo lettere kommer "kritikken" på. Media og justismordene (august 2012) Er norske journalister for dumme og late til å sette seg inn i mer komplekse saker? Eller handler det kun om at media vil ta æren selv for avsløringer når de velger å ignorere tilført kunnskap og tips. Forhåndsdømmingen derimot. Uklar adresse (Klassekampen 23.08.12) Feminist Malin Lenita Vik hevder at feminismekritikken er vag, at påstander om feminisering ikke kan konkretisering. Men hvem sikter hun til? Kan hun selv konkretisere? Hva er antifeminisme ? (august 2012) Kan man ta sjansen på å grunnlegge en kritikk av feminismens skyggesider uten samtidig å risikere å bli stemplet som kvinnehater og høyreekstremist. Så lenge kommentator og debattredaktør Marte Michelet ruler i Dagbladet slipper ingen motforestillinger til. Nytt fra fronten (Klassekampen 09.07.12) Kristoffer Jul-Larsen lurer på hvorfor så mange fedre taper barnefordelingssaker samtidig som vi ønsker engasjerte fedre: "Dette kan vanskelig forsvares", skriver han i sin faste spalte i Klassekampen: "Hva er det feministiske standpunktet i denne situasjonen?" Farskapsparadokset (juli 2012) Forsker Jørgen Lorentzen kjenner ingen grenser for hva han påstår å ha forsket på. Men det skal ikke mye lesning til for å oppdage at han bløffer, at han ikke er oppdatert på vesentlige endringer i fedres status. JL er godt beskyttet av mainstreammediene, motforestillinger blir derfor ikke like godt distribuert som JLs falske fremstillinger. For en god sak (mars 2012) Exit Audun Lysbakken. Ved å gå av på en fillesak og ikke minst for en god sak, viser han hvor stor han er hvor stort ansvar han tar for begåtte feil. Før eller senere må det imidlertid undersøkes hvor gode disse BLID-tildelingene egentlig er. I likestillingsperspektiv bl.a. Maskulint selvforsvar (februar 2012) SV-korrupsjonen er ikke tilfeldig, det er heller ikke tilfeldig at den enkeltsaken som bidrar til å avdekke ukulturen nettopp er tildeling av midler til "feministisk selvforsvarskurs" med tilhørende mannsfiendtlig uvitenskapelig propaganda vi har mer enn nok av. Hvor stor sjanse er det for å få tilsvarende midler til maskulint selvforsvar mot den statsfeministiske ideologien? Bortfalte privilegier? (Klassekampen 12.01.12) Imøtegåelse av Fett-feminist Marte Mesna s raljering i Klk 05.01.12. Når menn ytrer seg mot feministiske forståelser, blir feministers leseevner utfordret. Ideologiske overbevisninger blir ofte unndratt alminnelige krav til intellektuell redelighet når feminister møter motstand, slik Marte Mesna demonstrerer i dette tilfellet. Avledet mors status (Dagbladet 06.01.12) Likestillingsombudet og Audun Lysbakken krangler om prinsippløshet- og fasthet. Innlegg publisert som "Fars svake rettigheter" Selvtilliten som forsvant (november 2011) Kvinner har dårligere selvtillit enn menn, derfor må de ha særordninger som kvotering. Audun Lysbakkens prosjekt kan tolkes som at menn må tilegne seg samme dårlige egenskaper og ikke stole på egne krefter, jf trillegruppene for fedre han har foreslått som likestillingstiltak, for å "øke selvtilliten", men med det motsatte som konsekvens. Frykt som retorisk grep (oktober 2011) Hvor sannsynlig er det at norske redaktører, selv om de opplagt er utsatt for press fra ulikt hold, virkelig skulle gi etter for press og la seg diktere fra utsiden av det politisk korrekte Norge? Personhets eller kritikk? (Klassekampen 22.10.11) Får litteraturanmelder Susanne Christensen oppmerksomhet som fortjent? Ga redaktør Eivind Trædal etter for press når han publiserte dette innlegget? Med en lavere veterinærfaktor riktignok. Hvor har Susanne Christensen vondt? (oktober 2011) Klassekampens litteraturanmelder Susanne Christensen har et trøblete syn på menn. Hva hadde skjedd om en mann hadde skrevet så nedlatende om kvinner i en bokanmelselse, hadde anmeldelsen idetheletatt kommet på trykk? S Chr sammenligner Harald Eia med massemorderen Anders Behring Breivik. Hvis kvinner virkelig fikk makt (mars 2011) Det kan synes som det er en lavere terskel for kvinner å få saker og ting på trykk. Kvoteringen har sin pris, for kvaliteten på medias prioriteringer og for kvinners selvfølelse. I og utenfor media. Det mannlige perspektiv (Verdens Gang 06.10.11) Det er lettere å omtale trakasseri som går ut over kvinner. Menn som ytrer motforestillinger slipper ikke like lett til. Imøtegåelse av forfatter Torgrim Eggen og hans "mannlige perspektiv" Hvordan irettesette en dilletant (september 2011) Professor Runar Døving ved Markedshøyskolen begår uetterretteligheter hver gang han setter sine tanker og følelser på trykk. Medier som Morgenbladet spekulerer kynisk i effekten av RDs skamløsheter, men holder fremfor alt oppegående lesere for narr når de dyrker frem slike ytrere. Hvordan gi massemorderen rett (Dagbladet 26.08.11) Man trenger ikke være psykolog for å forstå at en splittet familieoppvekst på Oslos vestkant har preget Anders Behring Breivik. Når terrorsaken går sin gang utover vår og forsommer vil farsfraværet fortsatt være et ikke-tema Testen for demokratiet (august 2011) Media og myndigheter overgår hverandre i forsikringer om at vi etter 22.07.11 må få enda mer demokrati og ytringsfrihet, mer åpenhet og rettsstat. Er det meningen at vi skal tro på dette når vi sjelden eller aldri får se eksempler på at samfunnet blir mer inkluderende for anderledestenkende. Farsfraværet (Dagbladet 22.11.07) Hvor nyansert er den sparsommelige norske faglitteraturen om temaet farsfravær? Argumentasjon uten fornuft (april 2011) Sosiologen Bjørnar Moxnes tilhører Dagsavisens unge garde med "radikale røster". Avisen burde sjekket om disse unge taletrengte sosiologene har gjort hjemmeleksa mht elementær logisk tankegang og metodepensum. Voldshysteriet i Norge har tydeligvis gode vekstvilkår. Mannen, ballen og pasningen (mars 2011) Aftenposten prøver stadig å etablere en likestillingsdebatt. Hvorfor går det galt hver gang? Kan det ha noe med hvilke stemmer avisen velger seg? Fedres risiko ved tidlig ivvolvering i barneomsorg er fremdeles underkommunisert. Adresseavisens selvskryt (Adresseavisen 18.03.11) Foreldrefiendtliggjøring og samværssabo rammer flest fedre. Kan det være derfor media og fagmiljøer tar så lett på oppgavene? Adressa har flere oppslag hvor de lar psykologers kunnskapsforakt få fritt utløp. Psykologer som Frode Thuen, Reidar Hjermann og Knut Rønbeck slipper til med fordummende stereotypier uten at motforestillinger bli presentert. Likeverd
eller offerrolle (Aftenposten
23.01.05) Mer imøtegåelse av Gunnar Thorenfeldt og de profeministiske rasjonalene han bygger sine oppfatninger på Ytringsfrihetskameratene (desember 2010) Er norske intellektuelle virkelig i stand til å bevege justisskandaler i riktig retning? Man kan også stille spørsmålet slik: Lar justisvesenet seg bevege av norske intellektuelle generelt og den engere krets av ytringsfrihetskamerater spesielt. Hvem er det som snakker? (desember 2010) Når advokat Claes Borgstrøm uttaler seg i rollen som bistandsadvokat for de to kvinnene som påstår seg mishandlet av Julian Assange, skal vi ikke glemme hvordan den samme Borgstrøm opptrådte i rollen som Thomas Quicks "forsvarer". Profesjonelle venner og bekjente (Dagsavisen 20.02.08) Delvis forkortet innlegg om habilitet, karriere og nettverksbygging. Bak nyhetene (juli 2010) Hva er den egentlige grunnen til avgangen til den svenske minister Sven Otto Littorin ? Belastning med barnefordeling eller angivelig sex-kjøp ? Media later til å ha sin egen agenda Likestilling kun for feminister (Dagsavisen 24.11.10) "Biologi er skjebne" sier lege Gro Nylander med tyngde. Når biologi favoriserer kvinner er det ok, når relativisering av kjønn favoriserer kvinner er det også ok. Likestilling skilsmisse og barnefordeling (2001) Pussig at halvgamle resirkulerte kronikker har (minst) like stor gyldighet i dag - relativt og absolutt. Eller kanskje ikke så pussig allikevel? Likestilling mot stupet (2002) Noen som husker filmen "Thelma and Louise"? Om forventninger, illusjonsbrudd og APs kvinnepolitikk representert ved Karita Bekkemellem og Gunn Karin Gjul. Pappaperm gunstig for hvem? (Klassekampen 10.05.10)Er det riktig å gjøre utjamning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn til brekkstang for tilskriving av permisjonsrettigheter? Hvis grunnkriteriet fortsatt skal være hva som er gunstigst for mor, vil fedre aldri få selvstendig opptjeningsrett. Likestillingsfella (april 2010) Hvis omsorgen for barn er det viktigste, er hensynet til mors og kvinners lønnsforhold feil virkemiddel. Fedrekvote som brekkstang for å styrke kvinners posisjon på arbeidsmarkedet skaper uryddighet i kartlegging, identifisering og eliminering av feilkildenivåer i anti-diskrimineringsarbeidet. Fedres styrkede forhandlingsposisjon? (Dagbladet 07.12.08) Jeg fikk 1100 tegn til en replikk av Marte Michelet tidligere i år. Men Simen Ekern viser baller i feministreiret og gir meg her 1400 tegn. Med dette tempoet blir det kanskje tilnærmet likestilling i media før barna våre blir pensjonert. Hvis det er noen menn igjen da. Påfallende ubalansert om fedres vold (september 2010) Kvinnepanelets forslag om å ville nekte fedre samvær uten dom, er ikke overraskende om man ser på utviklingen de siste årene. Det hadde vært en fordel om også de profesjonelle aktørene proteste på denne voldtekten av rettsstaten. Medier som Aftenposten bør nå kunne dømmes for passiv medvirkning til justismord og brudd på EMKs artikler om rett til familieliv (art 8), samt uskyldspresumpsjonen (art 6.2) Kvinner som lyver (august 2010) Leder av stortingets familiekomite Gunn Karin Gjul er opprørt. Titross for at vesentlige deler av hennes politiske virksomhet har dreiet seg om å gi kvinner mulighet til å lyve bort barnas far, samt undergraving av beviskrav i saker med påstander om vold mot kvinner og barn. En respektert forsker (april 2010) "Tenk på de mennene som ikke får ha omsorg for sine barn", sier Jørgen Lorentzen. Som om han har ofret en kalori for å kjempe disse mennenes kamp. Kjønnsforsker på stupebrettet (april 2010) Jørgen Lorentzen blir fremstilt som om han har forsket på "menn i krise, menn som faller utenfor, sinte menn og menn som slår". Hvor er denne forskningen? Når skal mediene lære seg elementær kildekritikk? Demonisering av menn (Klassekampen 19.12.07) Oppfølging av ”maskulinisme”-debatten, med kritikk av hvordan voldsforskning misbrukes av media og politikere. Overgrepsindustrien markedsfører seg med vide definisjoner og feilkilder i fleng. Stereotypt om kjønnsroller (Bergens Tidende 23.11.08) "Far tar seg av kontrollen, mor tar seg av omsorgen": vil den moderne mannen (og kvinnen?!) kjenne seg igjen i dette bildet om "foreldremyndigheten som forsvant"? Menns rettigheter (desember 2009) Advokat Marte Svarstad Brodtkorb bruker media aktivt for å markedsføre "Anne Cecilie Hopstock - saken". Når motparten tar til motmæle, hevder hun imidlertid at hun ikke ønsker medieomtale. Hvordan henger dette sammen? Menn i krise (november 2009) Pr 01.01.10 trer en ny krisesenterlov i kraft. Tilbudet skal gjøres kjønnsuavhengig. Kampen om den usunne del av offerrollen er allerede i gang. Faren for mistenkeliggjøring av misbruk av krisesentertilbud må utredes. Av uavhengige aktører fortrinnsvis. Menn
og følelser
(VG 21.01.08) Mannlige perspektiver på fedreperm slipper ikke til i Dagbladet, total kvinnedominans (5-0) i denne konkrete debatten. Men i neste omgang kan avisen godt finne på å skrive at fedre må vise engasjement. It
can`t happen here; kjønnskrig på norsk og svensk (Dagbladet 18.07.05) Norske barnefedre angripes fra flere hold. Når vi ikke evner å betale for barn vi ikke får treffe, står profeministene klare med sin fordømmelse. Over betalingsevnen og viljen. Som om de visste hva de snakket om. Uvitenheten og forakten hos mannsforskere som Jørgen Lorentzen er godt beskyttet av media. Fedre på banen (Nationen 10.07.07) Det er frekt av statsråd Karita Bekkemellem og feministene å si at fedre må komme på banen. Vi har vært her lenge, forutsetningsvis på egne premisser. Fedre i omsorgsposisjon (Vårt Land 23.04.08) Hvordan går det når flere fedre oppdager sitt omsorgspotensiale? Vil fagfolkene fortsatt betrakte oss som konfliktfaktorer? Fedre, omsorg og muligheter (mai 2008) Forsøk på å fremstille sammenhengene mellom påviselige systemfeil og betingelsene for brudd og kontinuitet i foreldretilknytningen. Skal fedre fortsatt være annenrangs? (desember 2008) "Sannheten er nok at arbeidslivet ennå ikke helt ser far som en likeverdig omsorgsperson", sier Anniken Huitfeldt i VGs lanseringskronikk ifm Mannsmeldingen. Spørsmålet om hun vil se far som en fullverdig forelder holder hun som vanlig tett om. Fedres selvstendige status (november 2008) Kronikken ble først sendt Dagbladet med forslag om publisering på Farsdagen 09.11.08. Mannsrollen - for trang for hvem? (Klassekampen 16.10.08) Om "pittstimen" og homofiseringen av mediene, publisert som "Trang mannsrolle?" Mannsdagen som forsvant (oktober 2008) 7.oktober 2004 stilte et hundretalls menn opp for å gå i tog. Mannsdagen syntes etablert, men hva skjedde? Om GONGOs & MONGOs, mangfoldet og solidariteten som forsvant. Mannen - det overflødige kjønn? (Fædrelandsvennen 16.09.08) Kronikk skrevet ifm min deltakelse på Protestfestivalen i Kristiansand hvor Karita Bekkemellem dessverre ikke stilte slik annonsert. Er hun redd for en skikkelig debatt om mannens stilling i samfunnet og fars status spesielt? Trenger
vi en mannsdag? (Dagbladet 07.10.04). Frykten for det mandige later til å være utbredt, også i de etablerte mediene. Vi får neppe en ordentlig mannsrolledebatt før man tør å foreta en kopernikansk vending for å identifisere feminisme som mulig problem. For kvinner og menn, og for nivået på samfunnsdebatten. Menn og Menn (okt. 2006) Mannskamp
på avveier (nov.
2006) Mannskamp, medier og motiver (nov. 2006) Mannsforskning, synsing og naivitet (1997) Too Much of Nothing (desember 2003) Falskhet for fall (sept. 2005) Reform - for syns skyld (feb 05) Alle Korsviks feminister (Klassekampen 16.02.09) Historiker, stipendiat og Ottar-medlem Trine Rygg Korsvik sprer den hotteste feministmyten for tiden: at det er arbeidslivets skyld at fedre ikke har selvstendig opptjeningsrett. Feminist nuvel (Klassekampen 26.01.09) Kommentar til utsagn fra Klassekampens faste feminist-krønikører Åsta Beate Haaland, Wenche Mühleisen og Jørgen Lorentzen. Samt til Fritt Ord - avisens kjønnsprofil. Likestilling eller kvinnekamp (1997) Hvilken likestilling? (2000) Likestilling
over stork og stein (Ny Tid
13.04.07) Feminisme
hindrer likestilling (VG
09.07.07) Er nordmenn for feige? (desember 2009) Hva er det egentlig justisminister Knut Storberget forsøker å skremme oss med? Og til? Mørke
tall og hvitvaskede sannheter (juni/juli
2007) Empiri eller hysteri; partsinnlegg og fortolkning (okt. 2005) Familievold - et unyansert begrep (nov 2004) Høringsuttalelse til Kvinnevoldsutvalget (NOU2003:31) fra FMO (Forum for Menn og Omsorg) (08.03.04)Voldtekt av forstanden
(des
2007). Mørketall, overgrepshysteri og familievold (Romerikes Blad, 22. august 2002) Kjønn og Rett (2001) Overgrepshysteriet (2001) Hvem er verst: NRK eller Aftenposten? (desember 2008) Forfallet i journalistikken er påtagelig, beskyttelse av systeminteresser forsimpler fremstillingene hos den fjerde statsmakt. Aftenposten bryr seg ikke om de fremstiller opplagte feil som "fakta". Når Follo-modellen skal forsvares taes alle uredeligheter i bruk. Ali Farah og ytringsfriheten (Ny Tid 31.10.08) (Ali tapte i retten, dom falt desember 08, dvs det er vel strengt tatt bare tapere som han selv sa etterpå. Da kunne han forsåvidt også spart seg å opprettholde at han "synes synd på" ambulansesjåfør Erik Schenken) Presseforbundets Per Edgar Kokkvold hevder Ali Farah har en "selvfølgelig ytringsfrihet". Hvorfor gjelder dette i en sak med norgesrekord i ensidig vinklet mediaoppmerksomhet? Barnelovdebatt på feministers premisser? (juni 2008) Fett, familie og feminismens feilforutsetninger (des. 2005) Fordummingens pris (8. mars 2005) Kildekritisk kollaps (aug. 2006) Aulie-effekten
(mars
2007) "Sterke meninger" (1999) Pappaopprør, "barnets beste" og reklamens pris (Morgenbladet 04.02.00) Barnelov og Statsfeminisme (2002) Brillene som ser (jan. 2006) Hvem trenger beskyttelse (jan 2002 - Søkelyset nr 22, juni 2003) Medias ansvar (VG 06.07.00)Har medienes respekt for kunnskap og mennesker utviklet seg siden dekningen av Hjelmeland-saken og Banehei-saken pr 2000? Rikspsykolog Magne Raundalen og Dagbladets sommeragurk-føljetong 1990 i perspektiv (Far er død; far er en myte; far må bli som mor) Tendensen til femininisering av media (2003) Tjener kvinner egentlig på fremstillingen av mannen som følelsesmessig inkompetent? Hva tjener media på? |
| Barnefordeling, Barnelov og Familiepolitikk Historikk, begreper og strukturnivåer |
|
2012 Sviktende kunnskap om barnefordeling (Dagbladet 30.11.12) Manglende seriøs forskning forleder folk til å tro at alt er i sin skjønneste orden og at ingen blir diskriminert. Hvorfor vektes ikke lengre hvem som har hatt hovedomsorgen? Familiedomstol nei takk (Bergens Tidende 17.08.12) At en eventuell familiedomstol vil tiltrekke seg særlig engasjerte fagfolk hør ut som et skrekkscenario: fagfolk med tette gjensidige bånd til oppdragsgiver og ideologisk forankring. Thorkildsens feilkilder (Verdens Gang 12.07.12) Barnestatsråden svarte meg 6. juli. Hun bommer imidlertid ganske radikalt, og serverer enda flere feilkilder, bl.a viser hun til Barneombudets rapport og et nytt høringsnotat. Hvem skal tale barnas sak? (Bergens Tidende 10.07.12) Hvis en far får omsorgen sender Barneombudet bekymringsmelding til barnevernet. Barneombudet gir foreldrene skylda for et system som ikke gir veiledning for søksmåls- og bevisbyrde. Barneombudet har aldri brydd seg om barn som blir nektet samvær. Slik kan vi ikke ha det (Verdens Gang 02.07.12) Barnestatsråd Inga Marte Thorkildsen må sjekke sine kilder når hun vil påberope seg "ny studie" som angivelig viser at barn ikke blir hørt. Forsker Kristin Skjørten s "studier" er for upresise og ideologisk motiverte til å kunne brukes. Velment er ikke nok (Klassekampen 18.06.12) Siste replikk i debatten om familiedomstol. I denne omgang. Mye som mangler (juni 2012) Tilfellet Anders Behring Breivik som familiepolitisk anliggende. Fedres betydning i barns liv er underkommunisert i vårt sosialdemokratiske lykkeland. Forfatter Jan Kjærstad vil finne det som mangler, men forstår han betydningen av "antifeminisme"? Fortsatt kunnskapssvikt (Klassekampen 24.05.12) Debatten om familiedomstol fortsetter, og med den påvisning av grov kunnskapssvikt. Fylkesnemndleder Geir Kjell Andersland bør innse at skal fagfolk ha troverdighet til å avgjøre saker om barn og foreldre, må de skaffe seg relevant og holdbar kunnskap. Skeiv ubalanse (Verdens Gang 13.05.12) Rett til assistert befruktning gjelder kun for lesbiske. I hodene til lesbemødrene eksisterer det forestillinger som at små nyfødte guttebabyer skal kompensere for manglende kjønnsbalanse. Er det mer enn loven som ikke er rett navlet? Familiedomstol for hvem? (Klassekampen 10.05.12) Fylkesnemndleder Geir Kjell Andersland setter likhetstegn mellom "høyt konfliktnivå" og "omsorgssvikt". Uten nyansering for ulike sakstyper og lovsystemer vil han slå sammen behandling av barnefordeling og barnevernsaker. Med slike fagfolk og slik kunnskapsløshet må det advares sterkt mot opprettelse av familiedomstol. Christoffer-saken i samværsperspektiv (mars 2012) Kunne tragedien vært avverget eller forebygget hvis farens samværsrett var beskyttet? Moren saboterte og ba faren kontakte advokat hvis han ville ha kontakt med sønnen. En ikke uvanlig situasjon i det sosialdemokratiske lykkelandet Norge. Prinsippløs fasthet (Dagbladet 23.01.12) SVs unge stjerneskudd Kirsti Bergstø får det til: intakte familier som kan og vil samarbeide, skal ikke få velge selv. Mens nyskilte familier hvor sannsynligheten for enighet ikke er like stor, skal ifølge SVs logikk ha full vagfrihet, her må ikke samfunnet drive med formynderi. 2011 Demokratisk underskudd i barnelovsaker (Rett på Sak, nr 3, 2011) Artikkel på trykk i Domstolsadministrasjonens tidsskrift. Et mulig gjennombrudd mht påpeking av systemfeil; at det ikke alltid går å skylde på håpløse kranglevorne foreldre fra systemaktørenes perspektiv. Fedre som fortjent (Klassekampen 19.08.11) Myten om at fedre får som fortjent når de taper barnefordelingssaker, er seiglivet. Myten bygger på en feilfortusetning som baserer seg på at omsorgsinnsats før samlivsbrudd alltid er et vektlagt moment. Vi som følger rettspraksis på nært hold vet bedre. Om å skyve barn foran seg (Verdens Gang 14.07.11) Surrogatbarna må angivelig skjermes mot folkets fordommer. Språkbruken er vanlig når man vil dekke over voksnes bevisste valg som har bragt barna i en uklar situasjon mht opphav og juridisk status. Strategien med å skyve barn foran seg er ikke enestående for (homofile) surrogatiforeldre Kunnskap eller kampanje? (Klassekampen 04.07.11) Uttalelser fra fagfolk om at delte omsorgsordninger velges av foreldrene fordi det er trendy og ikke fordi det er best for barna, blir ikke gjenstand for systematiske undersøkelser, eller for journalistisk feilkildenivåsøk. Publisert under overskriften "Skadelig fedreomsorg?" Lar media seg bruke (Nationen juni 2011) Advokater kan mistenkes for å helle bensin på bålet, heller enn å bidra til løsninger på tidlige stadier i konflikt mellom foreldrene. Media formidler ukritisk myten om at "barn tvinges til samvær med voldelige fedre". Uten kildekritiske undersøkelser om reelle systembetingelser som tvertom viser at samværsretten er ubeskyttet. Både for fedre og barn. Surrogati som konsekvens (Verdens Gang 27.06.11) Advarselen om å gjøre barn til handelsvare kommer fra statsråd Audun Lysbakken. Han burde gå i seg selv og se nærmere på den familiepolitiske trenden han har støttet hele veien. Det instrumentelle menneskesynet vår nye politidirektør Øystein Mæland står for er problematisk - både privat og offentlig. "Barn som handelsvare" er en villet politikk. Delt omsorg i teori og praksis (Verdens Gang 07.06.11) Om sviktende lovlogikk og betydningen av "høyt konfliktnivå". Publisert i forkortet versjon. Barns stemmer (juni 2011) Det er fint og flott med barns medvirkning og medbestemmelse. Men hvor ivirige er politikere og fagfolk med å undersøke konsekvensene av lover og regler? Barneombudets villfarelser (mai 2011) Barneombud Reidar Hjermann fortsetter å mistenkeliggjøre fedres motiver som konfliktskapende i barnefordelingssaker. Med media som mikrofonstativ. Når skal psykolog Hjermanns omnipotens sprekke? Moderne myter om barnefordeling (Nordlys 21.02.11) Det er på tide å nøytralisere deler av den mytologien rettens profesjonelle aktører bygger opp om hvor konfliktfritt barnefordelingssaker håndteres. Likeledes myten om at fedre får uttelling som fortjent etter omsorgsinnsats for barna.
2010 Hodeløst av barneombudet (november 2010) Barnevernet vil overprøve retten i barnefordelingssaker. Barneombudet støtter rettsløsheten i tråd med aksepten for samværssabo og legitimering av foreldrefiendtliggjøring. Aftenposten er som vanlig mikrofonstativ. En av landets fremste eksperter (Fædrelandsvennen 27.08.10) Advokat Gunn-Mari Kjølberg (Kindem & Co.) fremstilles som ekspert på barnefordeling. Men har hun undersøkt rettspraksis i selvtektssaker? Om Åmli-saken fra Aust-Agder. Konkret om barnefordeling i retten (august 2010) Med referanse til en debatt i Dagsavisen, debatten ble aldri egentlig åpnet. "Man kan mistenke jurister og psykologer for å foretrekke tilrettelagt mulighet for ansvarsforskyvning. Uten mulighet til å måle hvordan barneloven fungerer i praksis". Man kan tilsvarende mistenke visse medier for å beskytte uredelighetene. Vinn eller forsvinn (mai 2010) Det avtegner seg et interessant mønster når man studerer Høyesteretts praksis i barnefordelingssaker nøyere. Silingen av hvilke saker og spørsmål som taes opp i landets øverste domstol understreker hvilken symboleffekt man ønsker seg. Dommen som ble avsagt 18.02.10 er skandaløs av flere grunner. En meget tvilsom dom (mai 2010) Høyesterett tar ikke konkret stilling til overgrepsanklagene. Man avveier ikke risiko, men innfører likefullt en "trygghetsperson" til å overvåke samværene. Uten at frykten for overgrep har materiell begrunnelse i dommen. Dommen er usedvanlig svakt juridisk håndverk. Har det sammenheng med at alle de 5 dommerne er kvinner? Når mors anke og påstander får gjennomslag! Uten at påstandene blir gjenstand for konkret prøving. Barnelovens signaler (mars 2010) Nye lovendringene trådde i kraft 01.07.10. Vi har ingen instrumenter som fanger opp hvordan loven fungerer. Ingen målbarhetskriterier. Verken før eller etter revisjoner hvor det i forarbeidene kan være innarbeidet eksplisitte intensjoner og føringer. Ingen differensiert sivilrettsstatistiskk måler effekten på lovens virkeområder. Hvem sikrer foreldrekontakten? (Nordlys 22.02.10) Det fins empirisk belegg for at fedre er rausere med barnas kontakt med mødrene, tre ggr så stor statistisk sannsynlighet når fedre har daglig omsorg og mødre har samvær. Med forbehold for overføringsverdi til rettens og barnefordelingens verden. (a propos HRD 18.02.10 hvor 5 kvinnelige dommere ga mor medhold på tvilsomme premisser) Ansvar og fordeling (februar 2010) I Henrik Ibsens drama Vildanden tar pater-est barnet Hedvig sitt liv når hun oppdager sviket. Norske myndigheter dreper mange barns forhold til sine fedre før fødselen. Lovene er overmodne for revisjon, men media og myndigheter beskytter systemfeilene. En skribent som ikke har vondt for å komme til orde er forfatteren Gerd Brantenberg. Internasjonal barnedomstol (februar 2010) Ingen dum ide nødvendigvis, men forslaget må reflekteres i hvordan dagens system fungerer - positivt og negativt. Vi trenger målbare størrelser, velmenthet er ikke nok. Likestiling i Høyesterett (februar 2010) Kvinnelige jurister kvoteres inn i domstolene. Rettens sammensetning i ulike sakstyper skal reguleres av "tilfeldighetsprinsippet". Når Høyesterett 09.02.10 settes for å behandle en kontroversiell barnefordelingssak: hvor tilfeldig er det at 5 kvinnelige dommere skal avgjøre?
2009 Mest samlet foreldrekontakt (Nationen 06.11.09) Om et meget aktuelt tema i mange barnelovsaker. Aktuell ifm en barnefordelingssak som var til behandling i Høyesterett (okt 09 - feb 10). Bruker retten momentet "mest samlet .. " for å dekke over samværssabo og falske beskyldninger? Eller velger retten å sette momentet tilside for å legitimere samme typer beskyldninger, slik Høyesterett kan mistenkes for i den aktuelle saken hvor dom falt 18.02.10? Hvem har søksmålsbyrden? (oktober 2009) Om et tema som hittil ikke er fokusert i faglitteraturen, eller i medieoffentligheten. Fagfolk henger håpløst etter, men er kjappe med å projisere ansvar for konflikter over på foreldrene. Hvor er fokus på systembetingelser som forklaringsvariabel? FMOs høringsuttalelse til farskapsutvalget (aug 2009) Forum for menn og omsorg (FMO) sin høringsuttalelse til NOU 2009:5 med den flåsete tittelen "Farskap og annen morskap", hvor utredningssvikten er omfattende, bl.a betydningen av "det biologiske prinsipp" og behovet for sikker fastsetting av farskap. Barnefordeling og konfliktråd (Dagsavisen 27.06.09) "Tidsaspektet er vesentlig (...) Å rushe barnefordeling gjennom et forliksråd på noen uker ligner systemvold." Nye forslag om tverrfaglighet høres fint ut, men er ingen garanti for relevant kompetanse og konfliktforståelse. Regjeringen frir til fedrene (juni 2009) Det er valg til høsten. Fri rettshjelp skal utvides fordi fedre sliter med samværssaker, sier Knut Storberget. Samtidig som han propaganderer sin "Vold-i-nære-relasjoner" - konferanse for europas justisministre. "Mer pappa" lovet Anniken Huitfeldt da nytt forslag til barnelov ble lagt frem. Men ot prp en viser noe annet. Delt omsorg kan være til barnets beste (Adresseavisen 03.06.09) Med noen nyanseforskjeller - juridisk og lingvistisk - kan det også hevdes at delt omsorg kan være til "barnas beste" slik avisen valgte å endre overskriften. Om grader av inngripen i familieliv og rettens frie vurderingsmulighet. Når ansvaret forskyves (mars 2009) Når en enkelt transseksuell får sin samværsrett begrenset, er Dagbladet på plass med stort oppslag. I den konkrete saken omtalt har Esben Ester Pirelli Benestad forsåvidt et godt poeng i rollen som partssakkyndig. Hvorfor formidler media aldri hvordan barn spilles ut mot foreldrene og systemets interesser? I normalsaker, med i utgangspunktet normale foreldre. Forelder eller omsorgsperson? (mars 2009) Farskapsutvalget legger frem sin utredning. Hva kan vi forvente? Vil utvalget ta høyde for innspill man har bedt om? Eller får vi en ytterligere utvanning av foreldrebegrepet? Med barn som innsats (Drammens Tidende 03.02.09) Tor Langbach som er leder ved Domstolsadministrasjonen drar ikke i tvil "prinsippet om de enkelte sakkyndiges evner". Jeg tillater meg å dra i tvil Langbachs prinsippforståelse og begrepsbevissthet forøvrig, iallfall hva angår kvalitetssikring og bruken av sakkyndige. Når mor taper terreng (januar 2009) "Etter det Dagbladet forstår" (januar 2009) 2008 Vilkår for samarbeid (november 2008) "Vi har et stort tilbud av anerkjente psykologer med høy integritet" hevdet tingrettsdommer Erling Agder på NRK Puls 24.11.08. Slike utsagn som ikke kan belegges blir beskyttet av toneangivende medier som sjelden eller aldri tør nærme seg diskusjonen om vilkår for samarbeid om barna etter skilsmisse. Barnelovens grenseoppganger (oktober 2008) Når hensyn skal vektes - i enkeltsaker og på overordnet prinsippielt lovgivernivå: vet vi da om avveining finner sted etter en "konkret helhetsvurdering" slik lovforarbeidene anviser? Barn og medbestemmelse (oktober 2008) At barn har rett til å bli hørt, betyr ikke nødvendigvis at deres uttalelser skal tillegges avgjørende vekt. Retten til å bli hørt respekteres heller ikke alltid, spesielt hvis barns uttalelser går imot dommeren og den sakkyndiges forutinntatthet, eller på tvers av fagfolks kompetanse om påvirkning og press, lojalitet og foreldrefiendtliggjøring. Høringsuttalelse til NOU 2008:9 (01.09.08) Til Barnelovutvalgets utredning, levert på vegne av Forum for menn og omsorg (FMO). Nå lekker det fra departementet ifm en nært forestående "Mannsmelding" at det neppe blir lovendring som muliggjør delt omsorg (pr 03.12.08). Men fedre skal "sikres" mer samvær, heter det. Betyr det også at samværsretten blir beskyttet? Dommersamtale med barn (VG 21.08.08) Mangel på kompetanse og hjemlede formkrav skaper en rettsusikkerhet som gjør det mulig å neglisjere hva barna reelt uttrykker og hvilke ønsker de har. Retten kan tilpasse referat og tolkning til sine behov for rettferdiggjøring når og hvis barnas uttrykk avviker fra rettens syn. Barnefordeling og rettssikkerhet (Nationen 12.08.08) Er "barnets beste" et kjønnet begrep? (Klassekampen 05.08.08) Debatten om ekteskapsloven fortsetter. Hvor innskrenket kan forfatter Gerd Brantenberg tillate seg å være når hun lufter sin kunnskapsløshet i offentligheten? Klassekampens vitenskapelige alibi Bjørn Vassnes følger opp intelligentsiaens selvkastraksjon. Barnets rett eller retten til barn (juni 2008) Utredningsgrunnlaget for ny kjønnsløs ekteskapslov er skandaløst uforsvarlig. Ikke minst sammenholdt med hvor sviktende utredning av barneloven har vært de siste 30 år. Den nye loven legitimerer hvitvask av moderne menneskehandel. Det biologiske prinsipp undergraves på flere hold. Farvel til fornuften (juni 2008). Utredningen av ny ekteskapslov viser en holdning til kunnskap som stiller spørsmål ved om Norge kan kalles et opplyst demokrati. Rikspolitikere og medier har selv grunnlagt tillitssvikten som nødvendigvis må komme. Familiepolitikk og signaler (mai 2008) Hvilke spørsmål synes statsråd Anniken Huitfeldt er viktigst å promotere? Hva kan vi forvente av barnelovutvalget?
(april 2008) Når foreldre vil flytte (april 2008)
Den dramatiske økningen av antall barnefordelingssaker var ventet sier psykolog Katrin Koch. Spørsmålet er om hennes egen undersøkelse bestilt av BLD gir svarene på hvorfor og hvordan. Delt omsorg til besvær (april 2008) Heldigvis tok jeg feil mht barnelovutvalgets innstilling om delt omsorg. Men kritikken av førsteamanuensis Inge Kvaran og hans feilsutninger om fedres omsorgsinnsats før og etter samlivsbrudd står ved lag. Kampen mot delt omsorg (Arbeider-avisa 06.03.08) Så tidlig som i 1991 uttalte professor Lucy Smith seg til Adresseavisen om advokaters konfliktskapende opptreden som et særlig problem i barnefordelingssaker. Påstander om vold og overgrep er effektive våpen for å nøytralisere kompetente fedre som utfordrer mødrehegemoniet. Mot
barnets beste
(februar 2008) Delt omsorg som lovteknisk utfordring
(Bergens Tidende 30.01.08) Barnelovsystemet er gjennomført konfliktskapende. Barnebidrag gjør barn til økonomiske taps- og vinningsobjekter. Ingen av foreldrene ønsker å bli degradert statusmessig. Barnefordeling og press
(Klassekampen 23.01.08) Barnelovens
funksjonsnivåer
(jan 2008) Delvis forkortet versjon publisert i Dagsavisen 06.01.08 som "Uttrykk velegnet for misbruk". Tvang til forlik (VG 02.01.08) Follo-modellen er utarbeidet av psykolog Knut Rønbeck. Uten offentlig debatt, verken i media eller fagtidskrifter, fremstilles den tvilsomme ordningen som hovedregel i barneloven. Men nå erkjenner psykologer som Katrin Koch og Grethe Nordhelle at ordningen ikke fungerer så bra (Rett på sak nr 2 - 2008) 2007
Barnefordeling
og samlivsbrudd (Adresseavisen 01.12.07) Når barn
skal høres (Nationen 08.11.07) Samvær fortsatt ubeskyttet (Aftenposten 05.11.07). Tilbakevisning av statsråd Manuela Ramin-Osmundsens forsøk på å unnvike mine påvisninger i kronikken Samvær under press (Aftenposten 22.10.07). Barn,
fedre og samfunn (Vårt
Land 30.08.07) Samvær
og fravær (Klassekampen
31.07.07) Takk
for samværet (Klassekampen
20.07.07) Forskning
eller fordommer (Aftenposten
22.02.07) Mandat
til stående; utvalg til stryk (feb.
2007) Uklart
om delt omsorg (Dagsavisen 14.02.07).
Når retten ikke virker (sept. 2006) Motsetninger til besvær (aug. 2006) Når statsråder misleder (mars 2006) Kommentar fra FMO ifm Innst.O.nr.35 (2005-2006) (mars 2006) Merknader fra FMO til ot.prp.nr.11 (2005-2006) (feb 2006)
Foreldreansvaret og fedrene (Romerikes Blad 24.08.05) Høringsuttalelse til BFD-notat av 22.12.04 fra FMO (11.02.05) Statsråd Dåvøys uredeligheter (Dagsavisen 15.01.05)
SV
og barnelovens ånd (Ny Tid 21.01.05) Påvisning av metodesvikt og feilforutsetninger i lovforarbeidene, bl.a påstander om at samværsretten står for sterkt - rettslig og politisk. Beviskravene undergraves bevisst.
Barnelov og familiepolitikk (Nationen 18.06.03)
Hva
er "barnets beste"? (Sax nr 3, 2002) om bb som rettslig standard, anvendelse av dømmekraft mv Om jussen som problem og tilrettelegger for konflikt. Hva er begrunnelsen for at Høyesterettsavgjørelser i Barnefordelingssaker ikke skal ha prejudikatsvirkning? Omsorg, Bosted og Overføring (2002) Forskyvningen fra omsorg til bosted representerer mer enn en begrepsomforening: Det handler om makt på bekostning av omsorg, og om overføring av penger fra menn til kvinner vis bidragssystemet. Hva er delt omsorg? (Nationen 26.06.01) Merk hvordan systembetigelsene spiller foreldrene ut mot hverandre, også når foreldrene er enige om delte omsorgsordninger med tilnærmet 50/50 fordeling. Lovendring pr juli 2010 åpner for idømming av "delt bosted" når særlige grunner er oppfylt. Problemene er neppe dermed løst, en avklaring av delt omsorg/bosted som norm, regel og prinsipp mangler. Lovlogikken svikter fremdeles. Makt og Omsorg (mars 2001) Denne artikkelen ble skrevet til Maktutredningen som imidlertid ikke uten videre var interessert i innspill om maktforholdene på familierettens område, iallfall ikke fra utsiden. "Makt- og demokratiutredningen" som er det korrekte navnet på denne værnede bedriften innen Akademia, produserte kun en artikkel på familieområdet, den anerkjente forskeren Runar Døving sitt banebrytende referanseverk "Makten i vaffelhjertene". Når fagfolk svikter (Nationen 19.01.01) Om hvordan fagfolk som psykologer og jurister synes mer opptatt av posisjonering enn å utvikle solid fagkunnskap bl.a, i særlig grad svikten i sakkyndig arbeide. Dommerforeningen ville i sin tid ikke ha med Sakkyndigutvalget å bestille (NOU 1995:23)
Foreldreansvar Omsorg og Samvær
Barneombudet
"likeverdig foreldreskap" og "barnets beste Status Quo i norsk barnerett (VG 21.06.99) Lite ante jeg den gang at kronikken, skrevet i forlengelsen av "Det konfliktskapende system" (VG 20.08.98), skulle være like aktuell 10 år senere. Om "miljøskifteargumentet" og sammenblandingen av makt og rett. Det konfliktskapende system (VG 20.08.98) Publisert under overskriften "Betyr far mindre etter skilsmisse?". Lite har endret seg, tankefeilene er de samme. Fagfolkene har ennå ikke evnet å uvikle metoder som står for etterprøving. Holdninger til fedre og delomsorg skaper konflikt, ikke fedrenes engasjement. Eller delomsorg.
Lukket rett (Klassekampen 28.04.97): Bokanmeldelse av Arild Linneberg: "Far og barn i moderlandet". Likeverd eller ulikeverd? (Klassekampen juli 1997)
|
|
CASE Enkeltsakskomplekser, barnevern og psykonomsamrøre, bidrag, Juss&Juks |
|
Artikkelserie av Ole Texmo: Vårt nye demokrati i 10 deler vinter/vår 2011 Artikkelserie om "Bruk og misbruk av domstolene" (Samfunnsmagasinet) Familielobotomi
på norsk (It can't happen here - part III) (sept.
2006) Angrep og forsvar
(Journalisten 16.11.07) Et
nytt
justismord? (april
2004) Mot
et nytt rettshavari i Asker og Bærum tingrett (juni
2006) Rettergangsbot,
saksopplysning og vitneførsel (april
2006) Habilitet,
kvalitetssikring og kompetanse (april
2006) Psykolog
Knut Rønbeck revisited (mars
2006) Videre
kjæremål til Høyesterett Barnefordeling
(mars 2006) Prosesskriv til Asker og Bærum tingrett Barnefordeling (mars 06) Åpent
brev
til påtaleansvarlig i Øst-Finnmark politidistrikt
(27.09.07). Når
retten går fullstendig i stå (des.
2006) Direktør Wilfred Bang revisited
(mars
2006) Direktør Wilfred Bang, trygdeetaten, og påtalemyndighetens prioriteringer (des. 2005) Samværet som forsvant (mai 2001) Bidrag til konflikt
(Nordlys 28.01.08) Klage på skjønnsmessig fastsettelse av barnebidrag (des 2003) Overflødiggjøringens pris(Finnmark Dagblad 03.12.01 / Sax - Forum for barndom i frihet, nr 1 - 2002) Om Statens innkrevingssentral (SI) - nåværende NAVI - og deres rasjonaler. Fhv direktør Wilfred Bang og hans nådeløse krig mot bidragsskyldnere: "Alle skal taes". Barnevern og rettsstat (okt 2003) Et meget interessant case, men dessverre misbrukt av bl.a tidligere justisminister Odd Einar Dørum til å sverte fedres kamp for å beholde kontakten med sine barn. Dørum misliker nok også at hans partikollega Harald Hove i egenskap av advokat er avslørt for løgn i retten i det beskrevne sakskomplekset. Faren ble forøvrig frifunnet i straffesaken denne artikkelen refererer til, kanskje pga det presset mot myndighetene artikler som denne representerer? (NB: det nytter å avsløre myndighetsovergrep. Før de blir fullført fortrinnsvis) Rettslig interesse (des 2001) Hvilken rettsstat? (Verdens Gang 15.10.01)TV2s innslag 28.06.08 i forlengelsen av Aftenpostens oppslag om tvangsavhenting av barn ifm samværssabotasje, er misvisende. Her er den konkrete saken. Stikkordene er hvordan barn blir hørt og deres ønsker vektlagt i beslutningsprosessen. Hjelmelandsaken (mai 2000) Fortsatt like aktuell - 8 år etter. Fagfolkenes forståelse er ikke utviklet nevneverdig. Uttalelsene fra psykologene Terje Galtung og Ragnar Kværness (ATV) ifm den tragiske Grefsen-saken holder det samme lavmål som før. Hjelmelandsaken i perspektiv (Stavanger Aftenblad 16.11.00) Hjelmelandsaken - 3 år etter (2003) FOBIK strikes again (juni 2003) FOBIKs
uredeligheter (mai 2003) FOBIK - historien (jan 2002) Mannen som fikk "rett" / Samvær med M. (mai 2003) |
De kastrerte menns manifest (Morgenbladet april 2000) Anmeldelse av Per Are Løkke "Farsrevolusjonen; fedre og maskulinitet i en ny tid"
En han er en mann er en Mann (Morgenbladet aug 1995)I disse tider Søknad Litteraturkritikerseminar
|
Så feil kan man ta (Anne Holt: Demonens død)
Sjelens labyrinter (Peter Serck: Lyset er en forkledning)
Marerittaktig halvsøvn (Vladimir Arsenijevic: På nederste dekk)
Med døden som makker (Paolo Maurensig: Lüneburgvarianten)
Like Garbo in a late night Grand Hotel (Gerd Kvanvig: Det ekstraordinære hjertet)
Atlanterhavshavet, forsvinningen og kjærlighetshatet (Ingrid Lønnebotn: Den andre)
Linker:
Artikkelserie om "Bruk og misbruk av domstolene" (Samfunnsmagasinet)
(februar - april 2009)
Artikkelserie
om
barnevern av Ole Texmo publisert i Samfunnsmagasinet
(november
2007- feb 2008)
Artikkelserie
om
justismord av Ole Texmo publisert i Samfunnsmagasinet
(januar-mars 2007)
Forum for Menn og Omsorg (FMO)
Norsk gruppe - foreldrefiendtliggjøring
Klikk for større bilde
Sist
oppdatert 10. mai 2014
© - Ole Texmo