Texfiles

Siste oppdateringer / Stadig aktuelt

Hvem sikrer foreldrekontakten? (Nordlys 22.02.10) (NY 03.03.10)
Det fins empirisk belegg for at fedre er rausere med barnas kontakt med mødrene, tre ggr så stor statistisk sannsynlighet når fedre har daglig omsorg og mødre har samvær. Med forbehold for overføringsverdi til rettens og barnefordelingens verden. (a propos HRD 18.02.10 hvor 5 kvinnelige dommere ga mor medhold på tvilsomme premisser)

Delt omsorg som lovteknisk utfordring (Bergens Tidende 30.01.08)
Delvis omarbeidet og redigert kronikk publisert i BT som "Barnet har også rett på far".

Barnefordeling og press (Klassekampen 23.01.08)
Det kan tenkes at mødre som i utgangspunktet velger delt omsorg lar seg presse til å gå for eneomsorg etter å ha snakket med venninner og fagfolk. Også at press til forlik om eneomsorg genererer en rekke nye saker

Barnelovens signaler (mars 2010) (NY 09.03.10)
Hva innebærer den nye revisjonen som vedtaes i dag, med ikrafttreden fra 1. juli

Et allerede innarbeidet prinsipp (Dagsavisen 18.09.08)
Delvis forkortet versjon publisert som "Barneombudet og skyldspørsmål". Jurist Knut Haanes kan neppe være skolert om uskyldspresumpsjonens status slik han uttrykker seg.
(a propos HRD 18.02.10: før eller senere vil også barnelovens svekkede beviskrav i saker med påstander om vold og overgrep føre til at Norge dømmes, slik de såvidt unngikk i en EMD sak i oktober 2007)

Kidnapping av egne barn (august 2008)
Hvorfor vil ikke myndighetene sanksjonere selvtekter? Om sammenhenger i systemfeil på nasjonalt og internasjonalt nivå. Barnebortføring er for noen svært lønnsomt, men praksis virker demoraliserende. På alle parter.

SABOFF Samværssabotasje, barnebortføring, overgrepspåstander og foreldrefiendtliggjøring. "Anne Cecilie Hopstock - saken" , "Bjugnsaken"

I kjølvannet av en seiltur (VG 26.02.10)
Skah-barna hevder kommandosoldatene som førte dem ut av Marokko er "superkule" og har blitt "en ny familie". I løpet av en seiltur over Gibraltarstredet? Eller i forlengelsen, i en utvidet rolle som livvakter? Var det i såfall fortsatt ubetalt ferie for soldatene? Eller er det klarert og lønnet fra høyeste regjeringshold?

Skah-sakens motsigelser (VG 08.02.10)
Anne Cecilie Hopstock og hennes advokat Marte Svarstad Brodtkorb påstår fremdeles at de ikke ønsket medieoppmerksomhet. Med media som mikrofonstativ. Dette er ikke den eneste motsigelsen i Skah-saken. Hopstock og advokaten svarer i VG 15.02.10.

Faren for retraumatisering (januar 2010)
Tilbakeføring etter barnebortføring er kun aktuelt når og hvis tilbakeføreren har lov og rett på sin side. Det skapes ofte et innrykk av at det er ille nok at barnet er bortført en gang, om det ikke skal utsettes for ny traumer. Tankegangen (status quo) er langt fra konsekvent.

Samvær under press (Aftenposten 22.10.07).
Manglende sanksjoner mot samværssabotasje og andre strukturfeil i barnelovsystemet. Samværsretten utsettes for stadige forsøk på svekkelse. Konsekvensene er katastrofale både for de enkelte berørte og for tilliten til systemet. Eneforeldersystemet spiller foreldrene ut mot hverandre. De profesjonelle aktørene lever av konfliktene. Myndighetene gjør ingenting.

Medeas hevn (august 2007)
Barn som våpen og pressmiddel. Visse temaer er ennå tabu. Også falske volds- og overgrepspåstander, oftest i kombinasjon med samværssabotasje.

Et langt og vanskelig ord (oktober 07)
Om metodisk påvisning av typer av foreldrefiendtliggjøring med referanse til Bone & Walsh (1999) kriterier for identifisering av PAS (Parental Alienation Syndrome).

Foreldrefientliggjøringsyndromet (PAS) (2002)
Kronikk med referanse til standardverker og symptombildebeskrivelse. Kan hende er det dette syndromet som har rammet lederen av stortingets justiskommite Andre Oktay Dahl ? Fornyet aktualitet ifm påstander fra Alternativ til Vold (ATV) om at PAS er en myte. ATVs fremstilling er en bestilling fra BLD om "Påstander om vold i barnefordelingssaker"

Sanksjoner mot selvtekter (VG 30.09.09)
Kronikk publisert under tittelen "Ulovlig nekt av samvær". Manglende respekt for lov og rett er systembetinget. Både samværssabotasje og tvilsomme overgrepspåstander er sanksjonsfrie.

Omsorgsunndragelse og samværssabotasje (oktober 2008)
Kronikken tar opp kjernespørsmål i grenselandet mellom barnelov og straffelov. Regjeringen vil ikke gjøre noe med de reelle problemene. I Aftenposten 08.04.09 signaliserer statsråd Anniken Hiutfeldt at barn ikke skal hentes med tvang. I sitt regnskap underslår statsråden hvilke negative følger det får for barn å bli usaklig nektet kontakt med den andre forelderen.

Fortsatt fritt frem for samværssabotasje (Aftenposten 30.06.09)
Anniken Huitfeldt vil ikke hente barn med tvang etter samværssabotasje. Men hvordan tenker hun seg at problemstillingene skal avveies? Rettslig og politisk. (Justisminister Knut Storberget vil (medio desember 2009) gjøre det lettere å nekte samvær. ved å senke beviskravene ved påstander om vold og overgrep.)

Samvær - skulk og sabotasje (2002)
Med forbehold for endrede paragrafnummerhenvisninger (samvær) etter lovrevisjon, er denne kronikken fremdeles like aktuell. Dessverre.

Påstander om vold i barnefordelingssaker (august 2008)
Alternativ til Vold (ATV) har på bestilling fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) utarbeidet et informasjonshefte hvor foreldrefiendtliggjøringssyndromet (PAS) fremstilles som "myte og stereotypi". I praksis bidrar ATV med å spre falske beskyldninger om vold og omsorgssvikt. Som grunnlag for eksludering av den ene forelderen.

Uetterrettelige påstander om vold (Klassekampen 15.06.09)
Feminist Hannah Helseth viser til forsker Kristin Skjørten, men ingen av dem later til å forstå hvordan påstander om vold fungerer i barnefordelingssaker. Eller hvordan empiri etableres.

Uriktig om tilbakeføring (mars 2009)
Advokat og stipendiat Torunn Elise Kvisberg uttaler seg enten bevisst eller ubevisst uriktig om vilkår for at barn ikke bør tilbakeføres etter ulovlige barnebortføringer. Hva er verst? At fagfolk juger eller ikke duger? Media beskytter som vanlig uredelighetene.

Frykten for fedrene (Bergens Tidende 26.08.08)
Fiendebildet av påstått voldelige menn og fedre er delvis skapt av feminister og fagfolk som ikke evner å forholde seg til fedre som betrakter seg selv som fullverdige foreldre for barna.

Hvordan virker Haag-konvensjonen? (februar 2009)
Foreldre som har fått sine barn bortført over landegrensene melder at politiet ikke vil ta imot anmeldelser. Fagfolk hevder at Haagkonvensjonen som regulerer krav om tilbakelevering fungerer godt. Politiet nekter også å ta imot anmeldelser for omsorgsunndragelse etter strl § 216. En fersk doktorgradskandidat hevder at vold og overgrep øker antall saker hvor unntaksreglene om tilbakelevering må anvendes. Hvordan henger dette sammen?

Barnebortføring på norsk (Juli 2007)
Justisdepartementet melder at 80 % av barnebortføringen begås av mødre. Den høye prosentandelen blir forsøkt bortforklart. Også begrepsbruken tilslører. Psykolog Frode Thuen svarer som vanlig villig vekk på spørsmål som ligger utenfor hans kompetansefelt.

Ufullstendig om barnebortføring (april 2009)
Er det Aftenpostens profil å la statsinstitusjoner med rikelige ressurser få etterprosedere og hovere overfor klagere som forgjeves opponerer mot umenneskelig system? Ødelagte liv brukes instrumentelt for å lage sosialpornografi. Kritkk av systembetingelser tones ned.

Politiadvokat Gro Haukenes Nygaard, barnebortføringsloven og politiloven (sept 2005)
Det kan være interessant å se om juristene er oppdaterte på sine egne lover. Politijurister er ikke alltid på høyden, begår de opplagte feil som å overse Haagkonvensjonen og andre lover inkorporert i norsk rett, retter de ikke nødvendigvis opp feilene. Snarere tvertimot.

Tendensiøst om incestfrifinnelser (mars 2009)
Nyere medisinske funn om barns underliv gir større variasjonsbredde for normaltilfeller. Slike funn verken bekrefer eller avkrefter misbruk. "Æ forstår ikkje dettan" sier NRK Brennpunkts Ane Høyem. Men selvsagt forstår hun hvordan hun skal misbruke tvilen til å stemple de nå frifunnede fedrene som overgripere, og barna som fortsatte ofre.

Et allerede innarbeidet prinsipp (Dagsavisen 18.09.08)
Delvis forkortet versjon publisert som "Barneombudet og skyldspørsmål". Jurist Knut Haanes kan neppe være skolert om uskyldspresumpsjonens status slik han uttrykker seg.

Kidnapping av egne barn (august 2008)
Hvorfor vil ikke myndighetene sanksjonere selvtekter? Om sammenhenger i systemfeil på nasjonalt og internasjonalt nivå. Barnebortføring er for noen svært lønnsomt, men praksis virker demoraliserende. På alle parter.

Barnebortføring som systemfeil (2001) (fortsatt aktuell, men NRK lærer ikke)
Sist gang NRK Brennpunkt laget dokumentar om barnebortføring gikk det ikke bra. Fremdeles tones systemfeilene ned til fordel for subjektiv opplevelse og actionpreget reportasje. Den nye NRK-dokumentaren som ble vist 03.08.09 var ikke interessert i systemfeil. Man undres om NRK evner å lære av det de driver med i årenes løp. NRKs dekning av barnelov og barnebortføringsspørsmål er mildest talt pinlig.

Demoniseringen av Khalid Skah (Klassekampen 14.08.09)
Publisert som "Hvem bortførte barna?". Myndighetene liker ikke økningen i antall barnebortføringer. Verstingelandene er ikke Marokko, Tunis og Tyrkia, men derimot land som Sverige og Tyskland med sosialdemokratisk syn på omsorgsregimer, kvinner og barn. 80 % av bortføringene begås av mødre.

Beretningen om en varslet krise (august 2009)
Ingen av de mest toneangivende mediene tør å gi stemme til alternative måter å fremstille en mye omtalt barnebortføringssak. Publikum kan fremdeles være relativt uvitende om både juridiske nivåer og om UDs rolle og mangel på etiquette. Mye tyder på at NRK og UD har snudd saken på hodet.

Advokat ønsket ikke medieomtale (Journalisten 28.08.09)
Advokat Marte Svarstad Brodtkorb bruker media aktivt for å markedsføre "Anne Cecilie Hopstock - saken". Når motparten tar til motmæle, hevder hun imidlertid at hun ikke ønsker medieomtale. Hvordan henger dette sammen?

Barnebortføring over sjø og land (juli 2009)
Khalid Skah saken har gått av hengslene takket være norske myndigheter og toneangivende mediers enøyde fremstillinger. UD og NRK har in collaboration formodentlig gjort seg skyldig i medvirkning til barnebortføring fra Marokko til Norge. Kunnskapen om relevante juridisk-rettslige nivåer er fraværende. Saken har utviklet seg til en diplomatisk krise.

Bjugn-effekten (aug. 2006)
Har fagmiljøene undergravd sine egne muligheter for å lære av den største sedelighetessaken i norsk rettshistorie? Toneangivende fagfolk mener fremdeles at den frifunnede Ulf Hammern var og er skyldig. Hvorfor lærer ikke fagfolk av erfaring?

Bjugnsakens psykologi (sept. 2002)
Om ulike nivåer i en av norgeshistoreins største skandalesaker. Mye prestisje står på spill. Ulf Hammern vant sin sak mot Norge i EMD om brudd på "uskyldspresumpsjonen" (EMK artikkel 6.2)

Familiepolitikk og Barnelovsystem
Historikk, begreper, strukturnivåer

2010

Ansvar og fordeling (februar 2010)
I Henrik Ibsens drama Vildanden tar pater-est barnet Hedvig sitt liv når hun oppdager sviket. Norske myndigheter dreper mange barns forhold til sine fedre før fødselen. Lovene er overmodne for revisjon, men media og myndigheter beskytter systemfeilene. En skribent som ikke har vondt for å komme til orde er forfatteren Gerd Brantenberg.

Internasjonal barnedomstol (februar 2010)
Ingen dum ide nødvendigvis, men forslaget må reflekteres i hvordan dagens system fungerer - positivt og negativt. Vi trenger målbare størrelser, velmenthet er ikke nok.

Likestiling i Høyesterett (februar 2010)
Kvinnelige jurister kvoteres inn i domstolene. Rettens sammensetning i ulike sakstyper skal reguleres av "tilfeldighetsprinsippet". Når Høyesterett 09.02.10 settes for å behandle en kontroversiell barnefordelingssak: hvor tilfeldig er det at 5 kvinnelige dommere skal avgjøre?

2009

Mest samlet foreldrekontakt (Nationen 06.11.09)
Om et meget aktuelt tema i mange barnelovsaker. Aktuell ifm en barnefordelingssak som er til behandling i Høiesterett (okt 09 - feb 10). Bruker retten momentet "mest samlet .. " for å dekke over samværssabo og falske beskyldninger?

Hvem har søksmålsbyrden? (oktober 2009)
Om et tema som hittil ikke er fokusert i faglitteraturen, eller i medieoffentligheten. Fagfolk henger håpløst etter, men er kjapp med å projisere ansvar for konflikter over på foreldrene.

FMOs høringsuttalelse til farskapsutvalget (aug 2009)
Forum for menn og omsorg (FMO) sin høringsuttalelse til NOU 2009:5 med den flåsete tittelen "Farskap og annen morskap", hvor utredningssvikten er omfattende, bl.a betydningen av "det biologiske prinsipp" og behovet for sikker fastsetting av farskap.

Barnefordeling og konfliktråd (Dagsavisen 27.06.09)
"Tidsaspektet er vesentlig (...) Å rushe barnefordeling gjennom et forliksråd på noen uker ligner systemvold." Nye forslag om tverrfaglighet høres fint ut, men er ingen garanti for relevant kompetanse og konfliktforståelse.

Regjeringen frir til fedrene (juni 2009)
Det er valg til høsten. Fri rettshjelp skal utvides fordi fedre sliter med samværssaker, sier Knut Storberget. Samtidig som han propaganderer sin "Vold-i-nære-relasjoner" - konferanse for europas justisministre. "Mer pappa" lovet Anniken Huitfeldt da nytt forslag til barnelov ble lagt frem. Men ot prp en viser noe annet.

Delt omsorg kan være til barnets beste (Adresseavisen 03.06.09)
Med noen nyanseforskjeller - juridisk og lingvistisk - kan det også hevdes at delt omsorg kan være til "barnas beste" slik avisen valgte å endre overskriften. Om grader av inngripen i familieliv og rettens frie vurderingsmulighet.

Når ansvaret forskyves (mars 2009)
Når en enkelt transseksuell får sin samværsrett begrenset, er Dagbladet på plass med stort oppslag. I den konkrete saken omtalt har Esben Ester Pirelli Benestad forsåvidt et godt poeng i rollen som partssakkyndig. Hvorfor formidler media aldri hvordan barn spilles ut mot foreldrene og systemets interesser? I normalsaker, med i utgangspunktet normale foreldre.

Forelder eller omsorgsperson? (mars 2009)
Farskapsutvalget legger frem sin utredning. Hva kan vi forvente? Vil utvalget ta høyde for innspill man har bedt om? Eller får vi en ytterligere utvanning av foreldrebegrepet?

Med barn som innsats (Drammens Tidende 03.02.09)
Tor Langbach som er leder ved Domstolsadministrasjonen drar ikke i tvil "prinsippet om de enkelte sakkyndiges evner". Jeg tillater meg å dra i tvil Langbachs prinsippforståelse og begrepsbevissthet forøvrig, iallfall hva angår kvalitetssikring og bruken av sakkyndige.

Når mor taper terreng (januar 2009)
Svar på Aftenpostens famøse julaftenkronikk 24.12.08 "Hva skjer med mor?" av en kvinneklinikkprofessor ved UiO. Hva skjer i hodene til medias debatt- og kronikkredaktører for tiden? Pose- og sekk - feminismen har fremdeles gode vilkår. Opplysning og akademiske begrunnelseskrav derimot.

"Etter det Dagbladet forstår" (januar 2009)
Retten lukkes for å dekke over hva som skjer i barnefordelingssaker. Journalister lar seg bruke for å tilsløre konfliktlinjene. Dagbladet vil ikke publisere kritikk av reporter Jørgen Tangnes og hans misvisende fremstilling av en konkret sak. Feilformidling av store og små konflikter har strukturlikheter det er mulig å oppdage.

2008

Vilkår for samarbeid (november 2008)
"Vi har et stort tilbud av anerkjente psykologer med høy integritet" hevdet tingrettsdommer Erling Agder på NRK Puls 24.11.08. Slike utsagn som ikke kan belegges blir beskyttet av toneangivende medier som sjelden eller aldri tør nærme seg diskusjonen om vilkår for samarbeid om barna etter skilsmisse.

Barnelovens grenseoppganger (oktober 2008)
Når hensyn skal vektes - i enkeltsaker og på overordnet prinsippielt lovgivernivå: vet vi da om avveining finner sted etter en "konkret helhetsvurdering" slik lovforarbeidene anviser?

Barn og medbestemmelse (oktober 2008)
At barn har rett til å bli hørt, betyr ikke nødvendigvis at deres uttalelser skal tillegges avgjørende vekt. Retten til å bli hørt respekteres heller ikke alltid, spesielt hvis barns uttalelser går imot dommeren og den sakkyndiges forutinntatthet, eller på tvers av fagfolks kompetanse om påvirkning og press, lojalitet og foreldrefiendtliggjøring.

Høringsuttalelse til NOU 2008:9 (01.09.08)
Til Barnelovutvalgets utredning, levert på vegne av Forum for menn og omsorg (FMO). Nå lekker det fra departementet ifm en nært forestående "Mannsmelding" at det neppe blir lovendring som muliggjør delt omsorg (pr 03.12.08). Men fedre skal "sikres" mer samvær, heter det. Betyr det også at samværsretten blir beskyttet?

Dommersamtale med barn (VG 21.08.08)
Mangel på kompetanse og hjemlede formkrav skaper en rettsusikkerhet som gjør det mulig å neglisjere hva barna reelt uttrykker og hvilke ønsker de har. Retten kan tilpasse referat og tolkning til sine behov for rettferdiggjøring når og hvis barnas uttrykk avviker fra rettens syn.

Barnefordeling og rettssikkerhet (Nationen 12.08.08)
Kronikk publisert som "Foreldres rettssikkerhet". For ordens skyld: rettsusikkerheten rammer også barna. Om selvtekter, søksmålsbyrde og spørsmålet om lukket vs åpen rett.

Er "barnets beste" et kjønnet begrep? (Klassekampen 05.08.08)
Kjønnsforskeren Jørgen Lorentzen skriver at "Vi må bort fra tanken om at det beste for mor også er det beste for barna". Det har han selvsagt rett i. Men kan kjønnsforskeren forklare hva et kjønnet begrep er, og hvordan det virker i praksis?

Egalias uopplyste surrehuer (juli 2008)
Debatten om ekteskapsloven fortsetter. Hvor innskrenket kan forfatter Gerd Brantenberg tillate seg å være når hun lufter sin kunnskapsløshet i offentligheten? Klassekampens vitenskapelige alibi Bjørn Vassnes følger opp intelligentsiaens selvkastraksjon.

Barnets rett eller retten til barn (juni 2008)
Utredningsgrunnlaget for ny kjønnsløs ekteskapslov er skandaløst uforsvarlig. Ikke minst sammenholdt med hvor sviktende utredning av barneloven har vært de siste 30 år. Den nye loven legitimerer hvitvask av moderne menneskehandel. Det biologiske prinsipp undergraves på flere hold.

Farvel til fornuften (juni 2008).
Utredningen av ny ekteskapslov viser en holdning til kunnskap som stiller spørsmål ved om Norge kan kalles et opplyst demokrati. Rikspolitikere og medier har selv grunnlagt tillitssvikten som nødvendigvis må komme.

Familiepolitikk og signaler (mai 2008)
Hvilke spørsmål synes statsråd Anniken Huitfeldt er viktigst å promotere?

Hva kan vi forvente av barnelovutvalget? (april 2008)
Kvaliteten på den etterfølgende debatt vil til en viss grad være avhengig av utvalgets evne til å tydeliggjøre de lovtekniske nivåene, til forskjell fra de ideologisk kjønnspolitiske.

Når foreldre vil flytte (april 2008)
Hvor opplysende og retningsgivende vil rettspraksis bli når det har gått en tid, også for etablering av selvtektsregimer i strid med foreslåtte lov, men i tråd med hevdvunnen innarbeidet juristisk status quo – tenkning?

Misvisende om barnefordeling (april 2008)
Den dramatiske økningen av antall barnefordelingssaker var ventet sier psykolog Katrin Koch. Spørsmålet er om hennes egen undersøkelse bestilt av BLD gir svarene på hvorfor og hvordan.

Delt omsorg til besvær (april 2008)
Heldigvis tok jeg feil mht barnelovutvalgets innstilling om delt omsorg. Men kritikken av førsteamanuensis Inge Kvaran og hans feilsutninger om fedres omsorgsinnsats før og etter samlivsbrudd står ved lag.

Kampen mot delt omsorg (Arbeider-avisa 06.03.08)
Så tidlig som i 1991 uttalte professor Lucy Smith seg til Adresseavisen om advokaters konfliktskapende opptreden som et særlig problem i barnefordelingssaker. Påstander om vold og overgrep er effektive våpen for å nøytralisere kompetente fedre som utfordrer mødrehegemoniet.

Mot barnets beste (februar 2008)
Samfunnsforskeren Jon Elster gikk allerede i 1987 mot bruken av standarden "barnets beste" i en leseverdig artikkel i Chicago Law Review. Standarden bør underkastes grundig kritikk.

Delt omsorg som lovteknisk utfordring (Bergens Tidende 30.01.08)
Delvis omarbeidet og redigert kronikk publisert i BT som "Barnet har også rett på far".

Bidrag til konflikt (Nordlys 28.01.08)
Barnelovsystemet er gjennomført konfliktskapende. Barnebidrag gjør barn til økonomiske taps- og vinningsobjekter. Ingen av foreldrene ønsker å bli degradert statusmessig.

Barnelovens funksjonsnivåer (jan 2008)
Debatten om delt omsorg og barnets beste har ikke avklart: Kan man fordele barna utfra hva som er rettferdig for barna? Kan delt omsorg være en relevant rettferdighetsbetraktning – fra barnets synsvinkel?

Barnets beste gir ingen mening
Delvis forkortet versjon publisert i Dagsavisen 06.01.08 som "Uttrykk velegnet for misbruk".

Tvang til forlik (VG 02.01.08)
Follo-modellen er utarbeidet av psykolog Knut Rønbeck. Uten offentlig debatt, verken i media eller fagtidskrifter, fremstilles den tvilsomme ordningen som hovedregel i barneloven. Men nå erkjenner psykologer som Katrin Koch og Grethe Nordhelle at ordningen ikke fungerer så bra (Rett på sak nr 2 - 2008)

2007

Barnefordeling og samlivsbrudd (Adresseavisen 01.12.07)
Et relevant skille forskere som Kristin Skjørten og Irene Levin ikke ser ut til å ha oppdaget. Den feministiske dominansen blant forskerne trenger utfordringer – både innenfra og utenfra.

Når barn skal høres (Nationen 08.11.07)
Retten er selvsagt klar over hvilket press de legger på barn når de skal høres om hvor barn skal bo. Hensyn til rettens argumentkjeding teller mer enn hensyn til presset barn blir utsatt for.

Samvær fortsatt ubeskyttet (Aftenposten 05.11.07). Tilbakevisning av statsråd Manuela Ramin-Osmundsens forsøk på å unnvike mine påvisninger i kronikken Samvær under press (Aftenposten 22.10.07).

Barn, fedre og samfunn (Vårt Land 30.08.07)
At leder Stig Rusten i Aleneforeldreforeningen ikke er så nøye med referansebruk og tolkning av statistikk er ingen nyhet. Men burde vi forvente mer av direktør Bottolf Hareide i Bufdir? Og av de mediene som formidler nyhetene, i dette tilfellet VL og NRK. Sistnevnte begynner å få en lei statistikk for sviktende kildekritikk.

Samvær og fravær (Klassekampen 31.07.07)
Det er viktig å presisere at samværsretten er tofoldig. Slik oppdager man også systemfeilene.

Takk for samværet (Klassekampen 20.07.07)
Om samværsrettens manglende beskyttelse, bl.a som følge av uredeligheter i lovforarbeidene.

Forskning eller fordommer (Aftenposten 22.02.07)
Barneombudet og andre fagfolk er formodentlig motstander av delt omsorg uansett. Hva skjer hvis kontinuitet i barnets likeverdige tilknytning til mor og far blir brutt?

Mandat til stående; utvalg til stryk (feb. 2007)
Et offentlig utvalg skal foreta en helhetlig utredning av Barneloven. På tide. Men sammensetningen av utvalget gir grunn til bekymring. Ingen av utvalgsmedlemmene står bokført med relevant faglitterær produksjon.

Uklart om delt omsorg (Dagsavisen 14.02.07).
Fagfolkene utfordres. Juristenes pedagogiske oppgave er å forklare psykologene hvordan delt omsorg også som begrep kan praktiseres juridisk-rettslig.

2006

Når retten ikke virker (sept. 2006)

Motsetninger til besvær (aug. 2006)

Når statsråder misleder (mars 2006)

Kommentar fra FMO ifm Innst.O.nr.35 (2005-2006) (mars 2006)

Merknader fra FMO til ot.prp.nr.11 (2005-2006) (feb 2006)

2005

Høringsuttalelse til BFD - Utkast til forskrift om vedgåing av farskap uten moras medverknad - fra FMO (25.11.05)

Foreldreansvaret og fedrene (Romerikes Blad 24.08.05)

Høringsuttalelse til BFD-notat av 22.12.04 fra FMO (11.02.05)

Statsråd Dåvøys uredeligheter (Dagsavisen 15.01.05)

2004

SV og barnelovens ånd (Ny Tid 21.01.05)
(a propos Audun Lysbakken som ny barne- og likestillingsminister. AL tok aldri utfordringene på barneloven, verken på bakgrunn av denne kronikken, eller som medlem av mannspanelet. Men dyrke sin karriere, dvs styre unna kontroversielle spm, det har han greie på.)

Høringsuttalelse til Arbeidsgruppens rapport fra FMO (02.07.04)
Påvisning av metodesvikt og feilforutsetninger i lovforarbeidene, bl.a påstander om at samværsretten står for sterkt - rettslig og politisk. Beviskravene undergraves bevisst.

2003

Barnelov og familiepolitikk (Nationen 18.06.03)

2002

Perspektiver på barneloven

Hva er "barnets beste"? (Sax nr 3, 2002) om bb som rettslig standard, anvendelse av dømmekraft mv
(a propos Sylvia Brustad og hennes statsrådkarriere: slik startet hun som barne- og familieminister: "je trur de som er bæst for onga e bæst for onga je, de e de je trur e bæst for onga")

Juss, Språk og Makt (2002)
Om jussen som problem og tilrettelegger for konflikt. Hva er begrunnelsen for at Høyesterettsavgjørelser i Barnefordelingssaker ikke skal ha prejudikatsvirkning?

Omsorg, Bosted og Overføring (2002)
Forskyvningen fra omsorg til bosted representerer mer enn en begrepsomforening: Det handler om makt på bekostning av omsorg, og om overføring av penger fra menn til kvinner vis bidragssystemet.

Foreldreansvaret som forsvant

2001

Hva er delt omsorg? (Nationen 26.06.01) (Ny aktualitet ifm ot prp nr 104, 2008-2009)
Merk hvordan systembetigelsene spiller foreldrene ut mot hverandre, også når foreldrene er enige om delte omsorgsordninger med tilnærmet 50/50 fordeling. Et nytt lovforslag pr juni 2009 åpner for idømming av "delt bosted" når særlige grunner er oppfylt. Problemene er neppe dermed løst, en avklaring av delt omsorg/bosted som norm, regel og prinsipp mangler. Lovlogikken svikter fremdeles.

Makt og Omsorg (mars 2001)
Denne artikkelen ble skrevet til Maktutredningen som imidlertid ikke uten videre var interessert i innspill om maktforholdene på familierettens område, iallfall ikke fra utsiden. "Makt- og demokratiutredningen" som er det korrekte navnet på denne værnede bedriften innen Akademia, produserte kun en artikkel på familieområdet, den anerkjente forskeren Runar Døving sitt banebrytende referanseverk "Makten i vaffelhjertene".

Når fagfolk svikter (Nationen 19.01.01)
Om hvordan fagfolk som psykologer og jurister synes mer opptatt av posisjonering enn å utvikle solid fagkunnskap bl.a, i særlig grad svikten i sakkyndig arbeide. Dommerforeningen ville i sin tid ikke ha med Sakkyndigutvalget å bestille (NOU 1995:23)

2000

Foreldreansvar Omsorg og Samvær

1999

Barneombudet "likeverdig foreldreskap" og "barnets beste
Det er med blandede følelser jeg registrerer at en snart ti år gammel kronikk fortsatt har gyldighet. Barneombudet sier alltid at han vil ha debatt, men svarer aldri på kritikk mot forståelseformer og kunnskapsgrunnlaget - verken den gang eller nå.

1998

Status Quo i norsk barnerett (VG 21.06.99)
Lite ante jeg den gang at kronikken, skrevet i forlengelsen av "Det konfliktskapende system" (VG 20.08.98), skulle være like aktuell 10 år senere. Om "miljøskifteargumentet" og sammenblandingen av makt og rett.

Det konfliktskapende system (VG 20.08.98)
Publisert under overskriften "Betyr far mindre etter skilsmisse?". Lite har endret seg, tankefeilene er de samme. Fagfolkene har ennå ikke evnet å uvikle metoder som står for etterprøving. Holdninger til fedre og delomsorg skaper konflikt, ikke fedrenes engasjement. Eller delomsorg.

1997

Lukket rett (Klassekampen 28.04.97): Bokanmeldelse av Arild Linneberg: "Far og barn i moderlandet".

Likeverd eller ulikeverd? (Klassekampen juli 1997)

1996

"Barnets beste" eller "morens relative autonomi"

KRITIKK Fag og metode, akademiske feilforutsetninger, bruk av sakkyndige, Follo-modellen, kvalitetssikring og tilbakemelding, jussen som problem, litteratur og samfunn. Barnevernets ideologi og kunnskapssvikt.

Begrunnet kritikk av navngitte fagfolk (bl.a psykologene Frode Thuen, Knut Rønbeck, Grethe Nordhelle og Reidar Hjermann)

Fiksjon og virkelighet (juli 2006)
Liv og lære. Hva forteller det om samfunnet når de ubehagelige sannhetene må formidles i romanform?

Psykiater bli ved din divan (Dagbladet 17.06.06)
Når psykiatere leker litterater er de ikke forberedt på at kritikk også kan ramme deres menneskekunnskap. Vi har nok psycho-babble som det er. La litteraturen i fred.

Den svakes rett (juli 2006) It cant happen here - part II:
Om mottakelsen og forståelsen av den danske forfatteren Ida Jessen roman "ABC".

Korthuset (juni/juli 06)
Debattinnlegg i forlengelsen av "psykiatri vs litteratur" (Dagbladets status etter at debatten ble avsluttet var 5 innlegg for og 2 imot psykiatrenes selvforsikrende babble)

Manipulasjon og barnefordeling (VG 15.12.09)
Innlegg publisert som "Hvem saboterer?". Hvem stiller sprøsmål ved ekspertstatusen til advokat og psykolog Grethe Nordhelle? Kan vi stole på at fagfolkene (jurister og psykologer) virkelig evner å gjennomskue manipulerende foreldre. Og hva med de manipulerende fagfolkene i roller som tragedieparasitter?

Farlige foreldre eller farlige fagfolk? (Adresseavisen 21.11.09)
Barneombud Reidar Hjermann bekymrer seg for foreldre som skyver barna foran seg. Kan hende burde han se nærmere på sitt eget embede og hva hans fagfeller psykologene driver med når de fokuserer "rettssikkerhet for barn" og lignende diskurser.

Mer enn foreldrekonflikt (Aftenposten 26.05.08)
Publisert som "Foreldre ses ikke som likeverdige". Imøtegåelse av psykolog og jurist Grethe Nordhelle, samt tilknytningsteori som baserer seg på eneforeldertenkning.

Undersøkelser viser (Adresseavisen 29.04.08)
Går man mediaprofilerte fagfolk etter i sømmene, kan det fort vise seg at de bløffer. Denne gangen ble førsteamanuensis Inge Kvaran ved Høyskolen i Trøndelag tatt med skjørtet på anklene etter påvisning av kjønnsrollefordommer og sviktende kunnskaper om empiriske studier som undergraver hans fordommer. Kvarans veileder heter Kari Moxnes.

Kritisk blikk på Follo-modellen (oktober 2008)
Selvmotsigelser og feilforutsetninger er det mange av hos psykolog Knut Rønbeck. At det er blitt doktorgrad av dette vitner om fag i forfall, uten krav til vitenskapelighet.

Beretningen om en varslet suksess (juli 2005)
Psykolog Knut Rønbecks dr.disputas om den oppskrytte Follo-modellen som tvinger foreldre til å inngå forlik som ofte viser seg å svikte, er avviklet - med forutsigbart resultat. Prosjektet er skandaløst og kritikken bør trekke flere prominente fagfolk som har gått god for sviktende metodekrav og manglende empirisk testing med seg, i særlig grad Rønbecks veileder Hanne Haavind som tidligere har veildedet Odd Arne Tjersland og Svein Mossige. Sistnevnte var opponent sammen med juristen Trude Haugli.

Strategier til stryk (Nordlys 04.09.08)
Bruk av sakkyndige i ny rolle har ikke ført til konfliktdemping. Psykologenes forklaringer til den dramatiske økningen i antall barnefordelingssaker er ikke egnet til å øke tilliten til denne faggruppen. Men advarselen mot å presse frem forlik kan forsåvidt være riktig.

Feilkilder i fleng (juni 2009)
Angrepene på samværsretten fortsetter med vidløftige påstander om "barn som tvinges til samvær med voldelige fedre". Men ingen medier sjekker om kildene gir belegg. Forskere som lar seg bruke til propagandaformål bør outes.

Angiversamfunnet (november 2008)
Det fins ingen metodisk etterprøving av bekymringsmeldinger; ingen forskning på i hvilken grad meldinger verifiseres i rett og forvaltning gjennom f.eks bevisføring. Barnestatsråd Anniken Huitfeldt er synsk og vil ha flere til å melde fra om påstått omsorgssvikt.

Barnevernets bekymringer (Adresseavisen 15.09.08)
Førsteamanuensis Inge Kvaran rides again. Fagfolk som parasiterer på myndighetenes omsorgssvikthysteri begår stadige feilslutninger. Angiversamfunnets forutsetninger viser hvor systemfeilene sitter.

Egner Follo-modellen seg for barnevernsaker? (oktober 2008)
Trygg på at doktorgraden var i havn, tiltross for påviselige metodefeil også påpekt av 1.opponenten, vil psykolog Rønbeck overføre sine erfaringer til internasjonal fredsforskning <sic>. 2.opponenten forskutterte i kjent stil post.doc prosjekter for anvendelse på barnevernsaker. Eier disse fagfolkene ingen skam? Eller akademisk selvfølelse idetminste?

Det biologiske prinsipp (februar 2009)
Fremtredende barnevernforskere går kraftig imot hva de hevder er prioritering av "det biologiske prinsipp" på bekostning av barns omsorgsbehov. Sannheten er vel heller at biologisk foreldreskap aldri har stått svakere, nå heter det ikke mor og far lenger, men "omsorgsperson".

Barnevernets ideologer (Adresseavisen 20.11.08)
Førsteamanuensis Inge Kvaran ved Høyskolen i Trøndelag forsøker seg stadig. På tide å bringe tilfellet Kvaran inn for forsknings-etisk komite for misbruk av akademisk status.

Hvem kan konkurrere med kongens tårer? (mars 2009)
Marianne Borgen hos Redd Barna går langt over streken når hun skal propagandere kamapanjen for flere bekymringsmeldinger til barnevernet. Enkelte medier er kildekritikkløse inntil det selvutslettende. Aftenpostens journalist Randi Kvåle Iversen bør nå granskes av pressens eget forbund etter flere tvilsomme og systemservile oppslag.

Spar oss for psykologene (Dagsavisen 31.12.08)
Om fagfolkenes eneforelderdogme og utbyttbarhetstese, med relevans til hvordan og hvorfor foreldreressurser skyves ut av barnas liv. Avslutningsvis om fordeler ved kognitiv psykologi.

Keiserens nye havrepassere (aug. 2006)
Myndighetene og fagmiljøene har ennå ikke evnet å begrepsbestemme innholdet i "kvalitetssikringen" av sakkyndige oppdrag for barnevernet. Rettssikkerheten settes ytterligere på spill. (Ny aktualitet ifm forslag om opprettelse av barnesakkyndig kommisjon, jf ot.prp nr 68 (2007-08)) Nyutnevnt leder (nov 2009) An-Magritt Aanonsen.

Psykolog Knut Rønbeck, sakkyndigheten og rettssikkerheten (feb. 2005)
Stipendiat Knut Rønbeck sitt prosjekt om Follo-modellen har hittil kostet samfunnet flere millioner i lønnsutgifter. Tvang til forlik har også kostet mye i form av prestisje for retten, der foreldre og barn har fått betale.

Tvang til forlik (VG 02.01.08)
Follo-modellen er utarbeidet av psykolog Knut Rønbeck. Uten offentlig debatt, verken i media eller fagtidskrifter, fremstilles den tvilsomme ordningen som hovedregel i barneloven. Men nå erkjenner psykologer som Katrin Koch og Grethe Nordhelle at ordningen ikke fungerer så bra (Rett på sak nr 2 - 2008)

Når psykologer benekter (mars 2009)
Norske psykologer nekter fortsatt å anerkjenne gjensidig fullverdig status for begge foreldre. Særlig fedre betraktes som sekundær og utbyttbar ressurs. Slike forestillinger er inngrodde også blant yngre psykologer som hos Alternativ til Vold (ATV). Med legitimert støtte fra BLD benektes offisielt forekomsten av foreldrefiendtliggjøring, samværssabo og falske overgrepsbeskyldninger. ATVs psykologer markedsfører seg som fremtidens sakkyndige.

Hvor var professor Frode Thuen? (2002)
Om professoral omnipotens og kompetansesvikt omkring foreldrefiendtliggjøring.

Psykologer, tillit og troverdighet (Bergens Tidende 10.09.08)
Når skal Frode Thuen innse sine faglige begrensninger? Og sine kjønnsrollefordommer.

Trine på trynet (februar 2006)
Postmoderne kjønnsforskere har liten respekt for tilhørighet og den psykologiske
betydningen av biologiske bånd. Respekten for barns tilknytning til sine fedre er fraværende. Imøtegåelse av kjønnsforsker Trine Annfelt sitt angrep på "Tore i koret".

Kan vi stole på fagfolk? (mai 2003)
I denne dobbeltkronikken er påpekt utredningssvikt for to vesentlige lovendringer: om høring av barn og om bruk av sakkyndige. Myndighetene bløffer stadig med påståtte forskningsfunn. Men satsningen på at ingen sjekker kildene, kan slå tilbake på troverdigheten til myndigheter og påberopte fagfolk.

Artikkelen som forsvant (januar 2006)
Publisert først på <www.forskning.no>, men av hittil ikke erkjente grunner fjernet da kreftforskningsfusket ved Radiumhospitalet ble eksponert i media, og Forskningsrådet trolig ønsket å fremstille skandalen som et enkeltstående tilfelle. Fagfolk nevnt i denne artikkelen er bl.a juristen Kirsten Sandberg og psykologene Odd Arne Tjersland og Knut Rønbeck.

Bruk av sakkyndige (mars 2008)
Valla - Yssen saken er tvilsom på flere måter. Måten Fougner-utvalget brukte sakkyndige til å underbygge konklusjonen er klassisk. Likeledes fravær av kvalitetssikring og metode.

Kvalitetssikring av sakkyndige (Nordlys 02.01.09)
Om metode og rettssikkerhet; definisjon og standard; tibakemeldingsrutiner og muligheter for læring av erfaring. Alt sakkyndig virksomhet i familiesaker mangler som elementære grunnforutsetninger i dagens system hvor Follo-modellen anlites kritikkløst.

Mandat for sakkyndig (2002)
Hvilke momenter bør presiseres i en oppdragsbeskrivelse? Utglidning av sakkyndigrollen gjør det vanskeligere for alle parter, de profesjonelle aktører på formelle nivåer inkludert. (NB: dette skrivet viser seg å ha praktisk anvendelse i saker for retten!)

Makt, dekonstruksjon og dedifferensiering (Minerva nr. 3 - 2002)
Om forholdet mellom makt, omsorg, kunnskap og kjønn (NB: kun for intellektuelle)

En barnefars møte med "psykologisk kompetanse" (Impuls nr. 3, 1997) (Klassiker)
Jeg skrev denne artikkelen i forbindelse med at psykologstudentenes tidsskrift Impuls annonserte et temanummer om Mannen. I årene som har gått siden artikkelen ble publisert har det ikke skjdd noen endring av de etablerte toneangivende psykologenes nedlatende syn på fedre? Utredningskompetansen er fremdeles fraværende, farsforakten er intakt. Professor Odd Arne Tjersland forsøkte sogar på forelesninger å lyve vekk sentrale teser han er identifisert med gjennom hans egen bok, da han fikk spørsmål fra kritiske studenter som hadde lest min artikkel.

Høna, egget og verpingens fenomenologi (februar 2008)
Innen kjønnsforskningen vannes ut skiller mellom Natur og Kultur; mellom Forklaring og Forståelse, mellom likheter og forskjeller. Med likekjønnede foreldreskap utviskes også verdien av mor og fars forskjellighet. Barn blir instrumenter i kjønnspolitikken, også når kvinner skal sikres bedre tilknytning til arbeidsmarkedet.

Åpen rett (mai 2008)
Er domstolen moden for åpenhet? Er media klare for åpen kritikk av domstolssystemets selvforsikringer.

Selvforsikringer på høyt nivå (oktober 2009)
"Norske domstoler og norske dommere er uavhengige. Det er antagelig ikke noe vi dommere finner viktigere enn å stå opp for vår uavhengighet". (lagdommer Nils Asbjørn Engstad). Høy, høyere, høyest: foreløpig topp er denne fra Høyesterettsjustitiarius Tore Schei: "Høyesteretts dommere er rekruttert blant de beste jurister".

Dommerne og habiliteten (jan. 2007)
Inhabilitet skyldes også partiskhet, forutinntatthet og udugelighet hos dommerne. Men systembeskyttelsen er tilnærmet total.

Kunnskapsløshet over alle grenser (aug 2005)

Hvilken kunnskap? (oktober 2007).
60 år med sosialdemokrati og 30 år med statsfeminisme har begynt å gi resultater.

Hvilken troverdighet? (2001)
Mytomanen Thomas Quick har trukket sine tilståelser (medio desember 2008). Sverieges største rettsskandale er et faktum. Bruken av kliniske psykologer som nærer seg med forestillinger om fortrengte minner, bør nå innstilles. Også i Norge.

Kan vi leve med riksadvokaten? (september 2008)
I bevisstheten til riksadvokat Tor Aksel Busch eksisterer verken falske anmeldelser eller korrekte frifinnelser i voldtektssaker. De etablerte mediene følger lojalt opp enøyetheten.

Bevis og begrunnelse (januar 2010)
Rettssikkerhet er for alvorlig til å overlates til jurister alene. Men ingen riksmedier later til å tørre å åpne de demokratiske kanalene slike at juristenes håpløse oppheng på den frie bevisbedømmelse kan utfordres.

Jussen og begrunnelseskravene (jan. 2007)
Debatten om juryordningen og fravær av begunnelseskrav må nå utvides til å omfatte selve den "frie bevisbedømmelse" hvor vekting ikke underkastes krav til kvalifisering.

En uverdig prosess (mars 2007)
Om visse sider av Valla-Yssen -saken. Holder Fougner-utvalgets utredningsmetodikk mål?

Kjønn Mannsrolle; Likestilling og statsfeminisme; Mørketallsmagi, familievolds- og overgrepshysteri; Æresdrap, familietragedier, feminisme- og mediekritikk

Demonisering av menn (Klassekampen 19.12.07)
Oppfølging av ”maskulinisme”-debatten, med kritikk av hvordan voldsforskning misbrukes av media og politikere. Overgrepsindustrien markedsfører seg med vide definisjoner og feilkilder i fleng.

Stereotypt om kjønnsroller (Bergens Tidende 23.11.08)
"Far tar seg av kontrollen, mor tar seg av omsorgen": vil den moderne mannen (og kvinnen?!) kjenne seg igjen i dette bildet om "foreldremyndigheten som forsvant"?

Menns rettigheter (desember 2009)
I rollen som fedre vil menn ikke få selvstendig status før det skjer en virkelig revolusjon. Men kan vi regne med SV-prins Audun Lysbakken? I rollen som barne- og likestillingsminister.

Advokat ønsket ikke medieomtale (Journalisten 28.08.09)
Advokat Marte Svarstad Brodtkorb bruker media aktivt for å markedsføre "Anne Cecilie Hopstock - saken". Når motparten tar til motmæle, hevder hun imidlertid at hun ikke ønsker medieomtale. Hvordan henger dette sammen?

Menn i krise (november 2009)
Pr 01.01.10 trer en ny krisesenterlov i kraft. Tilbudet skal gjøres kjønnsuavhengig. Kampen om den usunne del av offerrollen er allerede i gang. Faren for mistenkeliggjøring av misbruk av krisesentertilbud må utredes. Av uavhengige aktører fortrinnsvis.

Menn og følelser (VG 21.01.08)
Menn uttrykker seg annerledes enn kvinner. Vi har et delvis forskjellig følelsesregister og bruker andre uttrykk. Det betyr ikke at vi mangler språk. Arild Stokkan-Grande i Mannspanelet kan snakke for seg selv.

Pappaperm og kjønnskrig (oktober 2008)
Mannlige perspektiver på fedreperm slipper ikke til i Dagbladet, total kvinnedominans (5-0) i denne konkrete debatten. Men i neste omgang kan avisen godt finne på å skrive at fedre må vise engasjement.

It can`t happen here; kjønnskrig på norsk og svensk (Dagbladet 18.07.05)
Det må røskes opp i media og akademias forestillinger om kjønn, særlig oppfatningen om menns påståtte voldstilbøyeligheter. Krisesenterideologien må utfordres - med eller uten drahjelp fra de etablerte mediene.

Mannsforskere som ikke forsker (mars 2009)
Norske barnefedre angripes fra flere hold. Når vi ikke evner å betale for barn vi ikke får treffe, står profeministene klare med sin fordømmelse. Over betalingsevnen og viljen. Som om de visste hva de snakket om. Uvitenheten og forakten hos mannsforskere som Jørgen Lorentzen er godt beskyttet av media.

Profesjonelle venner og bekjente (Dagsavisen 20.02.08)
Delvis forkortet innlegg om habilitet, karriere og nettverksbygging.

Farsfraværet (Dagbladet 22.11.07)
Hvor nyansert er den sparsommelige norske faglitteraturen om temaet farsfravær?

Fedre på banen (Nationen 10.07.07)
Det er frekt av statsråd Karita Bekkemellem og feministene å si at fedre må komme på banen. Vi har vært her lenge, forutsetningsvis på egne premisser.

Fedre i omsorgsposisjon (Vårt Land 23.04.08)
Hvordan går det når flere fedre oppdager sitt omsorgspotensiale? Vil fagfolkene fortsatt betrakte oss som konfliktfaktorer?

Fedre, omsorg og muligheter (mai 2008)
Forsøk på å fremstille sammenhengene mellom påviselige systemfeil og betingelsene for brudd og kontinuitet i foreldretilknytningen.

Skal fedre fortsatt være annenrangs? (desember 2008)
"Sannheten er nok at arbeidslivet ennå ikke helt ser far som en likeverdig omsorgsperson", sier Anniken Huitfeldt i VGs lanseringskronikk ifm Mannsmeldingen. Spørsmålet om hun vil se far som en fullverdig forelder holder hun som vanlig tett om.

Fedres styrkede forhandlingsposisjon? (Dagbladet 07.12.08)
Jeg fikk 1100 tegn til en replikk av Marte Michelet tidligere i år. Men Simen Ekern viser baller i feministreiret og gir meg her 1400 tegn. Med dette tempoet blir det kanskje tilnærmet likestilling i media før barna våre blir pensjonert. Hvis det er noen menn igjen da.

Fedres selvstendige status (november 2008)
Kronikken ble først sendt Dagbladet med forslag om publisering på Farsdagen 09.11.08.

Mannsrollen - for trang for hvem? (Klassekampen 16.10.08)
Om "pittstimen" og homofiseringen av mediene, publisert som "Trang mannsrolle?"

Mannsdagen som forsvant (oktober 2008)
7.oktober 2004 stilte et hundretalls menn opp for å gå i tog. Mannsdagen syntes etablert, men hva skjedde? Om GONGOs & MONGOs, mangfoldet og solidariteten som forsvant.

Mannen - det overflødige kjønn? (Fædrelandsvennen 16.09.08)
Kronikk skrevet ifm min deltakelse på Protestfestivalen i Kristiansand hvor Karita Bekkemellem dessverre ikke stilte slik annonsert. Er hun redd for en skikkelig debatt om mannens stilling i samfunnet og fars status spesielt?

Trenger vi en mannsdag? (Dagbladet 07.10.04).
Mannsdagen 2004 ble en suksess, men så stoppet det opp. Var ønsket om solidaritet menn i mellom, samt mer nyanserte bilder av menn som positive ressurser, for meget forlangt?

Mannsrolledebatt på norsk (juli 2008)
Frykten for det mandige later til å være utbredt, også i de etablerte mediene. Vi får neppe en ordentlig mannsrolledebatt før man tør å foreta en kopernikansk vending for å identifisere feminisme som mulig problem. For kvinner og menn, og for nivået på samfunnsdebatten.

Likeverd eller offerrolle (Aftenposten 23.01.05)
Svar til journalist Gunnar Thorenfeldt etter hans famøse utfall i etterkant av Mannsdagen 2004

Har (pro)feminismen livets rett? (Feministtidsskriftet Fett 1/2005)
Mer imøtegåelse av Gunnar Thorenfeldt og de profeministiske rasjonalene han bygger sine oppfatninger på

Menn og Menn (okt. 2006)

Mannskamp på avveier (nov. 2006)
Kampen om offerrollen får feministene ta seg av. Mer interessant enn hvem som undertrykkes mest av kvinner og menn er hvordan de etablerte mediene undertykker alternative synspunkter på kjønnsroller.

Mannskamp, medier og motiver (nov. 2006)

Mannsforskning, synsing og naivitet (1997)

Too Much of Nothing (desember 2003)

Falskhet for fall (sept. 2005)

Reform - for syns skyld (feb 05)

Alle Korsviks feminister (Klassekampen 16.02.09)
Historiker, stipendiat og Ottar-medlem Trine Rygg Korsvik sprer den hotteste feministmyten for tiden: at det er arbeidslivets skyld at fedre ikke har selvstendig opptjeningsrett.

Feminist nuvel (Klassekampen 26.01.09)
Kommentar til utsagn fra Klassekampens faste feminist-krønikører Åsta Beate Haaland, Wenche Mühleisen og Jørgen Lorentzen. Samt til Fritt Ord - avisens kjønnsprofil.

Likestilling eller kvinnekamp (1997)

Hvilken likestilling? (2000)

Likestilling skilsmisse og barnefordeling (2001)
Pussig at halvgamle resirkulerte kronikker har (minst) like stor gyldighet i dag - relativt og absolutt. Eller kanskje ikke så pussig allikevel?

Likestilling mot stupet (2002) Noen som husker filmen "Thelma and Louise"? Om forventninger, illusjonsbrudd og APs kvinnepolitikk representert ved Karita Bekkemellem og Gunn Karin Gjul.

Likestilling over stork og stein (Ny Tid 13.04.07)
Regjeringens likestillingspolitikk er angivelig kunnskapsbasert, men det er heller uklart hva som defineres som kunnskap, og hvor grensen går for hva som regnes som likestilling.

Feminisme hindrer likestilling (VG 09.07.07)
Hvis likestillingspolitikken virker ekskluderende på menn/fedre kan det tenkes at det er feminismen som forhindrer likestillingen og ikke menn/fedre som henger etter

Er nordmenn for feige? (desember 2009)
Hva er det egentlig justisminister Knut Storberget forsøker å skremme oss med? Og til?

Mørke tall og hvitvaskede sannheter (juni/juli 2007)
Det virker som om de etablerte riksdekkende mediene har vansker med å tolerere påvisning av metodiske feilforutsetninger for overgrepshysteri, all den tid mediene selv understøtter galskapen.

Empiri eller hysteri; partsinnlegg og fortolkning (okt. 2005)

Familievold - et unyansert begrep (nov 2004)

Høringsuttalelse til Kvinnevoldsutvalget (NOU2003:31) fra FMO (Forum for Menn og Omsorg) (08.03.04)

Voldtekt av forstanden (des 2007).
Noen som husker tidligere justisminister Hanne Harlem sin utvidete voldtektsdefinisjon? Knut Storberget gjør så godt han kan for å følge opp galskapen, og bygger på de samme feilene voldsforskerne måtte ut og dementere etter Amnesty-bråket høsten 2005.

Mørketall, overgrepshysteri og familievold (Romerikes Blad, 22. august 2002)

Kjønn og Rett (2001)

Overgrepshysteriet (2001)

Hvem er verst: NRK eller Aftenposten? (desember 2008)
Forfallet i journalistikken er påtagelig, beskyttelse av systeminteresser forsimpler fremstillingene hos den fjerde statsmakt. Aftenposten bryr seg ikke om de fremstiller opplagte feil som "fakta". Når Follo-modellen skal forsvares taes alle uredeligheter i bruk.

Ali Farah og ytringsfriheten (Ny Tid 31.10.08)
(Ali tapte i retten, dom falt desember 08, dvs det er vel strengt tatt bare tapere som han selv sa etterpå. Da kunne han forsåvidt også spart seg å opprettholde at han "synes synd på" ambulansesjåfør Erik Schenken)
Presseforbundets Per Edgar Kokkvold hevder Ali Farah har en "selvfølgelig ytringsfrihet". Hvorfor gjelder dette i en sak med norgesrekord i ensidig vinklet mediaoppmerksomhet?

Barnelovdebatt på feministers premisser? (juni 2008)

Fett, familie og feminismens feilforutsetninger (des. 2005)

Fordummingens pris (8. mars 2005)

Kildekritisk kollaps (aug. 2006)

Aulie-effekten (mars 2007)
Har mediekommentatorer som Kaia Storvik og Marie Simonsen lest Riksavokatens rapport om frifinnelser i voldtektssaker? Og er de isåfall istand til å oppdage metodebegrensningene?

"Sterke meninger" (1999)

Pappaopprør, "barnets beste" og reklamens pris (Morgenbladet 04.02.00)

Barnelov og Statsfeminisme (2002)

Brillene som ser (jan. 2006)

Hvem trenger beskyttelse (jan 2002 - Søkelyset nr 22, juni 2003)

Medias ansvar (VG 06.07.00) Har medienes respekt for kunnskap og mennesker utviklet seg siden dekningen av Hjelmeland-saken og Banehei-saken pr 2000? Rikspsykolog Magne Raundalen og Dagbladets sommeragurk-føljetong 1990 i perspektiv (Far er død; far er en myte; far må bli som mor)

Tendensen til femininisering av media (2003)
Tjener kvinner egentlig på fremstillingen av mannen som følelsesmessig inkompetent? Hva tjener media på?

CASE Enkeltsakskomplekser, barnevern og psykonomsamrøre, bidrag, Juss&Juks

Linkene til disse artikkelseriene har vært inaktive en periode av tekniske redaksjonelle grunner, men er nå tilgjengelige som før. Systematisk kritikk av rett ov forvaltning.

Artikkelserie om "Bruk og misbruk av domstolene" (Samfunnsmagasinet)
(februar - april 2009)
Artikkelserie om barnevern av Ole Texmo publisert i Samfunnsmagasinet
(november 2007- feb 2008)
Artikkelserie om justismord av Ole Texmo publisert i Samfunnsmagasinet
(januar-mars 2007)

Familielobotomi på norsk (It can't happen here - part III) (sept. 2006)
Klage på psykolog Kjell Hagen kan du lese her. En stygg sak hvor flere "samarbeidende spesialister" har hatt sentrale roller. Psykolog Anne Poulson er en gjenganger i saker hvor hensyn til rett og forvaltning går foran hensyn til foreldre og barn.

Angrep og forsvar (Journalisten 16.11.07)
Om dekningen av "Voldaprestsaken" slik denne fremstilles i en kritisk bok om Se og Hør av journalist Arne Holm. Hvilke motiver ligger bak?

Et nytt justismord? (april 2004)
Om Voldaprestsaken, et sakskompleks som har alle klassiske justismordtrekk ved seg, bl.a fravær av fysiske bevis, og ikke minst sterke innslag av manipulerende avhørsteknikker for å få barn til å berette om påståtte overgrep. Pluss et aktivt involvert barnevern.

Mot et nytt rettshavari i Asker og Bærum tingrett (juni 2006)
Prosesskriv barnefordeling, parter og vitner anonymisert: Hvor mye forstår juristene av sin egen juss? Evner retten å avklare de juridisk-rettslige spørsmålene?

Rettergangsbot, saksopplysning og vitneførsel (april 2006)
Barnefordeling, parter og vitner anonymisert: Advokat Siri Barfod krever rettergangsbot men vakler med hensyn til relevansen av domstolslovens § 130

Habilitet, kvalitetssikring og kompetanse (april 2006)
Prosesskriv barnefordeling, parter anonymisert: Psykolog Knut Rønbeck er ute, men sorenskriver Anne Austbø sin habilitet er fortsatt uavklart

Psykolog Knut Rønbeck revisited (mars 2006)
Prosesskriv barnefordeling, parter anonymisert.

Videre kjæremål til Høyesterett Barnefordeling (mars 2006)
Eksempelsak som viser hvilke aktuelle spørsmål som reises i en konkret barnefordelingssak, men som rettsapparatet ikke alltid forstår seg på, heller ikke når det er deres egen lovforståelse som er det viktigste - prinsippielt sett. Som etterprøving av lovens virkemåte og lovgiverintensjon unndrar retten seg muligheter til å forstå hvor problemene ligger.

Prosesskriv til Asker og Bærum tingrett Barnefordeling (mars 06)

Åpent brev til påtaleansvarlig i Øst-Finnmark politidistrikt (27.09.07).
Nok en stygg sak, først og fremst en for direktør Wilfred Bang som har profetert at norske bidragsskyldnere skal gjøres til sosialklienter. Men et sted går grensen, også for påtalemyndighet og domstol. Galskapen må stoppes. Med ord først og fremst.
(NB: etter at dette brevet ble sendt stastsadvokaten, ble saken trukket, dvs anmeldelsen plutselig henlagt og saken dermed avsluttet. Det nytter mao å protestere mot urett)

Når retten går fullstendig i stå (des. 2006)
Barnefaren som er tiltalt for å ha forulempet Wilfred Bang i tjenesten får liten eller ingen hjelp fra rettens oppnevnte forsvarer Stein Rønning. Høyesterett har muligheten til å skjære gjennom galskapen og sikre retten til fritt forsvarervalg.

Direktør Wilfred Bang revisited (mars 2006)
Barnefaren som er tiltalt på bakgrunn av Wilfred Bangs anmeldelse, søker stadig om å få innsyn i saksdokumentene.

Direktør Wilfred Bang, trygdeetaten, og påtalemyndighetens prioriteringer (des. 2005)

Samværet som forsvant (mai 2001)

Bidrag til konflikt (Nordlys 28.01.08)
Barnelovsystemet er gjennomført konfliktskapende. Barnebidrag gjør barn til økonomiske vinningsobjekter. Ingen av foreldrene ønsker å bli degradert statusmessig og økonomisk. Kartlegging av feilkildenivåer ser ikke ut til å være statsfeministenes bord.

Klage på skjønnsmessig fastsettelse av barnebidrag (des 2003)

Overflødiggjøringens pris
(Finnmark Dagblad 03.12.01 / Sax - Forum for barndom i frihet, nr 1 - 2002)
Om Statens innkrevingssentral (SI) - nåværende NAVI - og deres rasjonaler. Fhv direktør Wilfred Bang og hans nådeløse krig mot bidragsskyldnere: "Alle skal taes".

Barnevern og rettsstat (okt 2003)
Et meget interessant case, men dessverre misbrukt av bl.a tidligere justisminister Odd Einar Dørum til å sverte fedres kamp for å beholde kontakten med sine barn. Dørum misliker nok også at hans partikollega Harald Hove i egenskap av advokat er avslørt for løgn i retten i det beskrevne sakskomplekset. Faren ble forøvrig frifunnet i straffesaken denne artikkelen refererer til, kanskje pga det presset mot myndighetene artikler som denne representerer?
(NB: det nytter å avsløre myndighetsovergrep. Før de blir fullført fortrinnsvis)

Rettslig interesse (des 2001)

Hvilken rettsstat? (Verdens Gang 15.10.01)
TV2s innslag 28.06.08 i forlengelsen av Aftenpostens oppslag om tvangsavhenting av barn ifm samværssabotasje, er misvisende. Her er den konkrete saken. Stikkordene er hvordan barn blir hørt og deres ønsker vektlagt i beslutningsprosessen.

Hjelmelandsaken (mai 2000)
Fortsatt like aktuell - 8 år etter. Fagfolkenes forståelse er ikke utviklet nevneverdig. Uttalelsene fra psykologene Terje Galtung og Ragnar Kværness (ATV) ifm den tragiske Grefsen-saken holder det samme lavmål som før.

Hjelmelandsaken i perspektiv (Stavanger Aftenblad 16.11.00)

Hjelmelandsaken - 3 år etter (2003)

FOBIK strikes again (juni 2003)

FOBIKs uredeligheter (mai 2003)
(a propos fersk undersøkelse ultimo okt 09 som "viser" at folk tilskriver psykologer best eller mest menneskekunnskap; Odd Arne Tjersland revisited)

FOBIK - historien (jan 2002)

Mannen som fikk "rett" / Samvær med M. (mai 2003)

De kastrerte menns manifest (bokanm. Morgenbladet 2000)

En han er en mann er en Mann (Morgenbladet aug 1995)
Anmeldelse av Elisabeth Badinters "XY - hva er en mann?"

Fredrikstad-syklusen Fredrikstad-syklusen Fredrikstad-syklusen Fredrikstad-syklusen Fredrikstad-syklusen Fredrikstad-syklusen Fredrikstad-syklusen Fredrikstad-syklusen

I disse tider

Den Baktale Froggie

Nå hoster Fanden snart Blod

Fjordhotell Hovland 1994

Søknad Litteraturkritikerseminar

Så feil kan man ta (Anne Holt: Demonens død)

Sjelens labyrinter (Peter Serck: Lyset er en forkledning)

Rytmisk åndedrett og andre usynlighetsøvelser (Mircea Eliade: Dr. Honigbergers hemmelighet og andre noveller)

Marerittaktig halvsøvn (Vladimir Arsenijevic: På nederste dekk)

Med døden som makker (Paolo Maurensig: Lüneburgvarianten)

Like Garbo in a late night Grand Hotel (Gerd Kvanvig: Det ekstraordinære hjertet)

Atlanterhavshavet, forsvinningen og kjærlighetshatet (Ingrid Lønnebotn: Den andre)