Ti stille, mann - kvinnene taler

Av Kjell Schevig, redaktør av Bortført.no


Barne- og likestillingsminister
Anniken Huitfeldt la i desember fram stortingsmeldingen om menn, mannsroller og likestilling. Meldinga oppfordrer menn til å kvitte seg med negative atferdstrekk som; styrke, individualisme, dominans, forsørgertrang og kontroll. Meldinga avslører videre at biologi spiller en mindre rolle i vår kjønnsidentitet, fordi nyere kjønnsforskning angivelig viser at: «Kjønn er noko ein gjer, ikkje noko ein er».

Makthavernes sjonglering med språket

I romanen 1984 lanserte George Orwell begrepet ”newspeak” eller nytale – som brukes til å kontrollere befolkningen, ved å kortslutte tankeprosessene med språk. Propaganda skjules i floskler og vage fraser, slik at ledernes politikk godtas med færrest mulig protester. Taleskriverne til Bush viste verden nytale, da de skapte begrepet ”ondskapen akse”, og da de omdøpte begrepet tortur til ”forbedret forhør”.

Regjeringens nytale

I 1996 ble kvinnebevegelsen en integrert del av Arbeiderpartiet og Landskvinnekonferansen ble synkronisert slik at kvinnenes saker lettere ble vedtatt ved landsmøtet. Etter Stoltenberg II tiltrådte har vi sett en økende grad av feminisme i hele statsapparatet. Barne- og familiedepartementet ble omdøpt til Barne- og likestillingsdepartementet. Paradoksalt nok følger ikke likestillingsdepartementet statens egne forskrifter om likestilling, siden om lag 70 prosent av de ansatte er kvinner.

Stortingsmeldingen om menn, mannsroller og likestilling er et feministisk propagandaskrift hvor; norske menn demoniseres med nynorsk prosa. Suspekte atferdstrekk hos menn belyses slik: ”Enkelte åtferdstrekk som tradisjonelt er knytte til maskulinitet.” Atferdstrekkene er: ”Vald mot kvinner og barn eller andre menn, mellom anna vald mot homofile.”

Meldinga gir et inntrykk av at homofile menn besitter mykere verdier som gjør dem til bedre omsorgspersoner, men som tiltrekker seg vrede og vold fra de emosjonelt umodne heterofile mennene. Volden skal bekjempes med statlige holdningsendrende kampanjer, hvor menn skal få; tilbod om meistring av sinne og aggresjon”

Hvorfor trappes kjønnskrigen opp?

Mannsmeldinga sår tvil om heterofile menn i det hele tatt egner seg til omsorg, med postulatet: ”Omsorg er på mange måtar i utgangspunktet det motsette av vald” . Motivet for at menns omsorgsevne trekkes i tvil er trolig økonomisk: Barna legitimerer statlige pengeoverføringer, enten dette er overgangsstønad, dobbel barnetrygd, stønad til høyere utdanning, subsidiert barnehage, underholdningsbidrag eller skattelettelse. Med en kjønnsnøytral familielovgiving fratas kvinner en viktig inntektskilde, og en vil bli tvunget til å omorganisere et enormt byråkrati for å finne nye inntektskilder. 

For å unngå dette fratas fedre gradvis rettigheten til omsorg for sine barn. I den nye ekteskapsloven ble farsrollen redusert til omsorgsperson eller medmor, hvor biologisk tilknytning ikke vektlegges. Fedre skal være lette å erstatte. Delt omsorg er en trussel mot kvinnebevegelsens finansieringskilde, og derfor ønsker departementskvinnene ikke likestilling i familielovgivningen. Hva som ellers ville ha vært en selvmotsigelse, nemlig at likestillingsdepartementet er mot likestilling i lovverket, kan dermed vise til logisk konsekvens, og det hele blir likevel forståelig.

Regjeringen bruker bevist samfunnsforskere til å gi sine postmoderne ideologier et vitenskaplig preg. Problemet er at en med dette også forsaker grunnleggende verdier som sannhet, intellektuell redelighet og rettferdighet – noe de fleste ønsker å bygge resten av samfunnet vårt på.

(På trykk i Vårt Land 19.03.09)