Stå på, jenter !
av Ole Texmo
Superkjendisforfatter Anne Holt som i fjor inngikk partnerskap med en forlegger av samme kjønn, er opprørt. Så opprørt er Holt at hun simpelthen måtte slippe til på det eneste aktualitetsprogram som sender direkte fem dager i uken. Mens resten av Skavlan-nettverket er på ferie tok den meriterte Anne Grosvold grep om ytringsfriheten og sørget for at Holt og hennes partner fikk lufte fortvilelsen over urettferdigheten. Resten av hovedstadsmedia fulgte ansvarlig opp og lot Holt og partner slippe til hver gang en homofob politiker sa noe som kunne forarge paret. Som kjent har paret slitt fælt med å få barn.
Samfunnsansvar
Krimdronningen mener det er uverdig og ydmykende at hun ikke får adoptere det barnet hennes partner skal føde. Det er prisverdig at vi får dette usedvanlig viktige spørsmål opp på dagsorden nok en gang. Homofile er så undertrykte at de må slippe til så ofte som mulig, ideelt sett minst like ofte som krisesenterleder Smaadahl får slippe til med utsagn om alt det fæle menn utsetter kvinner for. Anne Holt er ingen hvemsomhelst. Hun er jurist og har arbeidet som advokat for barnevernet som fremfor alt bryr seg om barnets beste. Så opptatt er man på det hold av barnets beste at man tidvis ikke kan vente på forvaltnings- eller rettsavgjørelser, men drar hjem til familier midt på natten og redder barna fra foreldrene. Holt har gjort en betydelig innsats for å forsvare barnevernets opptatthet av barnets beste. Holt tok samfunnsansvar også mens hun studerte; hun nøyde seg ikke med å fordype seg i den avanserte jussen som er til for å beskytte enkeltmennesker mot vilkårlighet og det etablertes maktovergrep: Holt tok seg arbeide i dagsrevyredaksjonen som er kjent for sin integritet og nådeløse avsløringer av kritikkverdige forhold. Holt har skaffet seg mange nyttige bekjentskaper. En periode tok hun samfunnsansvar også ved å bekle den usedvanlig viktige jobben som justisminister. Er det noen som har greie på lov og rett er det justisministere. Kvinnelige politikere har tilført samfunnsdebatten en sårt etterlengtet dimensjon. Hanne Harlem uttalte f.eks i en VG- kronikk 06.03.01 :
- Nå kan mannen dømmes for voldtekt selv om han ikke har brukt vold eller trusler om vold. Det kan være nok at han for eksempel har truet med å sette ut rykter om kvinnen, eller truet med skilsmisse -
Likhet og rett
VG og resten av hovedstadsmedia viste i den forbindelse betydelig samfunnsansvar da man ikke tillot mannlige kverulanter å motsi justisministeren. Det er viktig at kvinner kommer seg opp og frem i samfunnet, og at de homofile får være lik de heterofile som jo kan skaffe seg barn ved naturmetoden. Denne urettferdighet fra naturens side er det meget viktig å kompensere for. De som hevder at det allerede finnes mange barn som ikke kjenner til sine fedre, har et godt poeng. Det er viktig å støtte mødrene; to mødre trenger dobbelt så mye støtte. Så logisk er dette at alle bør skjønne hvorfor. Det er for ille at Holts partner måtte reise utenlands for å bli besvangret og at de homofile ikke kan få barn slik de heterofile kan. Media gjør så godt de kan for å bøte på denne urettferdighet, og skal ha ros for sin innsats så langt. Skal noen få slippe til med motforestillinger er det viktig at disse kommer fra det kristne partiet som skryter av hvor opptatt de er av familien. Heldigvis vil ikke det kristne partiet som har Familiedepartementet når de sitter i regjeringen, ha noe av sex før ekteskapet, og derfor får logisk følgeriktig heller ikke ugifte fedre automatisk del i foreldreansvaret.
Barnets beste
Det er viktig å være opptatt av barnets beste og ikke henge seg opp i at heterofile ugifte barnefedre må ha mors underskrift. Det blir ofte mye krangel når disse fedrene syter og klager over hvor diskriminert de blir. Mødre må få fred til å ta seg av barna, samtidig som de selvsagt må få gjøre karriere. Kvinner må sikres doble sett av rettigheter til å verge barna mot fedrene; de må kunne ytre berettiget misnøye over fedre som unndrar seg ansvar, selv om fedre egentlig ikke bør ha ansvar. Det er i den forbindelse ikke så farlig om enkelte fedre blir stemplet som incestforbrytere eller konemishandlere. Strengt tatt finnes det ikke noen vitenskapelig frembrakt empiri som kan underbygge de store overgrepsestimatene fra fagfolkene, men det er ikke så viktig : Kvinner må taes på alvor når de kun vil barnets beste.
Logisk sammenheng
Hva har så disse forhold å gjøre med homofiles rettsstilling? Sammenhengen er meget logisk. Heterofile fedre er stort sett noen fordømte svin og det beste er egentlig at barna ikke vet hvem som er faren eller også at de blir opplært til å forstå at fedre ikke er så viktige, iallfall ikke de biologiske heterofile fedrene. Når lesbiske skal få seg barn er det beste for barna at de får genene til homofile menn slik at man gradvis kan eliminere arveegenskapene til heterofile menn som har skapt så mye konflikt og vold. Kvinner står som kjent for empati og omsorg. Hva er da mer riktig enn at det beste for barna er to mødre. Skal menn få være foreldre er det beste at de er homofile da disse er mest lik kvinnene med sine feminine egenskaper. Dette er såpass logisk at det neppe trengs til flere forklaringer. Heldigvis har de fleste alminnelig skikkelige akademikere som er i stand til å uttrykke seg i motsetning til bønder og håndverkere skjønt poenget slik at medieoffentligheten om dette vesentlige familiepolitiske signal får sitt fortjente omfang.
Prisverdig
Den anerkjente barnepsykolog Raundalen forstod tidlig at "far er død" og at "far er en myte". Ufortjent fikk hans gjennomtenkte utspill for 12 år siden av onde tunger karakteristikken "sommeragurk". Flere intellektuelle må vise ansvar: Forfattere, kritikere, forleggere, redaktører og skribenter. Etter hvert får vi forhåpentligvis innsiktsfulle artikler i kulturtidsskriftet Samtiden, samt i Morgenbladet og Klassekampen som ser ut til å klare seg tross økonomiske problemer. Det skal lønne seg å være politisk korrekt, noe man endelig ser ut til å ha skjønt også på de kanter. Menn må lære seg å skamme seg mer over sitt kjønn; mannsforskere som har utmerket seg ved sin sosiale intelligens må få flere stipender. Hittil har Media stort sett skrevet svært dyptloddende om hvor fæle heterofile menn er, men mye kan ennå gjøres for å sette fokus på alle de mulige overgrepene som ikke er så lette å oppdage eller dokumentere. Ingen kvinner lyver som kjent om overgrep. Mørketallene er store; det er noe alle vet. Den nye amnestiparagrafen i straffeloven ( § 208 ) vil sette en stopper for menn som gnåler om at deres liv er blitt ødelagte etter påstander om overgrep mot kvinner. Man må slutte latterliggjøringen av kvinner som vil ha fotlenker på voldelige menn. Har en kvinne sagt at hun blir utsatt for vold fra en mann, er påstanden i seg selv bevis godt nok. Det har oppegående journalister som dyrker kildekritikken forstått.