Et sørgelig stykke Amnesty

Av Jack Wang, Bøssebærer

Aksjonen "Et lite stykke Norge" er blitt et sørgelig stykke for Amnesty og generalsekretær Petter Eide. Kanskje han selv aner dette, for han tar meg så durabelig i øret i Dagbladet den 17.10 at det gjør vondt. Fra skammekroken må jeg derfor ile til å forsikre at jeg er motstander av voldtekt! Jeg er mot steining, mot kjønnslemlestelse, mot brenning av kvinner på bål! Og jeg er også forarget motstander av all den rundjulinga som skjer rundt omkring i Norge. Kors på halsen! Alle de blodstengte kvinnekadavrene er bragt til torgs i fånytta. Det er ikke det det dreier seg om!

Det dreier seg om etterrettelighet! Det gjør vondt å si det, for Amnesty er ei uvurderlig gneldrebikkje mot all urett, det skal de ha. Alltid er de der når menneskerettighetene krenkes. Hvor enn folk fengsles og tortureres og henrettes - Amnesty er der med sin protest. Og hver gang tenker jeg: Gudskjelov og takk for den vaktbikkja! Amnesty er verdens viktigste menneskerettighetsforkjemper, de elendiges kompromissløse advokat. Men denne gangen jukser de.

Kall en spade en spade! Konklusjonene vedrørende voldsomfanget i Norge er rene skjære jukset! NIBR har aldri hevdet det Amnesty hevder de har hevdet. Det er juks! Men den som vil stå opp mot uretten kan ikke jukse! Det er et ufravikelig imperativ, at de er sanne! Hele Amnestys fremtid står og faller med dette, at de er etterrettelige og sanne. Det er helt umulig for dem å fikse-trikse sånn bare bittelittegrann for å få virkeligheten til å stemme. Og det er her de svikter. Amnesty har i sin iver etter å tjene det gode bedrevet sesam-sesam med statistikk som tryllestav; hver fjerde kvinne blir slått i parforholdet, hevdet de først, før verbet umerkelig gled over i perfektum; har blitt utsatt for vold da, hvis det er så nøye…

Ja. Det er så nøye! Amnesty kan ikke stemple fjerdeparten av den mannlige befolkningen som bøller uten å være nøye! Etterrettelighet er ikke en luksus, det er et imperativ!

Du drep ikkje det onde med øks, skrev Olav Duun i Medmenneske. Akkurat. Vil du djevelskapen til livs kan du ikke selv ty til djevelskap. Løgn bekjempes ikke med løgn, urett ikke med urett.

Pinlig? Ja visst er det pinlig. Det er så pinlig at det er til å grine av. Det er rett og slett et sørgelig stykke Amnesty.