Menn i Norge:

– Skyldig inntil det motsatte er bevist

En barnefar ble tiltalt for familievold uten at det forelå noe bevis – likevel mistet han karrieren sin i det offentlige pga. tiltalen. – Dersom eksen din kommer med beskyldninger om familievold i forbindelse med barnefordelingssak, er du som mann i Norge skyldig inntil det motsatte er bevist, sier barnefaren som nå er enstemmig frikjent for familievoldsbeskyldningene av tingretten.

FMO/Bergen 12. februar 2005

Av Ole-Jacob Abraham

Tiltalen i 2002 førte til at mannen mistet karrieren sin i en offentlig institusjon, der han hadde en svært ansvarstung stilling grunnet sin spesialkompetanse.

Retten kritiserer både kvinnen og påtalemakten

FMO har gått gjennom dommen og domspremissene, der for øvrig nesten bare kvinnens forklaring er lagt til grunn. Likevel kommer en enstemmig rett (en fagdommer og to lekdommere) til at det ikke er bevist noe som helst. I dommen får kvinnen som kom med mange til dels grove beskyldninger mot sin tidligere samlivspartner, indirekte sterk kritikk. Det gjør også påtalemyndigheten. Retten skriver rett ut at man ikke forstår hvorfor påtalemyndigheten plukker ut enkelte av de mange anklagene og tar ut tiltale etter dem, mens andre og mer graverende anklager utelates fra tiltalen (beskyldninger om drapstrusler og voldtekt utelatt fra tiltalen. Red.anm.). Bevissituasjonen er ikke egnet til å forklare påtalemyndighetens valg, sier retten. Det er selvsagt fordi det i realiteten ikke finnes bevis i saken, men utelukkende en kvinnes anklager mot sin eks-mann.

FMO oppfatter dommen som et signal om at kvinner ikke kan dikte opp hvilke som helst historier og vinne fram med dem. Men samtidig viser saken også hvor lett det er å få en mann tiltalt bare beskyldningene er grove nok. Den viser også at en tiltale i noen tilfeller er jevngodt med en dom, så lenge man ikke er frikjent.

– Dåvøys påstand er direkte feil og misvisende

I et innlegg i Dagsavisen i forbindelse med forslag til endring av barneloven, hevdet Laila Dåvøy at det medfører straffeansvar for en mor å komme med grunnløse eller falske anklager mot en far, og at dette vil slå meget negativt ut i forhold til vedkommendes muligheter til å vinne fram i en barnefordelingssak. Dette er ikke denne barnefarens erfaring:

– Laila Dåvøy vet åpenbart ikke hva dette dreier seg om, sier mannen:

– For det første framsettes gjerne anklager om strafferettslige forhold som familievold samtidig med at barnefordelingssak reises, og det er sjelden skyldspørsmålet er avgjort i straffesak når barnefordelingssak avgjøres. Dermed kan en anklage eller tiltale – dvs. et strafferettslig forhold – brukes for å sverte en far i barnefordelingssak – som altså er et sivilrettslig forhold. Mødre kan blande kortene (straffesak/sivilrettslig sak) og bruke den tvilen som oppstår, til å vinne barnefordelingssaken. Om man senere blir frikjent, får det ikke automatisk noen konsekvens for den kvinnen som fremmet anklagene. Dåvøys påstand er direkte feil og misvisende, sier mannen som har følt belastningene av falske anklager på kroppen i tre år.

Mannen vil gjerne møte Dåvøy, og spørre henne hvilke konsekvenser ministeren mener kvinnen som fremsatte anklagene mot ham får, nå som han er frikjent for alle påstander om familievold.

– Det hadde også vært interessant å vite om familieminister Dåvøy er villig til støtte opp om forskning som kunne tilveiebringe tallmateriale om det reelle omfanget av angivelig omfattende familievold, både før og etter et samlivsbrudd. Så vidt jeg vet finnes det ikke noe seriøs forskning på emnet. Kan man virkelig ta krisesentrenes spekulative overgrepsestimat på alvor? Vet noen noe som helst om hvor mange menn som mener seg egentlig utsatt for falske anmeldelser eller familievold? spør mannen retorisk.

Falske anklager får ingen strafferettslige følger

– Saken får ingen følger for min eks, med mindre jeg saksøker henne for falske anklager. Det offentlige kommer ikke til å reise tiltale. Faktum er at min eks ikke straffes i det hele tatt, til tross for at jeg har mistet min karriere, slitt med psykiske helseplager og tapt en masse penger på saksomkostninger, tapt arbeidsfortjeneste og fremtidig inntekt. Samtidig har de tre år av mitt liv som har gått med på saken vært et sant helvete på jord, sier mannen. Jeg er kanskje mer opprørt over at saken ikke får konsekvenser for systemet – påtalemyndigheten og politiet inkludert. Systemet har ingen medlidenhet eller samvittighet. Systemet gir ingen oppreisning.

Overgrepshysteri i politiet

Barnefaren mener folk i Norge burde være klar over hvordan systemet belønner kvinner som er villige til å bruke de mest uærlige og ondskapsfulle metoder for å tviholde på barna, når en moderne norsk mann signaliserer at han også er interessert i å ta omsorgsansvar for barna på lik linje med mor – slik samfunnet for øvrig oppfordrer til.

– Er du utsatt for et overgrepshysteri?

– Selvsagt. Når aktor kan prosedere på at jeg er en ”notorisk voldsmann” uten at det foreligger et eneste vitne eller teknisk bevis, kan det vel knapt kalles noe annet. Mitt inntrykk er at også politiet og påtalemyndigheten er under press fra et statlig overgrepshysteri fremkalt av krisesenterbevegelsen, og er tvunget til å ta ut tiltale i noen saker for å vise at man tar dette angivelige problemet på alvor.

Hvorfor kommer anklagene ved samlivsbrudd?

Mannen selv er ikke særlig i tvil om hvorfor anklagene kom fra sin eks:

– Vi hadde levd sammen i fjorten år. Vi hadde underskrevet avtale om samlivsbrudd og samvær. Hun hadde kjøpt ny leilighet mindre enn 100 m fra vår felles bolig, og jeg hadde omsorgen for barna i over 40 % av tiden. To dager etter at hun fikk brev fra advokat om barnefordeling, kom anklagene – et halvt år etter samlivsbruddet. Da påstod hun jeg hadde mishandlet henne siden 1994. Retten fant det rart at hun aldri hadde kommet med dette før, at ingen skader var dokumentert og at ingen vitner hadde sett noe som helst.

Umulig å få oppreisning

– Jeg er ikke bitter på min eks, og er heller ikke ute etter å hevne meg, sier mannen.

– Jeg vet hun er offer for sin egen personlighetsforstyrrelse og det er på mange måter synd på henne. Årsaken til at jeg ikke står fram med fullt navn, er hensynet til mine barn og min eks. Mine barns ve og vel er avhengig av forholdet mellom deres mor og meg, og jeg vil derfor ikke forsøke å ”straffe” min eks, slik hun har rammet meg.

Loven gir ingen direkte mulighet for å kreve oppreisning:

– Jeg kan gå til sivilt søksmål mot min eks, men det vil være økonomisk umulig for meg, samtidig som bevisbyrden veltes over på meg. I straffesaken mot meg anses det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at jeg har gjort det jeg ble tiltalt for, og derfor frifinnes jeg. I en sivilrettslig tvist må jeg bevise at min eks taler usant. Jeg er beskyldt for å ha mishandlet en person i åtte år. Ingen har sett meg begå noe som helst og ingen tekniske bevis av noe slag er dokumentert. Men er det mulig å bevise at jeg ikke har gjort noe galt?

Mannen har i dag god kontakt med barna sine etter rettsforlik i lagmannsretten, men mora har daglig omsorg.

– Jeg er svært glad for frifinnelsen, men skremt over et system og et samfunn som anser meg som mann for skyldig inntil det motsatte er bevist utelukkende fordi en kvinne har fremmet påstander gjennom en anmeldelse, sier mannen.