"Problemguttene"

Av Ragnar Næss, Klassekampen 23.10.2007

 

Guttenes karakterer på skolen er synkende i forhold til jentenes. Det er gledelig at jentenes karakterer er gode, men bekymringsfullt at guttenes er dårlige.

Undertrykkelse

Blir gutter og menn sett på ensidig som potensielle problemskapere og kvinner ensidig som grunnleggende gode, men undertrykte? I et intervu i "Fett" for en tid tilbake uttalte mannsforsker Jørgen Lorentzen at kvinnesak nå støttes av alle grupperinger i samfunnet. Han bekymret seg ikke for jentene, men snarere for guttene, sa han. Dette er potensielt et helt nytt paradigme: istedenfor den store vekten på kvinner som undertrykt kan vi få en mer likestilt forståelse. Menn undertrykkes også av kvinner slik sosiolog Preben Z. Møller understreker i sin bok "Pen søker Trygg - hvordan kvinner undertrykker menn". Et godt tegn på en endring er interessen for boka og filmen "Tatt av kvinnen".

Mannsrollepanelet

Dette har også relevans for hvordan Mannsrollepanelet presenteres og vurderes. Lorentzen sier i en kronikk at menn i Mannsrollepanelet skal samles for å diskutere likestilling, ikke for å "skjelle ut gærne feminister eller andre kvinner". Temaet "vold mot kvinner" anbefales. Jeg tror jeg denne typen samtalegrupper bør starte der folk befinner seg. Dersom det som faller menn inn er feminisme på ville veier eller skuffelse og sinne over kvinners fremferd er det der man starter. Vi kan ikke hoppe over det. Etterpå kan det bli tid til å drøfte både kvinners maktmonopol i hjemmet, menns svake innsats i forhold til husarbeid og barn, menns behov for å nyte kvinner seksuelt uten en masse kvinnekulturelt "om og men", kvinners maktstilling i barnefordeling ved skilsmisse, problemet med at dyktige kvinner i så liten grad når toppstillingene i næringslivet, og liknende.

Offerrollen

Eller det kan være helt andre ting menn vil bringe til torgs. Men man må ikke styre rett på problemstillinger som plasserer menn i overgriper- og kvinner i offerroller. Som de amerikanske forfatterne Nathanson og Young har vist i sine bøker, er offentligheten i ferd med å utvikle en slags mannsforakt av samme slag som den underliggende kvinneforakten feminismen tok opp fra 1960-årene av. Menn fremstilles stereotypt i populærkulturen. Forfatterne oppsummerer blidet slik: Alle viktige kvinneskikkelser er heltemodige. Ingen sentrale mannlige skikkelser er i stand til entydig å velge det gode. Å være kvinne betyr å være et offer inntil hun får styrke til å kjempe imot offer-rollen. Kvinner er enten feminister eller i ferd med å bli feminister. Menn kan reddes - fortrinnsvis av kvinner - eller de går under. Men - sier forfatterne - offentligheten ser ikke denne mannsforakten fordi man stadig ensidig er opptatt av å forfølge 1960-årenes perspektiver.

Dagbladet

Dagbladet byr på et blodferskt eksempel. For noen dager siden var det et oppslag om "seksuell ulyst" under overskriften "kvinner ofrer seg". Nærmere lesing viste at 25% av intervjuete kvinner og 20% av intervjuete menn opplever seksuell ulyst. Altså ingen signifikant forskjell mellom kjønnene. Men "Dagbladet" satset på å følge tidsåndens ryggmargsrefleks og fremstille kvinner som ofre. I noen år har forskningsnyhetene svingt fra en rekke forbrytelser som automatisk ble antatt å være "menns verk", til å være mer jevnt fordelt. Det dreier seg om vold, incest, seksuell traksassering og andre "mannlige" forbrytelser. Denne tendensen til likestilling bør støttes. Ellers risikerer vi bare å få et samfunn som også diskriminerer menn slik vi hadde - og har - et samfunn som dirkriminerer kvinner på en del områder. Stereotypisering er ingen tjent med.