Pressemelding 20.10.04 - Dagsavisens oppslag:

"Fedre etterforsker politiet i incestsak"

I anledning Dagsavisens nyhetsoppslag i går 19.10.04, i nettutgaven og i papirutgavens s. 8-9 signert journalistene Nina Johnsrud og Erik Molland, vil Forum for Menn og Omsorg (FMO) komme med noen opplysninger og kommentarer som forhåpentligvis vil sette "saker og ting" i et mer nyansert perspektiv. Den fremstillingen Dagsavisen har valgt må tas alvorlig som et tegn på en langt fremskreden forråtnelsesprosess i norske medier.

Nettsideansvarlig Einar Nyaas ble kontaktet av journalist Nina Johnsrud torsdag 14.10 angivelig på bakgrunn av en etterlysning som var lagt ut på www.krisesenter.org

Etterlysningen gjaldt personer som hadde erfaringer med 5 navngitte fagfolk som var involvert i den mye omtalte "Voldaprestesaken", og anledningen var arbeid med å samle opplysninger som kunne få betydning for gjenopptakelsesprosessen. Journalist Nina Johnsrud poengterte overfor Nyaas at nettstedet drev ulovlig virksomhet og var strengt tatt ikke interessert i sakens materielle forhold. Med utsagn som "er dere klar over at det dere driver med er straffbart?" lot hun ingen tvil tilbake med hensyn til å stemple nettstedet. Journalist Nina Johnsrud fortalte Nyaas at hun hadde ringt og informert Marit Granlien (politietterforsker og sentral aktør i samrøret mellom barnevern og andre aktører), og Anders Alme (barnelege, sentral pådriver og tilrettelegger av samrøre mellom ulike etater) om "etterlysningen". Hvorvidt journalist Nina Johnsrud hadde differensiert mellom etterlysning av personer som hadde hatt kontakt med f.eks. Marit Granlien og Anders Alme, og etterlysning av disse personene, vet vi ikke.

Når vi etter hvert har bragt i erfaring hvordan denne journalisten har arbeidet frem sitt oppslag, er det ingenlunde spekulativt å forestille seg at hun ikke har vært helt presis overfor disse to navngitte "etterlyste".

Overskriften i nyhetsoppslaget - "Fedre etterforsker politiet i incestsak" - er omtrent like upresis som journalisten har måttet lage sin vinkling, skulle Dagsavisen få intervjuobjektene til å reagere så opprørt som ønsket. Nå er imidlertid fakta og virkeligheten en annen enn den Dagsavisen fremstiller: - FMO har aldri drevet etterforskning av fagpersoner; vi har ikke drevet etterforskning ellers og etterlysningen gjaldt som nevnt ikke fagpersonene. Å forklare slike forhold for Dagsavisen er håpløst umulig. Har Dagsavisen bestemt seg for en negativ vinkling er det ingen fornuft og forstand som kan stoppe dem. Eksempelvis kan man spørre om vitsen med å "etterlyse" politikvinnen som forventes å møte på sin jobb hver dag. Hvor dum tror Dagsavisen at vi er? Og hvor dumme satser Dagsavisen på at leserne er? Nå er jo vi vant til å tåle litt av hvert, men grensen er nå nådd for hvor mye toleranse man skal investere overfor gjennomført udugelige journalister.

Dagsavisen driver ikke kildekritikk. Dagsavisen er ikke interessert i hva vi faktisk skriver og hva vi sier når vi prøver å svare på deres aggressive telefonoppringninger. Ansvarlig redaktør Rikke Bjurstrøm ringte FMOs Ole Texmo i går 19.10.04 og oppførte seg så hovmodig og lite profesjonelt at man kan undre seg over hvorfor hun i det hele tatt gadd ringe med tanke på avisoppslaget og dets innhold. Dagsavisen later ikke til å være interessert i nyanser, og vi skal ikke se bort fra at de har forledet sine intervjuobjekter både med tanke på innhold og adresse av den opprinnelige etterlysningen, akkurat som Dagsavisen forsøker å forlede det lesende publikum når det kommer til å ville legge føringer på forståelsen av uttrykksmåter som "fedre som mener seg urettferdig mistenkt og dømt i overgrepssaker".

Dagsavisen har ikke spurt oss om vår status rent strafferettslig med relevans for den type overgrepssaker nyhetsoppslaget har som et av sine omdreiningspunkter. Voldaprestsaken er grundig presentert tidligere og vi skal ikke gjenta dens akter og nivåer. Men det kan ikke være altfor stor tvil om at Dagsavisen, som den systemtro avis den er, ukritisk forholder seg til politi og domstolers fremstilling av f.eks sedelighetssaker. Gjenopptagelses- og frifinnelsesbølgen vedrørende denne type saker er bare så vidt startet, og det burde ikke forbause noen om nettopp "Voldaprestsaken" i nær (historisk?) fremtid blir et viktig skille for hvor langt det kliniske idioti og psykonomsamrøre kan gå før tilliten til politi og rettsvesen kollapser. Da er formodentlig Dagsavisen ute av bildet for godt. Slike medier kan umulig ha livets rett.

Dagsavisens kildekritikkløse grunnholdning og forakt for en del av oss som forsøker å sette fokus på bruken av falske overgrepsbeskyldninger, uten at vi dermed forsvarer overgrep slik enkelte vil ha oss fremstilt, kan leses ut av deres nyhetsoppslag. Det sies selvsagt ikke hva vi konkret har gjort galt og hvorfor deler av nettstedets virksomhet skulle være straffbar. At vi skulle ha bedrevet former for omsorgssvikt overfor barn omtalt i publiserte artikler underbygges ikke som moment, like lite som Dagsavis-journalisten Nina Johnsruds agenda blir gjort uttrykkelig på intellektuelt og etisk sett redelig vis. Resultatet er en journalistikk som ikke holder mål rent metodisk og faglig-etisk, men som med god grunn kan mistenkes for å ville skyve angivelige hensyn til barn foran seg, samtidig som man går temmelig langt i å forsøke å stemple blant annet de undertegnede som overgripere og kriminelle.

Vi har også barn som kan tenkes å bli rammet indirekte ved at deres lett identifiserbare fedre fremstilles i beste fall unyansert i en riksdekkende avis. I verste fall er Dagsavisens motiver for å skrive som de gjør i dette aktuelle nyhetsoppslaget av ondsinnet karakter. Dessverre er ikke dette siste alternativt helt fjernt. Vi er personlig berørt av Dagsavisen uetterrettelige fremstillinger og forsøk på negativ stigmatisering, og vurderte belastningen som såpass stor at vi ikke så annen råd enn å politianmelde redaktør Rikke Bjurstrøm og journalistene Nina Johnsrud og Erik Molland. Anmeldelsen(e) ble inngitt i dag, onsdag 20.10.04, til Romerike politidistrikt.

Politianmeldelsen(e) gjelder ærekrenkende utsagn som mistenkeliggjør våre personer med hensyn til strafferettslig status, i særlig grad måten koblingen mellom ulike deler av fremstillingen legger føringer på forståelsen av visse sekvenser. Vi er ikke mye i tvil om at Dagsavisen har valgt bevisst hvordan de har ordlagt seg, dette til tross for at det kan tenkes at de er i villfarelse om både det ene og det annet, som for eksempel den politimessige betydning av størrelser som "etterforskning" og "etterlysning". Dagsavisen har ønsket å fremstille oss som pedofile overgripere, og har selvsagt ikke undersøkt om vi har noe rulleblad som skulle tilsi at det var grunn til å betrakte oss som overgripere i den type saker nyhetsoppslaget dreier seg om.

Rent konkret er det et stykke ut i nyhetsoppslaget et avsnitt som lyder slik :

"-På Forum for Menn og Omsorg har den overgrepsdømte presten under fullt navn skrevet sin egen personlige beretning under tittelen "Historien om et justismord". Der omtaler han i flere avsnitt underlivet til en av sine mindreårige døtre. Artikkelen er også publisert på to andre nettsteder for fedre som mener seg urettferdig mistenkt og dømt i overgrepssaker." (vår understrekning).

Tendensen i hele nyhetsoppslaget er gjennomgående et forsøk på å vinkle alle tilnærminger (med unntak av Nyaas' svar og synspunkter på ytringsfriheten i en egen avdeling på siden) mot å sannsynliggjøre holdningen om at ikke bare er vi påståtte forsvarere av overgripere og bedriver indirekte omsorgssvikt, men vi er også selv mistenkt og dømt i overgrepssaker. Dette er usant. Ingen av oss har noe slikt på vårt "rulleblad", og vi undrer også på om den opprørthet som preger uttalelsene fra flere av intervjuobjektene kan ha sammenheng med journalistenes egentlige anliggende: Å ramme oss som driver med avsløring av justismord, påvisning av overgrepshysteri og mørketallsmagi med stigmatiserende utsagn det er vanskelig, for ikke å si umulig å forsvare seg mot i offentligheten - på linje med en riksdekkende avis av Dagsavisens format.

Det hører med til historien at redaktør Rikke Bjurstrøm stilte vilkår for et eventuelt tilsvar i Dagsavisen. Som redaktør forbeholdt hun seg retten å stille betingelse om at artikler på ulike nettsteder som FMOs medarbeidere ikke har innflytelse over, skulle fjernes før vi slapp til på trykk. Slik administreres ytringsfriheten i Dagsavisen. Vi kan ikke se at det var galt å gå ut med etterlysningen av personer som kunne tenkes å ha opplysninger som ville være relevante i en gjenopptakelsesprosess i "Voldaprestsaken". Denne konkrete saken er meget stygg, og vi er ikke mye i tvil etter å ha gjennomgått sentrale dokumenter, politiavhør, medisinske rapporter med videre samt en større mengde protokoller, om at "Voldapresten" er uskyldig dømt. At arbeidet med å få saken gjenopptatt er legitim så det rekker, burde være selvsagt selv om det også kan tenkes at vi kan ta feil, være feilinformert - teoretisk sett, men det er ingenlunde usannsynlig at Dagsavisen som så sterkt identifiserer seg med overgrepshysterikere og psykonomene i barnevernet, føler seg truet av vårt arbeide med å nyansere bildet av den norske rettspleien. Hva slags opplysninger Dagsavisen har foret sine intervjuobjekter med vil forhåpentligvis fremgå av den ETTERFORSKNING av Dagsavisens journalistiske metoder vi ønsker i forlengelsen av vår anmeldelse. Vi oppfatter Dagsavisen stigmatisering som krenkende og mener bestemt den er forsettlig, det vil si at vi anser at den er gjort med viten og vilje.

Det er grenser for hvor langt man kan unnskylde elendig journalistisk håndverk.

Forum for Menn og Omsorg

Einar Nyaas

Ole Texmo