Politikk eller barns beste?

 
Innlegget ”Kvinner, sinnslidelser og politikk” i Adressa 21. mai, viser hvor galt det kan gå når ideologiske hensyn går foran faglige vurderinger. Rettsoppnevnte psykolog ville ikke loggføre morens sinnssykdom. To barn ble overlatt alene med en alvorlig psykisk syk mor, slik at barna også ble syke. Etter at kronikken ”Helsefarlige foreldre” i Adressa 15. april, har jeg fått mange henvendelser fra fedre, besteforeldre og stemødre som er maktesløse – mens barn lider under mødre med personlighetsforstyrrelser.

 
Sinnslidelser hos menn kan også politiseres. Berit Ås gjorde psykopatiske trekk hos menn og deres hersketeknikker til en konspirasjon mot kvinnefrigjøring. Ingjald Nissen hadde allerede i 1945 beskrevet hersketeknikkene dyptgående i ”Psykopatens diktatur”. Berit Ås la bare til ordene kjønn og makt, og identifiserte maktbegjær som en maskulin egenskap. I 70-tallets tidsånd var det mye verre at menn brukte hersketeknikker mot kvinner, enn mot andre menn. I norsk offentlighet er det fortsatt slik at hersketeknikker primært tillegges menn, selv om mange erfarer at kvinner ofte kan være vel så manipulerende.

 
Politiseringen av samfunnsforskning har gått så langt at Kari Moxnes og Inge Kvaran har gjort akademiske karrierer på venstresidens feministisk ideologi, og irettesetter den politiske opposisjonen: Universitetsavisa intervjuet Moxnes mens Svarstad Haugland var barne- og familieminister. Moxnes mente at Haugland drev med sensur og styring av forskning. I følge Moxnes var det sterke innslag av familiefundamentalisme i Kr.f.'s politikk. ”I praksis sitter ministeren med det meste av midlene til familie- og barneforskning i Norge”. Barne- og likestillingsdepartementet styres nå av Ap og Moxnes har igjen rik tilgang på midler.

 
”Barnas beste”, heter det. Likevel er det få undersøkelser om hva barna mener. Mange praktiserer delt omsorg med hell, men disse barna blir ikke studert. Fagfolkene foretrekker å problematisere. Slik Kvaran gjør, når han fokuserer på barn som er utsatt for omsorgsvikt, for slik å kunne argumentere mot delt omsorg. I Sverige har man gjort undersøkelser som viser hva barn vil ha valgt, om foreldrene skiller seg. Interessant, fordi barna får si sin mening, uten å ha vært utsatt for press fra foreldrene.

 
I vårt politiske klima er det ukorrekt å si noe negativt om mødre. Man tør ikke en gang å innse at det finnes psykopatiske kvinner med barn. Det er noe alvorlig galt.

 

Kjell Schevig, redaktør av bortført.no