Omsorgen som forsvant

av Ole Texmo

Barnelovsystemet skaper konflikt heller enn å legge til rette for samarbeide mellom foreldre på likeverdig basis. En årsak er rot i begrepene, også hos fagfolk. Forsker Agnes Andenæs skriver i et notat (NOVA 26.04.01) på oppdrag fra Barne- og familiedepartementets (BFD): Begrepet "delt bosted" er synonymt med det tidligere vanlige begrepet "delt omsorg".  At forskeren ikke er på høyden fremgår også av følgende utsagn: I Norge har alle gifte foreldre, og alle samboere som ønsker det, felles foreldreansvar .

Fra Omsorg til Bosted

Heller ikke Likestillingsombudet klarer å holde orden på begrepene (VG 25.04.02), men treffer når hun skriver at menn og likestilling er tabu, og at lite har skjedd de siste fem-seks årene. I BFDs Høringsnotat med forslag til endringer i Barneloven,1995, het det (side 80) :

Departementet vil foreslå at man for fratiden bruker begrepet bosted istedenfor daglig omsorg. En slik terminologi vil være i bedre overensstemmelse med lovens ordlyd, og vil gi bedre uttrykk for hva som faktisk ligger i begrepet  Det vil da følge av en naturlig språkforståelse at den som til enhver tid er sammen med barnet, også er den som har omsorgen for det. En slik begrepsbruk vil trolig være mer sammenfallende med publikums språkforståelse, og man kan unngå å påføre en av foreldrene det ekstra tapet mange føler når de i tillegg til ikke lenger å bo sammen med barnet, føler at de heller ikke får ha omsorgen for det

Statsfeminismen

Man kan mistenke BFD for å ha gått inn for å undergrave den lovlogiske forankring, avledet av Foreldreansvarets todeling i en omsorgs- og en bestemmelsesdel. Bosted som "begrep" har ingen mening utover  folkeregisterformalitet. Endringen fra Omsorg til Bosted er neppe gjort for å oppgradere samværsforeldres (les: fedre) omsorgsstatus. BFDs strategi kan spores i de statsfeministiske innretninger som benytter lovgivning til å gi kvinner særfordeler på områder hvor man gjennom uskyldige tredjeparter (les: barn) kan tilegne seg makthegemoni som sikrer økonomisk understøttelse. Overføring av penger fra menn til kvinner skjer gjennom barnebidrag. Å forhindre at menn får mulighet på like vilkår som omsorgsytere overfor felles barn, er et viktig prosjekt for statsfeminismen.

Heller enn å opprettholde omsorgsbegrepet som en lovlogisk avledning av Foreldreansvaret, skyver BFD publikums språkforståelse  foran seg. Uten å spørre om vi finner det meningsbærende. I høringsnotatet fra 1995 er  omsorgsbegrepet avspist med noen linjer, mens 30 sider er viet motstand mot DNA-testing og viktigst: muligheten for å omgå eksplisitt lovforbud (jf Bioteknologiloven) mot eggdonasjon  for kvinner som ønsker seg barn, jf BFDs egen ordlyd .

Foreldreansvaret

Fremdeles går farens juridiske forhold til barnet gjennom det sivile forhold til moren, jf Pater est-regelen (Bl. § 3) en tilrettelegging som etablerer muligheten for å omgå spørsmålet om automatisk felles foreldreansvar uavhengig av sivilstatus. Barnelovutvalget (NOU 1977:35) la sterke føringer i retning juridisk likestilling. Barn skulle få de samme rettigheter uansett foreldrenes sivilstand og foreldrenes forhold seg imellom skulle likestilles ved at alle samboende foreldre skulle få automatisk felles foreldreansvar. Forslaget vakte motstand blant kvinneorganisasjoner og fagfolk. Psykologforeningen var endatil mot å gi gifte fedre del i foreldreansvaret. Den i dobbelt forstand komplementære  funksjon Foreldreansvaret var innbegrepet med, ser ikke ut til å ha nådd BFD og fagmiljøene. Foreldreansvar var ment å skulle balansere mellom plikt og rett; omsorg og bestemmelse.  Den radikale likestillingstanke  som  også la til rette for å betrakte mor og far som gjensidig utfyllende i barnets liv, måtte nødvendigvis inkludere fedre som fullverdige foreldre. Så langt, pr 1977, for 25 år siden, så det lovende ut for  den nye loven om Barn og Foreldre.

Konflikt

Ved lovendring av 13, juni 1997 er ny terminologi innarbeidet, og likestillingsprosessen kraftig reversert.. Bl. §§ 35 b (bostedsmyndighet) og 35 a (bosted) viser hvordan ulikeverdet mellom foreldrene manifesterer seg når makten fortrenger omsorg. Bl § 35, annet ledd, annet punktum, forbyr retten å idømme delt bosted. Foreldre som går inn for å praktisere delt omsorg, og dermed kanhende fremstår som bedre rollemodeller enn det klassiske eneforeldersystemet legger opp til, kan ikke føle seg trygge. Nye bidragsregler kan vise seg å ødelegge samarbeidsvilkårene. BFDs grep for å legge tilrette for konflikter som kan undergrave muligheten for å praktisere delt omsorg, ytrer seg slik i ot.prp. nr 43 (2000-2001), med referanse til Bl § 52 (fostringstilskot) (side 42) :

Etter departementets oppfatning må bestemmelsen kunne leses slik at begge foreldre både bor og ikke bor sammen med barnet når de har avtalt delt bosted. Begge er bidragspliktige for den perioden hvor de ikke bor sammen med barnet.

Bidrag ment for barneomsorg kan brukes til inntektsoverføring mellom kjønnene. Slik blir barn økonomiske vinningsobjekter heller enn objekter for omsorg, initiert av BFDs juristiske språkforståelse. Mangel på logikk i barnelovsystemets innretninger virker demoraliserende på alle parter, domstolenes aktører, fagfolkene og BFDs utredere inkludert.

Ulikeverd

Fra omsorg til bosted innebærer overføring av makt og penger, i sin tid etablert ved det ulogiske skille mellom omsorg og samvær. Likestilling av foreldre under ulike sivilstandsregimer vil gi begge anledning til å utøve både den omsorg som etter loven (jf Bl. § 30) er pliktmessig forankret, samt utøve retten til å bestemme over barnet i personlige forhold. Man trenger ikke være jurist, psykolog eller politiker for å se at uenigheter mellom foreldre som ikke bor sammen kan avstedkomme konflikter. Men man må kan hende være jurist, psykolog eller politiker for å unngå å fatte at det kanhende nettopp er ulikeverdet mellom mor og far, samt det ulogiske skillet mellom omsorg og samvær, som skaper de konflikter som i endel tilfeller ender i retten.