ny regjering nye beklagelser

Siste: Ny regjering, nye beklagelser

Regjeringens pressesenter, 01.04.2013, Oscar Jernilden, kst redaktør Texnytt

Vi har fått ny regjering siden sist, dvs for ganske nøyaktig ett år siden, siden sist altså. Med ny regjering skulle man kan hende forvente en viss kursendring, f.eks i familiepolitikken, men det er med beklagelse vi registrerer at de partiene som stemte mot lovforslagene i barneloven som svekker samværsretten og legitimerer overgrepshysteriet om mulig enda mer, nå i regjeringsposisjon ikke ser ut til å ville reversere utviklingen i retning tilbake til en håndterlig normaltilstand. Ikke foreløpig.

Regjeringen Solberg har ikke tenkt å beklage noe ennå, derfor får vi gjøre jobben deres. Og hva er vel mer naturlig enn å starte med siste dagers store politiske begivenhet, nemlig utredningen fra Kommunesammenslåingsekspertutvalget. Som for å understreke hvor lite eller ingenting regjeringen Solberg har tenkt å gjøre for å motvirke familielobotomien som undergraver den biologiske familie, er det nettopp stordriftsfordelene for barnevernet statsråd Jan Tore Sanner trekker frem når han blir intervjuet. Ser man det: Barnevernet har for små ressurser fordelt på for mange kommuner: Nå må barnevernet få mer ressurser og mer makt til å invadere privatsfæren. Fjærnere fra der folket bor. Logikken er innlysende.

Før vi eventuelt går nærmere inn på denne konkrete problemstilling, er det ellers en del snadder som ikke har kommet like godt frem gjennom media. Dette gjelder mer konkrete forslag om kommunesammenslåinger som skal forenkle ikke minst språklige misforståelser som oppstår både for etniske nordmenn (og kvinner) og ikke minst for våre nye landsmenn (og kvinner). Tana, Rana og Træna blir hvis regjeringens forslag går gjennom, og hvilke logiske grunner har man egentlig å stille opp med og mot, heretter hetende Trana. Nå vil kanskje noen innvende at dette virker sprøtt ettersom opprinnelseskommunene ligger et stykke fra hverandre geografisk og kan hende til og med kulturelt. Skal Trænafestivalen med sin hårdt opparbeidede status og prestisje måtte legges til Skippagurra familiecamping som sliter med et dårlig rykte fra før av?

Etter planen skal folket fortsatt få bo der de bor, altså perifert og utenfor folkeskikken hvis de absolutt ønsker det. Poenget er at disse kommunesammenslåingene er med på å styrke distriktene gjennom opprettelse av nye kommunesentra, som tilnærmelsesvis skal ligge like strategisk eller ustrategisk til for alle opprinnelseskommunene. Slik unngår man uheldig rivalisering om hvor kommunehuset skal ligge, f.eks i Tana, Rana, eller på Træna. For dette enkelteksemplet har man foreslått at kommunesenteret blir lokalisert til Vågå hvor man trenger et nytt løft etter at den uhyre etterrettelige og skarpe journalist og forfatter Jon Gangdal har avslørt at tidligere ordfører og nå sedelighetsdømte Rune Øygard drev kommunen på samme måte som han forførte den fornærmede jenta til å gjennomføre ca 50 samleier retten riktignok ikke fant bryet med å kreve bevis for omfanget av, men hvor troverdigheten til jenta ble avgjørende. Som i andre slike saker hvor bevis er fraværende.

Jon Gangdal har skrevet bok hvor faciten står svart på hvitt og det henvises til denne. Han var tilstede i retten, motsatt alle andre synsere uten substans, og har derfor krav på å bli tatt seriøst. Poenget med å gi Våga status som kommunesentersenter, ikke bare for Trana men også for Eidsbergvoldskog, Klarvik, Vlogndal mfl er av hensyn til stordriftsfordelene. Ikke minst når offentlig finansierte nye vekstnæringer som påstander om vold og overgrep og mishandling og det som verre er, basert på enorme mørketall vi snarest må bryte ned sunn skepsis for å akseptere, skal gies legitimitet og seriøse arbeidsforhold. At disse næringene strengt tatt ikke har faglig-metodisk grunnlag å bygge på, og neppe kan forventes å ville utvikle etterprøvbar metodikk med det første, f.eks om standardisering av bekymringsmeldinger det er viktigst å få så mange av at barnevernet må ansette enda flere folk, kan ikke tillegges vekt. Regjeringen fortsetter som den forrige og har hyrt inn retorikkekspert og kommunikasjonsrådgiver Kjell Terje Ringdal, populært kalt KjellTRingdal til å ta seg av eventuelle skeptikere i media og uten blant folk.

På regjeringshold satser man på at mer kontroll og revisjon av kommunedriften vil bidra til å avsløre enda fler overgrep mot kvinner og barn, enda mer omsorgssvikt enn man kan forestille seg i et lite, gjennomsiktig land som Norge. Å styrke barnevernet er essensielt, jo lengre bort fra der folket bor administrasjonen ligger, jo lettere er det å opplyse mørketallene. Rikspsykolog Magne Raundalen som vel egentlig har gått ut på dato, får ny status som barnevernstordriftsfordelkommunerevisor når han går av med pensjon. Dette er også et signal om at vi må respektere og honorere våre seniorer som har bygget landet og lagt grunnlag for nye vekstnæringer.

De kommunene som eventuelt motsetter seg sammenslåing får på papiret en vetorett, men i praksis vil de bli overstyrt. Hvis f.eks Værdal som jo har mange Lottomillionærer og klarer seg godt som det er, ikke ser nødvendigheten av å bli slått sammen med Sogndal og Lærdal, og innbyggerne ikke liker å måtte reise til Vågå for å klage på skatten, protesterer mot sammenslåingen, har man sine metoder, de såkalte Lyngdal-metodene. Say No More, dvs vi kan røpe, etter utsøkt gravende journalistikk, at Værdal i så fall blir slått sammen med Lyngdal, blir hetende Længerdal og må reise til Femund med Sverre Anker Ousdal som guide og fullmektig, hvor de riktignok kan få en kopp kaffe med Gjermund Eggen. Men særlig regningssvarende er det ikke. Iallfall ikke for de som protesterer, gebyrer blir det også.

Opprinnelig ville de nye regjeringspartiene, før de selv kom i regjeringsposisjon, slå sammen en del departementer for å slanke byråkratiet. Texnytt kjenner til, utfra sikre pålitelige kilder nær makta, så nær det går an å komme utfra anonyme tips beskyttet av pressens kildevern i vårt stadig nyere og åpnere demokrati, at Barne- likestillings, og invaderingsdepartementet skulle slås sammen med Utdannings- og Forsvarsdepartementet hvor man nå stort sett spiller dataspill og har sluttet å oppdra. Navnet på den nye departementskonstruksjonen er imidlertid hemmelig. Kultur må nødvendigvis slås sammen med Administrasjon og Justis: Antall rettssaker må for syns skyld ned, men samtidig må folk gjerne bruke penga sine på ørkesløse prosesser uten mening, med et usammenhengende lovverk som spiller parter ut mot hverandre og hvor de profesjonelle aktørene ikke behøver å ha fagkunnskap om hvordan prosessene fungerer etter sine intensjoner. Det viktigste er at folket forbruker varer og tjenester, går på operataket og innbiller seg at vi lever i et avansert demokrati med kultur og dannelse.

Kursendringene lar foreløpig vente på seg, også regjeringens beklagelser. Jens Stoltenberg er nå trygt parkert som NATOs nye generalsekretær, ingen medier eller myndigheter har funnet på å drodle omkring hva mon Norge har forpliktet seg til som motytelser og hvilken kabal de toneangivende landene har vært med på å legge. I sin tid ble Østerrikes gamle nazist Kurt Waldheim generalsekretær i FN, ikke på grunn av sin nazifortid men på tross av. I lille Norge avdekket man denne nyhet mange år senere, etter at Waldheim var ferdig med sin gjerning i FN, som om det var noe lille Norge som må ta på seg rollen som verdens samvittighet. Waldheims fortid var imidlertid kjent for alle før han ble utnevnt, formodentlig også for Norge. For at han skulle kunne godkjennes måtte det inngåes kompromisser, det måtte forhandles om posisjoner mellom øst og vest. Betydningen av dette spillet har neppe blitt mindre de siste 60 årene, selv om den kalde krigen er avviklet. Uten sammenligning for øvrig som det heter. Med Jagland i Geneve og Stoltenberg i Brüssel kan vi være stolte av å være nordmenn, enten vi bor i Knarvik, Eidsvoll eller Tana. Vi ere en nasjon vi med.

Med disse ord går kst red tilbake til sitt aldri hvilende undersøkende journalistiske virke, idet vi registrerer at Verdens Gang ved sine grundige featureformidlere Therese Ridar og Wenche Lie Giæver, i likhet med forfatter Jon Gangdal for hans bok om Vågå kommune, har nominert seg selv til selveste SKUP-prisen for sitt banebrytende mesterverk «Det doble sviket», om barna som ikke blir trodd (VG helg, lørdag 21.09.13). SKUP-konferansen avholdes i Tønsberg 04.06.14. Skulle en eller begge de selvnominerte, enkelt eller dobbelt, vinne priser, lover Texnytts lojale medarbeider å komme med en ekstrautgave hvor Norsk Journalistlag og deres betrodde jury, må tvinges til å beklage, og eventuelt sendes til .. …