Kritikk mot Krisesenteret frabes!
Av "Fortvilet Pappa"
(Gjengitt på Krisesenter.org med forfatterens tillatelse)
I Moss Avis 13-01-00 svarer Unni Kiil ved Krisesenteret i Moss på innlegg fra Frida Buschmann samt undertegnede, ikke ved å svare på innholdet og kritikken i artiklene, men ved å angripe personene bak. Min lille datter på 9 år bruker samme måten å argumentere på; når hun blir irettesatt og ikke har noe forsvar, svarer hun; ”du er dum”.
Når krisesenteret får nærmere 2 millioner kroner i offentlig bidrag, må de også kunne tåle kritikk og søkelys på sin virksomhet.
Det jeg ønsket å belyse, var at krisesenteret lar seg misbruke. At krisesenterene får kritikk fra øvrige deler av landet, er for meg med min erfaring derfor svært forståelig og viser at det etterhvert er mange som reiser kritiske søkelys på deres måte å arbeide på.
Unni Kiil oppfordrer artikkelskriverne til å føre debatten på generelt grunnlag. Til det må jeg si at det er vanskelig å føre en generell debatt mot krisesenteret. Også jeg erkjenner at kriseseneterideen er god, og at vi desverre lever i et samfunn hvor det er iblant er behov for krisesenterenes tjenester. Det er heller ikke det jeg angriper. Det jeg forsøkte å sette fingeren på, er det forhold at Krisesenteret i Moss åpenbart ukritisk har misbrukt sin posisjon til å ta mors side i en privat barnefordelingstvist, og også i tillegg bidratt til et indirekte angrep på uskyldig tredjepart, barnas far. Å debattere på et generelt grunnlag er videre vanskelig så lenge det må vises konkrete eksempler på at Krisesenterene misbrukes.
Krisesenterene er hovedsakelig offentlig finansiert via våre skattepenger. Men samtidig er de private stiftelser som (nesten) ikke er underlagt offentlige retningslinjer eller kontroll. Dette fenomenet er heldigvis etterhvert mange blitt oppmerksomme på. I to kommuner har nå de offentlige representantene i de lokale krisesenterstyrene trukket seg fordi de mener at de ikke klarer å få den nødvendige innflytelse med den minoritetsposisjonene de har, og i hvertfall i ett av tilfellene vurderer sosialsjefen (i Bærum kommune) å fjerne den kommunale støtten av samme grunn.
Jeg gjentar derfor hovedargumentet mitt fra mitt forrige innlegg, at krisesenterene bør komme inn under offentlig kontroll og retningslinjer som de fleste andre offentlig finansierte institusjoner. Jeg mener at fremtidige bevilgninger til krisesenteret bør betinges av dette.
Jeg synes mitt eksempel er godt nok. Å la en familie bo på krisesenteret i 13 måneder når barnas barndomshjem står tomt, er misbruk av offentlige midler. At Krisesenteret ved en senere anledning, da mor hadde fått seg egen leilighet og var vel installert i denne, tok i mot henne og barna nok en gang da samværene etter dom i byretten skulle gjennomføres, er også et grelt overtramp. Det er mulig at Unni Kiil syntes dette var greit, men jeg håper og tror hun har få støttespillere for et slikt syn. Også krisesenteret bør følge samfunnets spilleregler. Det bør ikke være krisesenterets oppgave å sørge for rimelig/gratis bopel til kvinner, når det er hovedformålet med oppholdet. Og i alle fall ikke i en periode på over ett år. Og i alle fall ikke når denne familien har hatt et meget godt alternativt bosted tilgjengelig nesten hele denne perioden. Og i alle fall ikke når det er svært åpenbart at hovedhensikten til mor er å holde barna unna far på tvers av en samværssdom i byretten.
Det hører med til historien at denne aktuelle moren og barna i denne perioden beslagla 2/3 av gjennomsnittlig ”belegg” på senteret hele dette året! Samme år ba Krisesenteret om ytterligere 200.000.- i offentlig støtte…..
Når Unni Kiil spør seg om det er det nye barnelovforslaget som ligger til grunn for den landsomfattende kritikken mot krisesenterene, må jeg si at jeg ikke skjønner hva hun mener. Hva har disse tingene med hverandre å gjøre?
Siden Unni Kiil ikke ønsker å debattere personsaker offentlig, inviterer jeg henne til å ta kontakt direkte med meg. Hun vet sannsynligvis godt hvem jeg er, jeg har identifisert meg rimelig klart. Jeg har forsøkt å diskutere dette problemet med henne tidligere, også med en generell vinkling, men jeg er blitt avvist med at hun ikke ønsket en slik diskusjon.