Morgendagens feminister
Av
Norske feminister av ulike kategorier har ikke veldig vondt
for å komme til orde, enten det er kvinnesak eller likestilling, som enkeltvise
diskurser eller solid blandet sammen. Når det kommer til barn og vilkår for
reproduksjon, har kvinneklinikkprofessorer og journalister i feministiske
magasiner i tillegg til sine egne organer de har full kontroll over, også fri
tilgang til riksmedia. Såpass får man unna det annet kjønn som har vært undertrykt
i lang tid.
Kvinners valgfrihet er viktig. Single barnløse kvinner i
perfekt reproduktiv alder – både for seg selv og for avkommets livsbetingelser
– vil nå ha seg frabedt velmente råd fra medisinere. Med eller uten ideologisk
agenda. Medisinerne altså. Journalisten med det velklingende navnet Bitch fra
det feministiske tidsskriftet med det ikke helt upassende navnet Fett,
argumenterer i Aftenpostens kronikk 15.07.09 for tenkeligheten av en taus
biologisk klokke.
Bitch reagerer på flere utspill fra medisinere som er
bekymret for reproduksjonen, særlig påpekninger om at samfunnstrukturene med
sine likestillingsidealer er ”galt
avmarsjert i forhold til evolusjonen.”. Men Bitch får problemer når hun
velger å påberope seg feministikonet Simone de Budoir for å gjøre rammene for kvinners
frihet forståelige. Hun hevder Budoir ”tok
et oppgjør med den ideologiske naturvitenskapen som reduserte kvinnen til en
simpel eggcelle”.
Med den nye ekteskapsloven som ramme for reproduksjon, er
mannen redusert til en sædcelle og knapt nok det. Hva ville de Budoir sagt til
dette scenariet som nå er blitt realitet, støttet av feminister i alle
avskygninger? Pose- og sekk – feministene får problemer nå de vil argumentere
filosofisk for sine vekslende standpunkter og hensyntagen til egen karriere og
livvsstil. Manglende konsekvens i skillet mellom natur og kultur treffer feministenes
selvvalgte biologismer som en bumerang uansett hvor mye den slingrer.
Vektlegging av hensyn til egne behov blir tydelig når det er
spørsmål om barn og barns oppvekstvilkår. At det er minst like mange barnløse
menn som barnsløse kvinner i alderen 45 til 50 er intet argument for
likestilling, men et varsko om en samfunnsutvikling på feil spor. Hensyn til
mor og hensyn til barnets selvstendige behov er en klassisk sammenblanding. Det
blir ikke bedre av at kvinneklinikkprofessor Eskild i Aftenposten 23.07.09
etterlyser kvinnene i ”debatten om retten
til omsorgen for barna”.
Eskild demonstrerte sitt syn på fedre i sin julaftenkronikk
24.12.08, og er kan hende ikke den rette til å definere behovet for
tilstedeværelsen av ”morgendagens
feminisme” med hensyn til svekkelse respektive styrking av betydningen som
mor. Vi har nok feminister. Styrking av mor på bekostning av svekkelsen av fars
betydning er deres agenda og produkt. Parallelt med selvdyrkende
karrierekvinner i kjent pose- og sekk - stil. Fedre har i valgåret 2009
fremdeles ikke fått selvstendig opptjeningsrett til omsorgspermisjon. På
kvinneklinikken hvor Eskild regjerer med sine mor-barn – prosjekter, er man
bekymret over barns likeverdige tilknytning til både mor og far.