Morgendagens feminister

 
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

 
Norske feminister av ulike kategorier har ikke veldig vondt for å komme til orde, enten det er kvinnesak eller likestilling, som enkeltvise diskurser eller solid blandet sammen. Når det kommer til barn og vilkår for reproduksjon, har kvinneklinikkprofessorer og journalister i feministiske magasiner i tillegg til sine egne organer de har full kontroll over, også fri tilgang til riksmedia. Såpass får man unna det annet kjønn som har vært undertrykt i lang tid.

 
Kvinners valgfrihet er viktig. Single barnløse kvinner i perfekt reproduktiv alder – både for seg selv og for avkommets livsbetingelser – vil nå ha seg frabedt velmente råd fra medisinere. Med eller uten ideologisk agenda. Medisinerne altså. Journalisten med det velklingende navnet Bitch fra det feministiske tidsskriftet med det ikke helt upassende navnet Fett, argumenterer i Aftenpostens kronikk 15.07.09 for tenkeligheten av en taus biologisk klokke.

 
Bitch reagerer på flere utspill fra medisinere som er bekymret for reproduksjonen, særlig påpekninger om at samfunnstrukturene med sine likestillingsidealer er ”galt avmarsjert i forhold til evolusjonen.”. Men Bitch får problemer når hun velger å påberope seg feministikonet Simone de Budoir for å gjøre rammene for kvinners frihet forståelige. Hun hevder Budoir ”tok et oppgjør med den ideologiske naturvitenskapen som reduserte kvinnen til en simpel eggcelle”.

 
Med den nye ekteskapsloven som ramme for reproduksjon, er mannen redusert til en sædcelle og knapt nok det. Hva ville de Budoir sagt til dette scenariet som nå er blitt realitet, støttet av feminister i alle avskygninger? Pose- og sekk – feministene får problemer nå de vil argumentere filosofisk for sine vekslende standpunkter og hensyntagen til egen karriere og livvsstil. Manglende konsekvens i skillet mellom natur og kultur treffer feministenes selvvalgte biologismer som en bumerang uansett hvor mye den slingrer.

 
Vektlegging av hensyn til egne behov blir tydelig når det er spørsmål om barn og barns oppvekstvilkår. At det er minst like mange barnløse menn som barnsløse kvinner i alderen 45 til 50 er intet argument for likestilling, men et varsko om en samfunnsutvikling på feil spor. Hensyn til mor og hensyn til barnets selvstendige behov er en klassisk sammenblanding. Det blir ikke bedre av at kvinneklinikkprofessor Eskild i Aftenposten 23.07.09 etterlyser kvinnene i ”debatten om retten til omsorgen for barna”.

 
Eskild demonstrerte sitt syn på fedre i sin julaftenkronikk 24.12.08, og er kan hende ikke den rette til å definere behovet for tilstedeværelsen av ”morgendagens feminisme” med hensyn til svekkelse respektive styrking av betydningen som mor. Vi har nok feminister. Styrking av mor på bekostning av svekkelsen av fars betydning er deres agenda og produkt. Parallelt med selvdyrkende karrierekvinner i kjent pose- og sekk - stil. Fedre har i valgåret 2009 fremdeles ikke fått selvstendig opptjeningsrett til omsorgspermisjon. På kvinneklinikken hvor Eskild regjerer med sine mor-barn – prosjekter, er man bekymret over barns likeverdige tilknytning til både mor og far.