Medienes agenda i debatten rundt den nye ekteskapsloven

Av "relativt anonym"

Undersøkelser professor Frank Aarebrot har gjort av journalisters holdninger fra 1999 til 2009, viser at dersom journalistene fikk bestemme, hadde ikke FRP og KRF, som var de eneste partiene som stemte imot den nye ekteskapsloven, hatt en eneste representant på Stortinget. Sjelden har dette kommet så tydelig frem, som i perioden rundt tildelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen.

I denne perioden har det hver bidige dag vært minst en artikkel i Dagbladet som fremstiller homofile og lesbiske som godt over gjennomsnittet sympatiske, sunne, friske og reflekterte mennesker, som oftest i solide parforhold, som er ofre for et diskriminerende samfunn. Artikler med andre innfallsvinkler på homofile forekommer ikke. På denne måten ønsker Dagbladet å kvele debatten rundt den nye ekteskapsloven. En kan jo ikke uttale seg kritisk til  den nye loven og risikere at noen av disse supre menneskene blir ytterligere diskriminert og i verste fall tar selvmord. Samtidig gjør mediene, med Dagbladet i spissen, sitt ytterste for å demonisere Nina Karin Monsen ved å stadig vekk bevisst ta hennes ord ut av sin sammenheng.

Særlig en artikkel har vært svært toneangivende i glorifiseringen av homofile og lesbiske og i den svært omfattende og velorganiserte hetskampanjen mot Nina Karin Monsen: I en artikkel i Dagbladet 27.04 spør 20 år gamle Sofie: ”Er jeg skadet av min lesbiske mor?” I følge Sofie er tydeligvis svaret nei, men hva har egentlig dette med Nina Karin Monsen og Fritt Ord-prisen å gjøre? Nina Karin Monsen har aldri sagt at alle barn som vokser opp med lesbiske foreldre blir skadet. Den første setningen i artikkelen er som følger: ”I går uttalte Monsen til Dagbladet at lesbiske kvinner får handikappede barn”. Nina Karin Monsen har aldri uttalt dette. Derimot har hun uttalt at lesbiske kvinner som får barn ved hjelp av assistert befruktning med ukjent donor ” lar barna starte livet med et handikap”, en vesentlig forskjell.

Artikkelen fortsetter med at Sofie, moren til Sofie og Anniken Huitfeldt kritiserer Monsen for å angripe barn med sine uttalelser. Vi bør altså ikke diskutere den nye ekteskapsloven med tanke på at enkelte barn som vokser opp med lesbiske og homofile foreldre kan bli såret. Da bør vi vel heller ikke diskutere kvinnediskriminering med tanke på at enkelte kvinner kan bli såret eller innvandringsproblematikken med tanke på at noen innvandrere kan bli såret?

Umiddelbart noterte jeg meg at faren ikke var nevnt med et eneste ord i denne artikkelen, men etter hvert konkluderte jeg med at denne jenta sannsynligvis ikke ønsket kontakt med faren, at faren hadde stukket av eller at han var død. Et dypdykk i bloggsfæren førte meg inn på bloggen til jenta denne artikkelen omhandler. Her kom jeg over noe svært interessant:

En annen blogger stiller følgende spørsmål: ” Ett spørsmål: er du vokst opp med to mødre? Eller var hun ene sammen med en mann og ble gravid?” Jenta svarer: ”Jeg har en pappa :) Han bor på sørlandet. Jeg har god kontakt med han.”

Ser man det! Det vitenskapelige beviset til Dagbladet og LLH på at det er uproblematisk å erstatte biologsik far med en medmor, tilhengerne av den nye ekteskapsloven sin gode samvittighet og maskot, har altså god kontakt med sin biologiske far og har dermed en farsfigur i livet sitt i tillegg til denne medmoren. Hvorfor er ikke dette nevnt med et eneste ord i artikkelen?

Siden har denne jenta holdt en protesttale i timene før tildelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen, blitt intervjuet på TV-programmet ”I kveld” på NRK2 og nevnt i flere andre artikler, senest i Aftenposten 15.05. Faren har enda ikke vært nevnt med et eneste ord.

Denne jenta, som i bunn og grunn kan sammenlignes med et helt vanlig skilsmissebarn, er altså mediene, og LLH, sitt levende bevis på at farsrollen er overflødig og at det ikke spiller noen rolle om barn kjenner sine biologiske opphav. Stort dårligere journalistikk blir det ikke.

I Aftenposten 13.05 er det en lignende sak med en annen jente, men her har i alle fall redaktøren såpass med journalistisk integritet at det også tas med at jenta har god kontakt med sin biologiske far og dermed åpnes det for at hun ikke nødvendigvis er et bevis på at farsrollen er irrelevant for barn generelt.

Hvor er historien om gutten med to mødre og ukjent far som sier at han aldri har savnet å ha kontakt med sin biologiske far eller en farsfigur generelt og aldri har hatt noen som helst problemer med å leve i en slik familie, eller historien om jenta med to fedre?

Slik jeg ser det, og jeg tror svært mange deler min oppfatning, er ikke det problematiske med den nye ekteskapsloven at homofile får rett til å gifte seg. Det er heller ikke at homofile og lesbiske får rett til å vurderes ved søknad om adopsjon. Søknaden vil uansett bli avslått. Dette kan alle som jobber med adopsjon bekrefte.

Det problematiske med den nye ekteskapsloven er at den oppfordrer lesbiske (kanskje også etter hvert homofile) til å designe farløse barn i samråd med lege på skattebetalerene sin regning, etter at sæddonorer har blitt nøye utsilt på bakgrunn av blant annet fysisk helse og personlighet(mer informasjon på helsedirektoratet.no).  

Dersom mediene virkelig ønsket å drive med opplysende arbeid i denne saken, kunne de gått nøyere inn på dette, men det samsvarer kanskje ikke med agendaen?