Av Kim Birger Ploug Heilberg

(Publisert på www.krisesenter.org 21.02.2005)

Hvordan skal vi måle likestilling? En kvinnelig politisk redaktør i landsdelens største lokalavis, med sterke sympatier for sitt eget kjønn, mener at full likestilling ikke er oppnådd før udugelige kvinner sitter i høye stillinger.

Kanskje likestillingen i alle fall har kommet langt etter den målestokk? Under kvinnefrigjøringen tok kvinnebevegelsen en form for patent på likestillingen som de i dag har utviklet monopol på. Likestilling skulle gi kvinnen fri adgang til alt det som før var dominert av menn. Samtidig ble regler utarbeidet som skulle sikre kvinners posisjon i hjemmet som omsorgsytende mor, noe som gikk på bekostning av de resterende familiemedlemmenes rettigheter. Det kvinneskapte likestillingsapparatet er kun konstruert for å fungere den ene veien og det viser seg at menn som blir diskriminert på grunn av sitt kjønn må gå andre veier for å forrettet sin sak.

Trikse med likestilling

Vi er noen fedre som ber om likeverd i håp om å bli respektert som foreldre for våre barn, men møter liten forståelse i det offentlige som i slike sammenheng ofte er totalt dominert av kvinner og dårlige holdninger til menn. Kvinnebevegelsens måte å trikse med likestilling minner om tryllekunstneren som påkaller oppmerksomheten mot den hånd som ikke utfører trikset og dermed utfører det virkelige bedrag med den andre hånden. Kvinnebevegelsens skjulte triks er å gi kvinnene den fulle makt over barna og derved innføre en lang rekke særrettigheter som skal sikre kvinnene hovedandeler i alt som er av betydning i familien. Har kvinnen ubegrenset fullmakt over barn har hun praktisk tatt balletaket på mannen, hvilket er det egentlige målet. Ved finurlig å kalle kvinnefavorisering for morspresumpsjon, barnas beste og kjønnskvotering skjuler man forordningenes egentlige vesen - nemlig å favorisere kvinner ene og alene på grunn av kjønn og ikke på grunn av kvalitet! Riktig likestilling må nødvendigvis innebære at en forelder ikke måles ut fra hvilket kjønn og forfremmes til sjef eller kasseres alt etter om det er kvinne eller en mann!

Underkuede barn og fedre

I dag risikerer en far som ikke underkaster seg barnas mor å miste sin nære tilknyttning til sine barn og dermed sin mulighet for å være en fullværdig forelder og følgen blir like store andeler underkuede barn og fedre som der finns skruppelløse mødre. Er det godt for barna når halvparten av alle foreldre skiller lag og praktisk talt alle skilsmisser (80%) settes i verk av kvinner? Er det et godt tegn når barnebidrag anses som et privat anliggende men i 93% av tilfellende forvaltes av staten i kvinnenes favør? Ekte likestilling i samfunnet bør måles i kjønnsmessig maktbalanse og fravær av kjønnsundertrykkende mekanismer. I mange år har menn, som er blitt avskåret fra sine barn, kunnet bekrefte at mangelen på ekte likestilling er påfallende i forhold som berører felles barn. Når der skal argumenteres for denne åpenlyse systematiske diskrimineringen av menn skorter det ikke på dårlige holdninger ved at alle mødre fremstilles som uskyldige ofre for fedre uten omsorgsevner og med en hang til alkohol og brutal adferd.

Barne- og familieministeren gikk nylig i demonstrasjonstog mot at innvandrere påtvinger sine barn holdninger som er uakseptable i forhold til menneskerettigheter og likestilling. Kanskje vi burde feie foran vår egen dør og fjerne tilsvarende forhold med motsatt fortegn i Norge og slutte å utestenge fedre fra et fullstendig forelderskap og sikre barn retten til to likeverdige foreldre.