Krisesenterets såkalte statistikk

Av Ole-Jacob Abraham

På nettsidene til Krisesentersekretariatet (www.krisesenter.com) finnes noe man kaller "Statistikk på grunnlag av registreringsskjema fylt ut av brukere av krisesentrene 1998-2002". Er disse "brukerne" bare kvinner som er mishandlede, eller finnes det kvinner som bruker krisesentrene til egne formål uten egenlig å være mishandlet?

Om selvrapporteringen denne såkalte statistikken bygger på, sier Krisesentersekretariatet:

"Statistikken gir et bilde av voldens omfang, konsekvenser, kontakt med hjelpeapparatet og kvinner og barns alder. Kvinner som bor på et krisesenter blir bedt om å fylle ut brukerskjema før avreise. Kvinnene som har svart på disse skjemaene er anonyme, og har svart frivillig. Prosenten er regnet ut i forhold til antall kvinner som har svart på det enkelte spørsmål, sett i forhold til totalt antall kvinner. Tallene vil variere noe da ikke alle har svart på alle spørsmål og at det er flere svaralternativer på noen spørsmål."

Det finnes hele 23 spørsmål man kan svare på, men av spesiell interesse i "statistikken" er pkt. 4: "Hva var årsaken til at du kom til krisesenteret?" og pkt. 6 "Situasjon ved ankomst."

Situasjon ved ankomst

Under vignetten "Situasjon ved ankomst" finner man svaralternativene:

1. Fysiske skader
2. Psykiske skader
3. Påvirket av rusmidler

Bare 17-28 % av kvinnene som oppsøkte krisesentrene i tida 1998-2002 oppgav at de hadde fysiske skader. Dette er i seg selv et oppsiktsvekkende lavt tall, for en organisasjon som i utgangspunktet hevder å bistå kvinner som er fysisk mishandlet. Kanskje "voldens omfang" ikke er så stor som man påberoper seg? Hele 53-76 % oppgav at de hadde psykiske skader, mens bare 3-6 % oppgav at de var påvirket av rusmidler.

Noen spørsmål man på nettsidene til Krisesentersekretariatet forgjeves leter etter svar på, er:

1. Blir denne informasjonen etterprøvd av ansatte eller helsepersonell på krisesentrene, og i tilfelle hvordan?
2. Blir "fysiske skader" definert etter alvorlighetsgrad - kommer for eksempel både beinbrudd og blåmerker inn under "fysiske skader".
3. Finnes det noen måte etterprøve om det er den personen som påstås å ha forårsaket skaden, som virkelig står for volden?
4. Overlater man til "brukeren" selv å definere om hun har "psykiske skader"?
5. Blir påståtte "psykiske skader" etterprøvd på noe vis av sakkyndige psykologer eller psykiatere?

Hva var årsaken til at du kom til krisesenteret?

På dette spørsmålet gir krisesentrene fem svaralternativer:

1. Fysisk mishandling
2. Psykisk mishandling
3. Voldtekt
4. Barnemishandling
5. Annet

I følge "statistikken" svarte 36-50 % av kvinnene som har oppsøkt sentrene i 1998-2002 at fysisk mishandling var årsaken. Hele 60-77 % svarer at psykisk mishandling var årsaken. Bare 5-10 % oppgir voldtekt som årsak, noe som kanskje burde få krisesentersekretariatet selv til å se litt mer kritisk på sin klisjé om hvor utbredt "seksualisert vold" er. 3-8 % oppgir barnemishandling som årsak. 14-24 % oppgir "annet" som årsak, men man får ikke en gang en antydning om hva dette evt. kan henvise til.

Igjen må man lete forgjeves for å få svar på elementære kritiske spørsmål:

Defineres uttrykkene "fysisk mishandling", "psykisk mishandling", "voldtekt", "barnemishandling" og "annet", og i tilfelle hvordan og av hvem?

For å synliggjøre hva disse spørsmålene innebærer, kan vi tenke oss en situasjon der mannen har gitt kona en ørefik. Defineres en ørefik som "fysisk mishandling" på linje med for eksempel et knyttneveslag på nesa? Dersom kona har gitt mannen en ørefik, og mannens ørefik er et svar på konas, defineres dette som "fysisk mishandling"? I så tilfelle - hva skal man kalle den ørefiken kona gav mannen?
Likeledes må det være lov å spørre om det regnes for "psykisk mishandling" dersom for eksempel en mann under en krangel sier til kvinna at hun er dum? Og hva om dette er sagt etter at kvinna har sagt at mannen er en idiot? Defineres forskjellen på en krangel og "psykisk mishandling", og i tilfelle hvordan?

Sagt med andre ord: Hvem som helst kan mene seg "psykisk mishandlet" og skrive dette i et skjema, men er dette nødvendigvis sannheten? Har krisesentrene psykologer og psykiatere som undersøker kvinnene, og på uavhengig, vitenskapelig grunnlag kan bekrefte at de kvinnene som mener seg psykisk mishandlet virkelig er det? Og dersom ei kvinne virkelig har psykiske problemer, finnes det noen metode som kan avsløre at det er vedkommendes ektemann/samboer som har forårsaket dem?

Alternative forklaringer på "årsaken til at du kom til krisesenteret":

1. Det er blant politikamrene rundt om i landet registrert en tendens til at en del utenlandske kvinner bruker krisesentrene som et redskap for å oppnå fast oppholdstillatelse i Norge etter Utlendingslovens § 37 ved å påberope seg mishandling, hvilket automatisk gir dem opphold. Kanskje et svaralternativ på spørsmålet "Hva var årsaken til at du kom til krisesenteret?" burde vært "For å sikre meg oppholdstillatelse i Norge"?

2. En annen kjent sak for politiet, er at noen kvinner bruker beskyldninger om vold som rene hevnaksjoner i samlivsbruddssituasjoner. Kanskje burde man tilføye svaralternativet: "For å hevne meg på min ektemann/samboer"?

3. En tredje alternativ forklaring på hvorfor noen kvinner bruker krisesentrene, kan være at de ønsker å isolere barna fra fedrene sine. Dette er noe Forum for Menn og Omsorg stadig erfarer gjennom sin kontakt med menn som urettmessig har blitt utsatt for overgrepsanklager. Kanskje burde man tilføye svaralternativet: "For å isolere barna fra far"?

Tatt i betraktning slike alternative forklaringer, synes det meget beklagelig at ikke krisesentrene har noen effektive metoder for å skille mellom skitt og kanel - mellom kvinner som virkelig har behov for hjelp og beskyttelse mot mishandling, og de lykkejegerne som bruker krisesentrene til sine egne formål.

Krisesentersekretariatet har kanskje mer rett en de selv ønsker å innse, når kvinner på sentrene kalles for "brukere"? Noen kvinner bruker krisesentrene til kortsiktige og egoistiske formål. Ved å gjøre dette er de med på å undergrave krisesentrenes troverdighet, og disse "brukerne" ødelegger dermed for kvinner som virkelig har bruk for hjelp.