Konkrete reformforslag innen familierett og familierelatert velferdsrett

- Bidrag til en helhetlig familiepolitikk basert på faglig innsikt og de reelle familiemønstre i det 21. århundre

Foreldreansvar, daglig omsorg, delt omsorg, fri flytting

Barneloven

§ 35 Endres slik at foreldreansvaret er felles også der foreldrene ikke er gift når barnet blir født, og også der de ikke er samboere når barnet blir født.

Det gis fri sakførsel uten behovsprøving til en far som må reise sak for å få del i foreldreansvar som han ville hatt automatisk etter foregående bestemmelse. (Dette vil ha betydning i overgangsperiode, for barn født før ikrafttredelse av foregående bestemmelse.)

§ 36 Endres slik at delt omsorg blir automatisk hovedregel etter samlivsbrudd. Dette gjelder inntil noe annet er fastsatt ved avtale eller rettsavgjørelse. Domstolene skal kunne beslutte delt omsorg også om bare en av partene krever dette. Uttrykket i dagens lov "fast bosted" fjernes og erstattes med uttrykkene daglig omsorg/delt omsorg. Når delt omsorg gjelder, er det ikke avgjørende hvor mye tid barnet faktisk tilbringer med mor eller far eller hvor barnet har sitt bosted. Det skal heller ikke være avgjørende for rettens beslutning om delt omsorg hvorvidt barnet på beslutningstidspunktet faktisk bor mer hos den ene enn hos den andre forelder.

§ 37 Det må presiseres i loven at beslutning om å flytte barnet ut av skole eller barnehage der barnet går ikke kan tas på egen hånd av den som barnet bor fast hos, men er beslutninger som hører under foreldreansvaret. Den som har daglig omsorg kan ikke beslutte å flytte barnet slik at det blir mer enn til sammen 1 times reisevei fra den andre forelder som har del i foreldreansvaret og som har samvær med barnet uten at det på forhånd har vært gjennomført familiemekling. Etter avsluttet familiemekling, og dersom det ikke blir enighet, skal den annen forelder ha 1 ukes frist til å begjære rettens avgjørelse om overføring av den daglige omsorgen. Inntil saken er avgjort, kan flytting av barnet ikke gjennomføres. Hvis en av foreldrene som har delt omsorg flytter mer enn 1 times reisevei fra den andre, så skal den daglige omsorg automatisk gå over til den andre forelder alene og bli hos denne inntil noe annet er avtalt eller retten på begjæring av forelderen som flytter, har bestemt noe annet. Saken skal behandles av den kompetente rett enten i den rettskrets forelder bor. (Viktig for ikke å gi urimelige taktiske fordeler for flytteforelderen ved å tvinge den part som blir igjen til å reise til et annet sted for å føre sak. Krever endring også av barneloven § 57.)

Et alternativ til ovenstående forslag til endringer er å fjerne lovens skille mellom foreldreansvar og omsorg (fast bosted) og innføre den svenske modellen, som er basert på begrepet "värdnad" (omsorg) som omfatter alle de juridiske ansvar/plikter og rettigheter foreldre har i forhold til barnet.
(Selv om Dørum blir "vanvittig provosert" av å høre snakk om rettigheter i relasjon til barn, er det en juridisk realitet at det gjelder rettigheter for foreldre, f eks til å få opplysninger fra skole, lege osv vedr barnet og til å bestemme over barnets religiøse oppdragelse m.m. Det kan vanskelig være annerledes.)

Den svenske modellen innebærer at det juridiske omsorgsbegrepet frakoples spørsmålet om hvor barnet bor og hvor mye av tiden barnet tilbringer hos hver av foreldrene. Samtidig fastsetter den svenske loven at den som barnet bor hos, kan treffe beslutninger om barnet på egen hånd dersom beslutningen ikke kan utsettes. En beslutning om å flytte barnet ut av skole eller barnehage kan altså ikke treffes av den som barnet faktisk bor hos.

§ 30 Regelen omhandler innholdet i foreldreansvaret. Den burde suppleres med en prinsipiell formulering om at foreldre har plikt til å samarbeide til barnets beste også etter samlivsbrudd.

Samværssabotasje

Straffeloven § 216 endres slik at den også omfatter omsorgsforelder som holder et barn tilbake fra samvær i strid med rettsforlik eller gjeldende administrativ eller rettslig avgjørelse (samværssabotasje). I dag kan bestemmelsen brukes mot samværsforelder, ikke den som har daglig omsorg. Det skal kun være grove overtramp som kriminaliseres. Hovedsaken er å ramme den som totalt nekter den annen forelder samvær. (De alminnelige straffbarhetsvilkår vil selvsagt gjelde, slik som at handlingen må være forsettlig og rettsstridig. Det siste er et straffritaksgrunnlag som vil dekke de tilfeller der straff er urimelig - f eks fordi det foreligger "umulighet" slik man tolker reglene om tvangsmulkt i slike saker.)

I forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot (bidragsforskriften) innføres det en regel om at dersom bidragspliktig gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger samværssabotasje (som definert i ny straffelov § 216 som foran foreslått), så mister bidragsmottaker retten til bidrag. Retten til bidrag suspenderes inntil bidragsmottaker har gjort det overveiende sannsynlig at samværssabotasjen har opphørt.

Som et minimum: Bidragsforskriften § 9 andre punktum oppheves. Virkningen av dette blir at samvær i henhold til offentlig fastsettelse eller rettsforlik alltid legges til grunn for samværsfradrag, det blir ikke noen mulighet for å fravike dette, slik som etter dagens regel. Dagens regel er nærmest en belønning for samværssabotasje og er ganske hårreisende.

For øvrig må man være oppmerksom på at de gjeldende bidragsreglene, som i hovedsak er mer rettferdige og bidrar mer til barnets kontakt med begge foreldre enn tidligere regler (fra før 01.10.03), er under angrep, og det er viktig i hovedsak å forsvare dem.

Rettshjelpsloven § 19 gis et tillegg, slik at den omfatter saker der far eller mor som helt nektes samvær av den annen forelder reiser sak for retten for å få fastsatt en samværsrett eller for å få gjennomført en samværsrett som er fastsatt ved offentlig avgjørelse eller i rettsforlik. Dette vil innebære at vedkommende får fri sakførsel uten behovsprøving.

Velferdsstatlig støtte til foreldre som samarbeider om barna

Folketrygdloven kapittel 15 endres slik at stønadsordninger for enslig mor eller far (overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad) også omfatter foreldre som har delt omsorg. Reglene bør (helst) være slik at hver av foreldrene som har delt omsorg får en selvstendig rett til slike stønader som folketrygdloven kapittel 15 omfatter, dvs på samme økonomiske nivå som dagens stønad for enslig mor eller far. Dette vil antagelig koste staten noen kroner, men vil være et sterkt bidrag til samarbeid mellom foreldre om delt omsorg, til barnets beste. Det vil dermed også redusere statens direkte økonomiske utgifter i forbindelse med konflikter mellom foreldrene (bl a domstolene, sakkyndige, advokater som betales av det offentlige gjennom fri rettshjelp). Det er heller ikke sikkert at den faktiske kostnadsøkning for folketrygden blir særlig stor. Det er ikke veldig store beløp som går over denne posten i dag, fordi det ikke er så mange som fyller de øvrige vilkår i loven. Den reelle hovedeffekt kan bli at en del av de enslige mødre som vil omfattes av ordningen, nå kan inngå avtale om delt omsorg uten at de taper trygderettigheter. Det betyr altså at endringen får betydning for antallet avtaler om delt omsorg mer enn for folketrygdenes utgifter.

Barnetrygdloven endres slik at delt omsorg belønnes. I dag sier lovens § 2 tredje ledd at begge foreldre kan få 50 % barnetrygd hvis de har avtalt delt omsorg. Dette betyr likevel at en mor som overveier delt omsorg opp mot "enslig mor"-status taper ganske mye penger på det første alternativet, fordi det å være enslig mor gir utvidet barnetrygd etter lovens § 9. I steden bør en innføre regler som gir minst den samme samlede utbetaling av barnetrygd til foreldre som har delt omsorg som der den ene er "enslig". Helst burde staten gi full utvidet barnetrygd til begge foreldre som har delt omsorg, for å stimulere til denne løsningen. Det vil bli en reell merutgift for staten, men vil være viktig som konfliktdempende faktor (med de direkte fordeler og besparelser det gir), og et viktig symboltiltak.

Ad kontantstøtteloven. Her gjelder ikke noe tilsvarende som for barnetrygden om utvidet kontantstøtte for enslige. Loven § 9 sier at kontantstøtten skal utbetales med 50 % til hver av foreldrene hvis de har delt omsorg, noe som må sies å være tilfredsstillende. Kontantstøtteordningen er symbolsk og politisk av en nokså annerledes karakter enn barnetrygden, og bør vel helst holdes utenom i denne sammenheng.

ØØ 17.03.05