Kommentar til FMOs spørreundersøkelse blant politiske partier

Av Ole Texmo, Forum for Menn og Omsorg (FMO) - Publisert 12. september 2005

 

Undersøkelsen ble i første omgang rettet mot et større spekter av partier, men svarprosenten, eller "oppmøtet" om man vil, var heller svakt. Av 13 partier valgte 6 å ikke svare, mens ett parti (Ap) meldte at henvendelsen var videreformidlet til stortingsgruppen. Hvorvidt fravær av svar er bevisst eller ei, skal vi ikke spekulere i, men over tid har det unektelig vist seg at spørsmål knyttet til forholdet mellom barn og foreldre har lav prioritet blant politikere. Kunnskapsnivået på barnelovområdet er skremmende lavt, noe som gir gode muligheter for å nå frem med udokumentert propaganda fra fagmiljøer som er ute etter markedsandeler og for øvrig overgrepshysterikere som vil begrense kontakten mellom f.eks fedre og barn.

Lav valgdeltakelse sies visstnok å være et faresignal for demokratiet, noe vi ikke ønsker å imøtegå her og nå. Vi konstaterer at også i andre spørsmålsrunde var svarprosenten lav, og vi merker oss selvsagt at familiepartiet KrF glimrer med sitt fravær - i likhet med skrytepartiet SV som gjennom sin familiepolitiske talsmann Heikki Holmås gjerne tar på seg æren for alle radikale forslag om likhet for loven mv, men som aldri nedlater seg til å svare på konkrete spørsmål, f.eks om man vil gå inn for å oppheve lovforbudet mot idømmelse av delt omsorg.

Ikke uventet gir FrP klare signaler på dette punkt, og får følge av Venstre som virkelig har svingt seg opp. Noen vil huske møtet i Sosialliberalt Forum 15. mars i år som tydelig viste at Venstre ønsker en mer rettferdig lovgivning og praksis på området barn og foreldre. Høyre var i sin tid mot å lovfeste forbud mot delt omsorg, men gjennom Sonja Sjølies regime i familiekomiteen har partiet snudd fra å være et oppegående demokratisk parti til å bli et vel konservativt, for ikke å si et bakstrevers parti med dårlig skjult preferanse for gjeninnføring av morspresumpsjonen. Senterpartiet svarer på spørsmålet om man vil ha automatisk felles foreldreansvar et kontant Nei og føyer til at mors underskrift fortsatt må være avgjørende.

Men H og Sp har i likhet med FrP og V svart på begge spørsmålsrundene og skal derfor ha honnør for at de bryr seg om disse temaene, motsatt partiene Ap, SV og KrF som ikke har svart overhodet. En del svar er mildest talt uklare, og da vi mener kategorien "vet ikke" ville blitt misvisende har vi foretrukket "uklart", for å gi en pekepinn på at vi ikke er helt fornøyd med svarene i den forstand at vi ikke sensurerer meninger, men ønsker oss mer klare ytringer om preferanser. Det er selvsagt legitimt å være i tvil, men fra partier som ønsker å sitte i regjering må vi kreve noe mer enn ulne selvforsikringer om "barnets beste".

Oppbyggingen av FMOs spørsmål er ment å synliggjøre hovedlinjene i barnelovens struktur med tanke på de viktigste tvistegjenstandene Foreldreansvar, Omsorg og Samvær. Likhet for loven er et såkalt prinsipp men hva betyr det i praksis hvis grunnlaget for tilskrivelse av rettigheter og plikter er skjevt i utgangspunktet? Hvordan reflekterer de politiske partiene rundt disse problemstillingene? At det beste for barna er at foreldrene er enige er opplagt, likeledes at den gjensidige respekten mellom foreldrene er konfliktforebyggende.

Dette forstår de fleste, men hvordan må lovverket vedtatt av den lovgivende makt hvor partiene er representert se ut for at flest mulig konfliktfaktorer kan kartlegges og elimineres? Vi er ikke overbevist om at de partiene som har hatt mulighet til å svare på våre spørsmål i sum er like bevisstgjorte på disse temaene. Dessverre. Og vi frykter at de temaene vi har bragt på bane kan forsvinne når regjeringskabalene skal legges etter valget. Enkelte konstellasjoner synes utilrådelige, men vi skal ikke her flagge hvilke vi gjerne ser får minimal innflytelse på familiepolitikken. Som ellers stoler vi på den sunne fornuft, og vi antar at vår virksomhet vil ha sin berettigelse i lang tid fremover - med eller uten regjeringsskifte.