Fagetisk råd

Norsk Psykologforening

PB 419 Sentrum,

0103 Oslo.

                                                                                  Oslo den 6.2.2013

Klage på psykolog Espen Walstad                                                          

for brudd på

Psykologforeningens fag-etiske prinsipper

i forbindelse med sakkyndigoppdrag

i barnefordelingssak.

(sak nr .10-157514TVI-AHER/1  Asker og Bærum tingrett)

Innhold:

1. Innledning

2. Bakgrunn

3. Møter med psykolog Espen Walstad

4. Gjennomgang av rapporten

5. I retten

6. Brudd på fag-etiske prinsipper

7. Reaksjoner

8. Avslutning

9. Vedlegg

1. Innledning

Det vises til brev fra Fag-etisk råd av 7.1.2013 hvor det anmodes om at en klage formuleres i henhold til psykologforeningens etiske prinsipper. Det gis i brevet en «fireukers frist» fra brevet ble mottatt. Regnet fra 8.1.13 anses nærværende klage for å være rettidig innlevert.

1.1Psykolog Espen Walstads rolle

Innklagede psykolog Espen Walstad ble oppnevnt som sakkyndig i en nå avsluttet barnefordelingssak hvor klager var part. Saken startet i Asker og Bærum tingrett, oppnevnelse (vedlegg nr 1: datert 9.12.10). Skriftlig rapport ble avgitt 13. 5.11 (vedlegg nr 2). Ved behandlingen av ankesaken for Borgarting lagmannsrett opptrådte psykolog Espen Walstad som partsvitne for klagers motpart. Hans partiskhet viste seg således som utvilsom.

1.2 Klagers situasjon

Det er klager som målbærer kritikken mot psykolog Walstad, dels på egne vegne og dels for sine barn. For klager, klagers barn, forholdet mellom klager og barn, og klager og mor til klagers barn er forholdene blitt tilspisset etter psykolog Espen Walstads opptreden i saken. Beskrivelser og anbefalinger psykolog Espen Walstad har kommet med og delvis fått gjennomslag for er vanskelige å leve med. Konflikten mellom klager og mor til barna – motpart i rettssaken – har tilspisset seg som følge av psykolog Espen Walstads holdninger og uttalelser.

 
2. Bakgrunn

2.1 Hva det klages på

Klager erfarer psykolog Espen Walstads opptreden og utnyttelse av sin posisjon i saken som skadelig for klager, og for klagers barn. Videre også for sakens temperatur og konfliktnivå, herunder motpartens holdninger som har fått ny næring. Klager vil i et eget kapittel konkretisere ulike klagepunkter hvor det påpekes sviktende faglighet (jf respekt, kompetanse, ansvar og integritet) hos psykolog Espen Walstad.

2.2 Hva klagen bygger på

Klagen bygger i hovedsak på klagers og enkelte komparenters inntrykk (vedlegg nr 3, 4 og 5) etter møte med psykolog Espen Walstad, i særlig grad på skriftlig rapport (vedlegg nr 2). Klager har satt seg inn i Psykologforeningens etiske prinsipper, samt Veiledning fra Barne og familiedepartementet, BFD (Q 0961, 1998, Oslo) for sakkyndige i familiesaker. Klager har også undersøkt aktuell faglitteratur på området Utredningsmetodikk , om metodiske tilnærminger og fremstillinger (Bo Edvardsson, 2003: Kritisk Utredningsmetodikk, Liber, Stockholm) med relevans for hva som må anses som anerkjent faglig metodikk for utredningsoppdrag av den type psykolog Espen Walstad påtar seg.

2.3 Oppnevnelse

Psykolog Espen Walstad ble oppnevnt av Asker og Bærum tingrett ved brev av (vedlegg nr 1). Klager var i utgangspunktet skeptisk både til sakkyndig og til psykolog Espen Walstad da klager har dårlige erfaringer med tidligere sakkyndige, hvorav to psykologer som er nære og samarbeidende kolleger av psykolog Espen Walstad.

2.4 Mandatet (gjengitt i sin helhet i rapporten, vedlegg nr 2)

Retten har besluttet å oppnevne psykolog Espen Walstad som sakkyndig. Han skal foreta en full utredning i saken. Hans mandat vil være å utrede og vurdere hvem av foreldrene barna bør bo fast hos, og hvilke samvær barna bør ha med den andre av foreldrene. Vurderingen skal rette seg etter det som er best for barna. I den sammenheng bør han særlig vurdere betydning av skifte av bosted som har skjedd. Den sakkyndige skal herunder gjennomføre samtaler med barna og foreldrene og observere samspillet mellom barn og foreldre. De to eldste barna skal gis anledning til å si sin mening. I forbindelse med mandatet vises det også til prosesskriv av 01.12.10 siste avsnitt fra Advokat Z. I den utstrekning det er mulig bes den sakkyndige også ta hensyn til dette ved utredningen.

(siste avsnitt i advokat Zs prosesskriv - ikke vedlagt i sin helhet)

Et eventuelt mandat bør angi at det ønskes belysning av partenes omsorgsegenskaper, hvem som kan bidra til best samlet foreldrekontakt, hvilket omsorgsalternativ som best vil sikre kontinuitet for barna, nettverk av betydning for barna på hver av foreldrenes side (spesielt de to eldste) og barnas egne oppfatninger.

2.5 Brudd på fag-etiske prinsipper

Klager har satt seg inn i aktuelle bestemmelser og funnet at psykolog Espen Walstad har krenket flere av de hensynene som er innarbeidet i fag-etiske prinsipper. Konkretisering følger under eget kapittel. De vesentligste bruddene knytter seg til sviktende metode og påviselig skjevhet, samt konfliktskapende personkarakteristikker som også faglig sett er uholdbare da psykolog Espen Walstad, slik han går frem, kan mistenkes for å snu saken på hodet, og gi fremstillingen slagside.

3. Møter med psykolog Espen Walstad

I henhold til rapporten (vedlegg nr 2) har psykolog Espen Walstad møtt klager første gang 11.3.2011 på psykolog Espen Walstad s kontor. Ifølge klagers notater varte samtalen ca. 1t 40min. Psykolog Espen Walstad ble gjort oppmerksom på at klager tok opp alle samtaler på bånd. Disse er lagt inn på en CD (vedlegg nr 6)

17.3.2011 var psykolog Espen Walstad på hjemmebesøk hos klager hvor han hadde samtale med døtrene X og Y. Samspillobservasjonen varte ca 20 minutter av tiden under et måltid. Hjemmebesøket varte ca 1t50min til sammen

15.4.2011 hadde psykolog Espen Walstad samtale med klager i hans hjem. På slutten av dette hjemmebesøket hadde psykolog Espen Walstad også samtaler med U (nabo) og V (forelder), en av klagers naboer og en forelder til yngste barnet Ws (gutt) bestekamerat og tidligere barn i felles barnehage. Hele hjemmebesøket varte ca 2t 5min til sammen.

Fra samtalene med psykolog Espen Walstad sitter klager igjen med et inntrykk at spørsmål og temaer var dårlig strukturert, noen temaer var for så vidt innlysende, men det var lite som tydet på at psykolog Espen Walstad hadde noen metodisk måte å gå frem på når han innhenter opplysninger, hverken med hensyn til holdbarhet eller relevans.

Klager fortalte at det var han som tok initiativ til skilsmissen, dette virket det ikke som om psykolog Espen Walstad forstod helt. Relevansen er her hvor langt i bearbeidelsen partene har kommet, og ikke minst mulig motiv fra mors side m.h.t. å bruke barna til sine formål og måten hun setter dem i forlegenhet på ved å spille på lojalitet.

I samtalen 15.4.2011 er klagers tone heller resignert (jf opptak på vedlagte CD), nevner flere ganger at han er oppgitt over dårlig kommunikasjon med motparten og at dette går ut over barna. Klager betoner at han setter hensynet til barna først, også når han vurderer rettsmidler. Belastningen på barna er ingenlunde et tema som far underslår, tvert imot tar far opp hvordan barna kan bli preget av misstemningen mellom mor og far flere ganger.

Under samtalene gir psykolog Espen Walstad inntrykk av at han forstår fars posisjon og sier endatil om mor at ”hun er en hard nøtt”, psykologen virket delvis imøtekommende overfor far på antydninger om at mor i visse trivielle hente- og bringesituasjoner ”provoserer frem” reaksjoner fra far. Med barna som vitner.

I samtalene legger klager mye vekt på frustrasjoner over det dårlige samarbeidsklimaet og savnet etter å kunne ha en naturlig samtale med barna også om saker og ting de opplever hos mor. Klager formidler hvordan barna lider under trykket fra mor. Psykolog Espen Walstad gir gjennomgående inntrykk av at han forstår fars fremstilling, men uttrykker samtidig en negativ mistro til klagers fremstilling av sitt omsorgsalternativ og hvordan klimaet kan bli bedre ved at far får den daglige omsorg slik at saker og ting vil stabilisere seg. Da spør psykolog Espen Walstad mistroisk: ”Tror du på det?”.

I samtalene beskriver klager en slags ”emosjonell utpressing” (jf CD, vedlegg 6) fra mors side når hun eksempelvis sier til barna at hvis barna må bo hos far må hun selge huset. Når klager nevner slike eksempler på at motparten involverer barna på uheldig vis, sier psykolog Espen Walstad ”Ja akkurat, der ser du!”.

I ettertid undrer klager seg over om psykolog Espen Walstad hele tiden bare har jattet med klager under samtalene, for å vinne tillit, for deretter å snu helt om og basere sin sakkyndige fremstilling på sin egen virkelighetsforståelse uten forankring i hva som faktisk ble formidlet og forstått under samtaler og i sakens dokumenter.

Det er far som foreslår og tilskynder kontakt med komparenter. Psykolog Espen Walstad ber far om å sette opp avtale. Det virket som psykolog Espen Walstad i utgangspunktet ikke var interessert i å høre hva komparenter hadde å si om foreldrepartenes omsorgskompetanse. Han viste til at det ville bety meromkostninger, noe far var villig til å betale, altså et økonomisk argument, ikke utredningsmetodisk.

Psykolog Espen Walstad kontakter komparentene, men varigheten og spørsmålene som stilles tyder ikke på at han har nevneverdig respekt for hva de informerer om og hvilken betydning denne informasjonen kan ha, heller ikke som metodisk kontrollsjekk for psykologens egne forestillinger eller opplysninger formidlet av partene respektive og delvis gjensidig kontrasterende.

Klagers inntrykk av psykolog Espen Walstad fra samtalene er at det virket som han var lite interessert i det far hadde å si om sitt forhold til barna og for konflikten til klagers motpart. Med tanke på psykolog Espen Walstads hovedkonklusjon om ”emosjonell smitte” reagerer far på at psykolog Espen Walstad ikke på noe tidspunkt har konfrontert klager med sine antagelser under arbeidet med utredningen. Det er som å ha fått en diagnose uten å ha blitt gjort oppmerksom på hva man blir undersøkt for.

 
4. Gjennomgang av rapporten

Manglende tids og varighetsangivelser i rapporten skaper usikkerhet om hvilket grunnlag psykolog Espen Walstad har for sine observasjoner og senere konklusjoner. Klager kjenner til at møtene komparentene har hatt med psykolog Espen Walstad var av kort varighet, 5 minutter med klasselærer til eldste datter, under 15 minutter med den nye skolen og kun en kort telefonsamtale med styrer av barnehagen der alle 3 barna hadde gått.

Klager vet ikke hvordan samtalene med motparten har foregått, men i forhold til egne samtaler er det påfallende at innklagede psykolog ikke er mer opptatt av forholdet til barna og omsorgshistorien, all den tid mandatet foreskriver en ”full utredning” og ”barnets beste” skal stå i sentrum, herunder også mulighetene for ”mest mulig samlet foreldrekontakt”

Rapporten opplyser i liten grad hvor opplysninger kommer fra. Klager oppfatter rapporten som spekulativ og tendensiøs. Det er en belastning for klager at rapporten inneholder personkarakteristikker av ham selv motparten kan utnytte i forhold til ulike instanser. Klager vil konsentrere seg om de for ham mest vesentlige tendensene i rapporten, de groveste utslagene av psykolog Walstads forutinntatthet.

 
4.1 Spesielt tvilsomme utsagn og ensidig perspektiv

Psykolog Espen Walstad hevder at klager angivelig påfører sine barn belastninger gjennom såkalt ”emosjonell smitte”. Dette er en temmelig drøy påstand. Klager har hele tiden bestrebet seg på å skjerme barna mot konflikten mest mulig. Når far er sammen med sine barn er det hovedsakelig på barnas premisser, ikke for å syte over egen elendighet.  I rapporten er det enkelte sekvenser klager reagerer på som krenkende for hans farsrolle, og som ødeleggende for forståelse av konflikten med mor:

I overgangen mellom s15-16 står det: ”Fra samtalene jeg hadde med far merker jeg ellers at han i en viss utstrekning bruker sine egne følelser som en begrunnelse for sitt ønske om mer kontakt med barna. Han sier for eksempel at han kjeder seg når han ikke er sammen med barna og at barna gir ham energi. (far) har i det hele tatt et veldig stort fokus rettet mot det å få være sammen med barna. Han legger for dagen et sterkt fokus på barnefordelingssaken og han skaper et inntrykk av at savn etter barna og kampen for å vinne saken fyller en stor del av han oppmerksomhet. Dermed fyller også dette tema en stor del av (fars) kommunikasjon med andre”.

Hvor har psykolog Walstad dette fra? Fra komparentene han var heller uinteressert i å snakke med kan det ikke være. Eventuelt på hvilke måter klagers kommunikasjon med andre virkelig er slik psykologen forutsetter, kommer ikke frem i utredningen. Da dette er et avgjørende punkt for den sakkyndiges vurdering er det påfallende at han ikke kontrollerer om hans inntrykk er riktig. I forlengelsen (s16) bruker sakkyndige noen uttrykk klager oppfatter som diagnoselignende:

”Kombinert med et sterkt følelsesmessig engasjement hos far merker jeg meg at han har noen karakteregenskaper som gjør ham tydelig. (far) har en personlighetsutforming som medfører at han meninger og følelser blir svært synlig for menneskene i nærheten av ham”.

Psykologens vurdering er ikke positivt ment, heller ikke særlig konkret. Hva som er ”tydelig” og ”synlig” og hvorfor det er negativt blir ikke forklart. For den sakkyndige er disse avsnittene ikke usannsynlig et premiss for hans forståelse av at mor har måttet skjerme seg mot far og at det er logisk følgeriktig å dra barna med seg i skjermingen. Men verken observasjoner eller utsagn fra komparenter understøtter resonnementet.

Alternative forståelser og eller forklaringer mangler, med ett mulig unntak. Psykolog Espen Walstad skriver i en parentes at han er ”oppmerksom på at det finnes andre tolkningsmuligheter” men ”har valgt å presentere denne fordi Espen Walstad mener den er mest plausibel”. Psykolog Espen Walstad presenterer imidlertid ingen argumenter for at denne tolkning er mer ”plausibel” enn andre forståelser på konflikten, ei heller konkretiserer han hvilke andre tolkningsmuligheter det eventuelt er tale om.

Rapporten presenterer kun momenter som understøtter den sakkyndiges holdning.  Det fins ikke utredningsmessig belegg for å hevde at klager aktivt har forsøkt å påvirke barna til å ta stilling med hensyn til valg av bosted. Den ”emosjonelle smitten” psykolog Espen Walstad ser for seg er ikke påvist i ”kommunikasjon med andre”. Når psykolog Espen Walstad ikke kontrollerer for sine oppfatninger, verken med å teste ut alternative hypoteser om årsakssammenhenger, eller gjennom spørsmål til andre far kommuniserer med, relevant for kontakten med barna, viser psykolog Espen Walstad et ensidig perspektiv.

4.2 Innhold og redaksjonelle grep

Psykolog Espen Walstad ser ut til å ha valgt visse grep for å belyse spørsmålene saken reiser, f.eks. at mor har flyttet og dermed brutt rettsforliket. Motiv for flytting er sentralt i selve saken. Det er derfor ikke galt av psykolog Espen Walstad å konsentrere deler av utredningen om betydningen / konsekvenser av flyttingen, i særlig grad for barna.

Grepene psykolog Espen Walstad benytter for å ”integrere” flyttespørsmålet i den øvrige fremstilling er imidlertid tvilsomme. Spesielt i vurderingen av foreldreegenskaper. Dette grepet virker ikke logisk og relevant, da foreldreegenskaper kan og bør vurderes uavhengig av ytre omstendigheter på selvstendig grunnlag. Klager mistenker at grepet blir brukt for å tone ned det konfliktskapende i morens brudd på forliket. Samtidig gir det sakkyndig mulighet til å snu problemsituasjonen på hodet, bort fra påpeking av at det ikke helt utenkelig er mor som ikke skjermer barna mot påvirkning. Hvor mye av barnas belastninger som skyldes morens handlinger ved selve flyttingen er påfallende nok ikke vurdert som alternativ forståelse.

Dette er en vesentlig kilde til psykolog Walstads vurderingen av belastninger ved fortsatt foreldreinvolvering i konflikten. For vurderingen av samlet foreldrekontakt er det vesentlig at omfanget og muligheten til å følge opp barna er en viktig del av konflikten. Slik psykolog Espen Walstad etter hvert konkluderer, ser det ut til at han vil fjerne konflikten ved å fjerne fars kontakt med barna. Denne måte å snu problemstilling på hodet er mulig å identifisere når man undersøker premissene i selve teksten.

 
4.3 Utelatelser og feilslutninger

I samtalene med barna blir det ikke påvist skader eller utviklingsforstyrrelser. Men (s6) psykolog Espen Walstad mener ”likevel” at det er grunn til bekymring. Han begrunner ikke hvorfor han ”likevel” slutter som han gjør. Dette er en betydelig metodesvakhet, en logisk brist som understreker den spekulative tendens hos psykolog Espen Walstad i fremstillingen av partene, barna og problemstillinger. Om X (datter) (s6) konkluderes med et grunnleggende premiss, før farens posisjon og forhold er presentert og gjort rede for, om det som senere kalles ”emosjonell smitte”. Utsagnet om ernæringsmessig verdi som eksempel på barnets uselvstendighet (s6) er også tvilsomt. Barn i dag er meget oppegående og informerte om kosthold, kildene kan være forskjellige.

Barnas omsorgshistorie er i liten grad redegjort for. Likeledes nettverk og familie. Det kommer ikke frem at det er stor grad er far som har hatt kontakt med skole og barnehage, at han har vært aktivt deltakende i barnas liv. Ikke usannsynlig er denne utelatelsen av både innholdsmessig og strukturell betydning for så vidt som sakkyndig ikke ønsker å tilskrive far stor nok betydning i barnas liv. Når far som legitim foreldrepart gjør sine krav gjeldende på sine barns vegne, som et sentralt punkt i saken, er det påfallende at den sakkyndige ikke har vurdert fars deltakelse i barnas liv som annet enn ”emosjonell smitte”.

Rapporten ser konsekvent bort fra alternative forståelser eller forklaringer. Fars involvering i barna ses gjennomført på som konfliktskapende, for barna og for mor, som gjorde rett i å flytte, av hensyn til seg selv, slik psykolog Espen Walstad konkluderer.

4.4 Metode og kildekritikk

Kildereferanser er uklare eller fraværende. Det er en generell tendens til å bruke foreldrenes opplysninger respektive til å underbygge konflikten. ”Far sier om mor, mor sier om far” etc. Disse grepene er mer enn tvilsomme. Både fordi de lar motpartene definere hverandres egenskaper og posisjoner, og fordi den sakkyndige ikke samtidig undersøker om posisjonen er riktig forstått eller dokumenterbar.  Klager stiller spørsmål ved om psykolog Espen Walstad går bevisst inn for å spille partene ut mot hverandre gjennom gjensidige negative karakteristikker.

På side 4-6 i rapporten er barnas meninger vurdert. Fordi psykolog Espen Walstad mener deres synspunkter ikke er ”kvalifisert” tillegges de ikke vekt. Men psykolog Espen Walstad nevner ikke hvilke kriterier som må være oppfylt for at deres utsagn kan betraktes som kvalifiserte. Psykolog Walstad skriver i rapporten at hjemme hos mor sier Y (datter) at hun ville bo like mye hos begge foreldrene. Men hvis hun absolutt måtte velge ville hun bo mest hos far. Dette vil ikke Psykolog Walstad legge vekt på.

Hvorfor presser han en 7 år gammel jente fra å være lojal mot begge foreldrene til å måtte foreta et valg, her i dette tilfellet far, for så ikke å legge vekt på jentas påtvungne valg. Det interessante er at kjernespørsmålene rundt barnas modenhet og selvstendighet ikke er vurdert, verken juridisk eller psykologisk. Slik psykolog Espen Walstad velger å fremstille dette kjernespørsmålet, kan det se ut til at han benytter anledningen til å snikinnføre premisset om farens emosjonelle smitte som avgjørende og bestemmende for sin psykologfaglige forståelse.

4.5 Språk og logikk

Barnas situasjon slik den er beskrevet gir ikke umiddelbar grunn til bekymring selv om barna opplagt er preget av situasjonen med foreldrekonflikten. Alle observasjoner av barna tyder på at de er funksjonsfriske. Hvordan og hvorfor psykolog Espen Walstad likevel antar at de vil knekke eller påføres stor skade i fremtiden belegges ikke i rapporten. Sakkyndiges antagelse har formodentlig sammenheng med sviktende korrektiv som en følge av neglisjeringen av komparentenes syn på barna og foreldreinvolveringen.

Fra s8 innføres i rapporten premisset om at barna er påført belastninger og i risikosonen (siste avsnitt). Språket hos den sakkyndige utvikler seg i mer dramatisk retning, jf uttrykk som ”ingen tvil” men med forbehold som ”må ha”, altså spekulativt men dog kategorisk fastslående. ”omsorgssystemet rundt” er en omskrivning av mors eneforelderregime. I dette avsnittet (s8-9) innføres også premisset om at ”emosjonell omsorg ” er den mest sentrale faktoren. Men dette avgjørende synspunktet underbygges ikke faglig. Psykolog Espen Walstad bruker også uttrykket ”evnen til å tåle” uten forklaring på hvordan ulike terskler identifiseres.

 
Slutningene i flere av Psykolog Espen Walstad s resonnementer har en felles struktur som kan stilles opp slik (se eksempelvis lengre hitsatt sitat fra rapporten s15-16 på side 5 i klagen):

Drøy påstand (spekulativt premiss)

Forbehold (tilsynelatende nyansering)

”likevel” + ytterligere spekulativ konklusjon (basert på sviktende premisser).

4.6 Oppsummerende om utredningsmetodikk og kvalitetssikring

Utsagnene om fars påståtte emosjonelle smitte underbygges med at psykolog Espen Walstad som sakkyndig svært sjelden har blitt utsatt for slikt trykk, en klinisk selvforsikring umulig å etterprøve hvis den stod for seg selv. Lytter man til samtalen i vedlegg 6 (CDrom) vil man kunne registrere at klager forholder seg ganske rolig, ikke det «trykket» psykolog Walstad påstår å oppleve fra far. FER bør merke seg at innklagede ikke sjekker om hans inntrykk virkelig stemmer. Som nevnt sjekker heller ikke psykolog Walstad om de personer og institusjoner klager har å gjøre med i forbindelse med barnas ve og vel oppfatter klager på samme på måte som Walstad.

Utredningsmetodikk (Edvardsson 2003) tilsier at den som utreder en sak skal ta hensyn til menneskelig normalvariasjon, ved personkarakteristikker bør det tas forbehold for nyanser mellom situasjon, relasjon og person for å unngå det som kalles attribusjonsfeil, at man f.eks tilskriver personen egenskaper som ved nærmere analyse er trekk ved situasjon eller relasjon. Psykolog Walstad reflekterer ikke hvordan han virker på de mennesker han skal utrede betingelsene til.

Opplysninger skal være daterte og med personkildehenvisning. (Edvardsson 2003). Tolkninger skal fremgå av saklig tolkningsarbeide med tilhørende prøving av alternative hypoteser. Sakkyndige utredninger skal være preget av logisk struktur, tydelighet, åpen kildehenvisning, bakgrunnsfakta og perspektiver hvor hensikt og relevans av problemstillinger kommer klart fram. Når det gjelder mulig diskriminering, kan det stilles spørsmål ved om Psykolog Espen Walstad har oppdaterte og relevante kunnskaper om fedre og menns skilsmisser, konkret om når menn tar initiativ til brudd, og ikke minst om fedres rolle og betydning i barns liv.

 
Kildekritikken er fraværende i Psykolog Espen Walstads utredningsarbeide. For kvalitetssikring er dette helt sentralt med tanke på kartlegging av mulige feilkilder, også i egne forestillinger, jf tendensen til kliniske selvreferanser. For psykolog Espen Walstads vedkommende gjelder dette om han sjekker sine egne resonnementer metodisk og vitenskapelig. Å betegne fars person slik han gjør grenser til diagnose. Da kreves en mer grundig symptomutredning. Det samme gjelder for prognosene om barnas helse i forlengelsen av konflikten.

Det er en ubalanse i fremstillingen av foreldre og barn. Det er lite om barnas omsorgshistorie med mor og far, motsvarende veldig mye om foreldremotsetninger, vesentlig på mors premisser. Klager er ikke gitt mulighet til kontradiksjon eller replikk, heller ikke i forhold til motpartens utsagn. Når komparentenes opplysninger underslås eller tilsidesettes som uinteressante, mister psykolog Espen Walstad muligheten til å korrigere for feil ved at heller ikke komparentene får lese gjennom deler av rapporten hvor deres utsagn er brukt og tolket.

At psykolog Walstad ber far om å sette opp avtale med komparenter motsier ellers inntrykket av fars påståtte ”emosjonelle smitte”. Det ble ikke stilt spørsmål til komparentene hvordan dette fungerer i møte med barna på skole, SFO, barnehage og foreldremøter. Metodisk sett er dette en stor svakhet fordi den sakkyndige aktivt bør oppsøke informasjonskilder som kan bekrefte eller avkrefte antagelser og eller observasjoner, også kalt hypotesetesting.

Kvalitetssikring foregår i oppdraget, til forskjell fra Kvalitetskontroll som administreres av eksterne instanser. Ingenting tyder på at psykolog Espen Walstad i sitt arbeide aktivt søker å identifisere mulige feilkildenivåer, langt mindre ta hensyn til slike og forbehold for metodiske mangler. Kompensering i form av kliniske selvreferanser kan forståes i dette lys, jf utsagnet om at ”Det er imidlertid svært sjelden jeg blir utsatt for et så sterkt følelsesmessig trykk som jeg har opplevd fra far i denne saken” (rapporten s16). Slike setninger er totalt meningsløse, da ingen kan etterprøve hva psykologen påberoper seg av sammenligningsgrunnlag og om hans «opplevelse» er adekvat.

 
5. I retten

Psykolog Espen Walstad uttalte seg også i retten. I en slik posisjon hvor han kan føle seg trygg på at han har ryggen fri, gikk han temmelig langt. Klager understreker at i denne klagesakssammenheng er det her ikke tale om vitnebevisprøving i rettslig forstand. Det er psykolog Espen Walstads misbruk av posisjon til å krenke far og relasjonen til barna ytterligere som er tema. Psykolog Espen Walstad sa i retten at:

”far legger mye krefter i å styre min oppfatning av saken, manipulasjon. Mitt kliniske inntrykk av far er at det ikke er samsvar mellom det han sier og det emosjonelle uttrykket han har (…) Mimikken og historikken sier meg at dette ikke stemmer, han sier noe annet enn han utstråler (…) han er strategisk. Jeg tror det foregår en ”emosjonssmitte”, barna ser at far er lei seg og stiller opp på fars følelsesmessige tilstand”

Klager registrerer at psykolog Espen Walstad også nevner historikken all den tid han ikke har brydd seg om å finne ut hvem som har hatt vesentlig omsorg for barna, at far har spilt en minst like viktig rolle som mor. Klager undrer seg over om psykolog Espen Walstad er i stand til å forestille seg at fedre stiller opp for barna sine på fullverdig grunnlag. Klager reagerer på enkelte av psykolog Espen Walstads utsagn da det heller ikke er utenkelig at mor bruker sakkyndiges utsagn overfor barna for å styrke sin posisjon. I retten sa psykolog Espen Walstad at

”når barna gråter når far forlater dem er det ikke fordi barna er spesielt glad i faren sin, de samspiller med farens følelser”.

Dette er sterk kost for en far som hele tiden har trodd at barna er genuint glad i ham. Har psykolog Walstad tenkt over hva han her sier, og hvilke konsekvenser det kan ha om han tar skammelig feil?

 
Psykolog Espen Walstad påstod i retten at han har vurdert komparenter og at han har gitt uttrykk for alternative hypoteser. Men det er ingen spor etter dette i rapporten som er det eneste tilgjengelige dokument man kan etterprøve hans utsagn mot. Helt til slutt sa han, når han var sikker på hvilken vei vinden blåste:

”Veldig kort, jeg sier ikke dette for å være slem eller kjip eller stygg mot noen. Det er for så vidt ikke opp til meg å bestemme heller. (…)Det kommer til å gå alvorlig galt med barna, det vet jeg. Jeg vet ikke om det er skadelig for dem og ikke ha kontakt med faren sin, det vet jeg ikke, det kan gå utmerket med barna hvis de treffer faren sin 4 ganger i året.”

Hvorfor sier Psykolog Espen Walstad dette? Hvorfor kommer han med dette muntlig i retten og ikke skriftlig i rapporten, gitt at han mener dette er et psykologfaglig utsagn på psykologfaglig grunnlag? Kan man tro psykologen på hans ord om at han ikke sier det «for å være slem eller kjip» ? Hvorfor vet ikke en klinisk psykolog med lang utdanning og erfaring fra barnefordelingssaker om det er skadelig for barn å ikke ha kontakt med sin far? Samvær 4 ganger i året er det omfang man gir erklært uskikkede foreldre i barnevernsaker. Klager har tatt seg av sine barn uten at noen noensinne har hatt noe å utsette på foreldreomsorgen, inntil psykolog Walstad entret arenaen.

 
(vedlegg nr 6, CD med opptak fra retten, avskrift fra retten i vedlegg 6 B.)

6. Brudd på fag-etiske prinsipper

Klager viser til det ovenstående i gjennomgangen av rapport og inntrykk fra møter med den sakkyndige. Påvisningen av kritikkverdige forhold er i disse kapitlene forsøksvis systematisert av klager, med hovedvekt på faglig-metodisk svikt. Klager er opplagt uenig i psykolog Walstads vurderinger og dette er heller ikke tema for nærværende klage om hvem som har rett. Konsekvensene av den rettslige delen av konflikten er holdt utenom denne klage.

Klager viser særlig til gjennomgangen av rapporten da det er denne som lettest kan etterprøve klagers påpekninger. For de enkelte klagepunktene vil det i tillegg bli konkretisert noen forhold i henhold til psykologforeningens inndeling av områder utfra prinsippene om Respekt; Kompetanse; Ansvar; Integritet. Klager oppfatter at disse områdene delvis overlapper hverandre på noen punkter, og tar derfor forbehold for at enkelte klagepunkter redaksjonelt kan plasseres under andre prinsipper. Dette gjelder særlig forhold som er kategorisert under Respekt og Integritet.

6.1 Brudd på prinsippet om «Respekt for klientens verdighet og rettigheter»

Psykolog Espen Walstad har valgt en spekulativ tilnærming til saken, med til dels krenkende og uetterrettelige påstander om klagers person. Fremgangsmåten er lite ”omsorgsfull” og respektfull tatt i betraktning at under samtaler med klager har Psykolog Espen Walstad ikke overfor klager antydet hvordan han kunne komme til å karakterisere fars person og hans relasjon til barna, som er det viktigste.

Innklagedes utsagn om «emosjonell smitte» og at barna egentlig ikke uttrykker at de er glad i sin far er meget krenkende. Klager mistenker at psykolog Walstad har vært seg bevisst sine utsagns virkninger og at han også bevisst har sendt ut doble signaler til klager, dels for å vinne tillit for å komme i posisjon til å krenke, dels for å inngi klager med håp om å vinne frem i saken, stikk i strid med hva psykologen legger opp til. «treffe sin far 4 ganger i året» er psykologens siste ord i retten» på et tidspunkt helt på tampen av hovedforhandling, uten anledning til imøtegåelse innenfor rettens rammer.

I rapporten er det en tendens til at opplysninger innhentes for å spille partene ut mot hverandre. Fremgangsmåten er uryddig, klager er ikke gitt mulighet til å korrigere / nyansere / supplere informasjon den sakkyndige legger til grunn. Arbeidsstilen til innklagede forsterker de negative personkarakteristikkene som klager mistenker er gjort med vilje for å såre og krenke klager som far og person. Rapporten er egnet til misbruk fra klagers motpart som i verste fall kan involvere barna.

6.2 Brudd på prinsippet om «Kompetanse»

Psykolog Espen Walstad har verken i sin rapport eller muntlig i sine møter med klager eller i retten gjort rede for sine kvalifikasjoner. Verken utredningsmetodikk med tilhørende kompetanse i kvalitetssikring, eller for kliniske predikasjoner. Han har således forbrutt seg mot kravet til å følge anerkjente og utprøvde metoder da disse ikke er redegjort for. Den metodiske svikten består vesentlig i at han ikke sjekker fakta og langt mindre kryssjekker holdbarhet og relevans av opplysninger i saken.

Psykolog Espen Walstad har ikke innrettet seg etter sine kompetansebegrensninger, verken utredningsmetodisk eller klinisk. Tydeligst kommer dette til uttrykk gjennom neglisjeringen av sentral informasjon fra komparenter med erklært barnefaglig kompetanse. Psykolog Espen Walstad kunne enkelt ha justert sine antakelser ved å lytte respektfullt til fagpersoner med førstehånds kjennskap til partene, barna og deres respektive og innbyrdes fungering.

Flere av psykolog Espen Walstads grep og strategier tyder på at han mangler vesentlige kunnskaper både om konflikt og dynamikk i barnefordelingssaker og hvordan dette berører foreldre og barn. Psykologer gir inntrykk av å besitte kunnskaper om personlighet og mentale forhold. Psykolog Walstad gir ingen redegjørelse for metodiske tilnærminger til sakens ulike temaer. Han tester ingen hypoteser, slutningsfeil bygger på antagelser, ikke på refererbare observasjoner, spekulative tendenser dominerer sentrale deler av fremstillingen. Han bygger på antagelser som om de var fakta. Grunnleggende tas det ingen forbehold i form av hensyn til egne faglige begrensninger.

6.3 Brudd på prinsippet om «Integritet»

Rapporten til Psykolog Espen Walstad er svært mangelfull, i særlig grad klagers omsorgshistorie og barnas tilknytning til miljø og nettverk hos far. Utredningen er ikke objektiv, den har slagside, er partisk, fremmer konflikt, og forlenger saken. Rapporten inneholder flere påviselige feil og utelatelser, er spekulativ i sin tendens på en måte som undergraver verdien av (kliniske) observasjoner og annet relevant informasjonsunderlag. Psykolog Walstad underkjenner langt på vei klagers farsrolle.

Psykolog Espen Walstads utredning er skadelig for saken særlig på grunn av krenkende personkarakteristikk på sviktende faglig-metodisk grunnlag. Klager spør om sentrale deler av rapporten som omhandler påstått ”emosjonssmitte” ville ha vært nødvendig for formålet, hvis Psykolog Espen Walstad i stedet hadde nyttiggjort seg kunnskapen fra komparentene. Ved forlenget rettslig behandling vil denne type utsagn hefte ved saken, og eventuelt senere oppnevnte sakkyndige kan bringes i lojalitetskonflikt når og hvis de blir konfrontert med psykolog Walstads utsagn. Dette gjelder i prinsippet enten han har rett eller tar feil.

Klager reagerer på måten Psykolog Espen Walstad omtaler forholdet mellom barna og klager. Rapportens deler om barna og særlig høring av barn er meget tvilsomt. Klager stiller også spørsmål ved psykolog Walstads egen integritet da han kan hende burde vurdert sin habilitet ved oppnevnelsen når to av hans meget nære sakkyndigkolleger i tidligere akter i saken har tatt klart stilling for den ene part og dertil stiller som mors partsvitner i saken. Med vurdere mener klager her at den foreslått oppnevnte undersøker og redegjør for relasjoner til ulike aktører i saken og hvilke konsekvenser nære bånd, holdninger og kollegialitet kan tenkes å ha for den sakkyndiges nøytralitet.

6.4 Brudd på prinsippet om «Ansvar»

Klager oppfatter at psykologens ansvar er tredelt: i uprioritert rekkefølge overfor Retten som oppdragsgiver med delvis ansvar for saksopplysning; for sakens parter og de uskyldige tredjepartene barna; og for psykologprofesjonens tillit og anseelse i samfunnet. Klager er mindre frivillig blitt utsatt for psykolog Espen Walstad da klager på tidligere stadier i saken ga uttrykk for at han ikke ønsket flere sakkyndige og at saken best kunne opplyses gjennom komparenter med jevnlig kontakt og med årelang kjennskap til spesielt barna.

Fremgangsmåten hos psykolog Espen Walstad er påviselig ufaglig og uten hensyn til negative konsekvenser. Måten Psykolog Espen Walstad har bygget opp sine spekulative teorier om bl.a. ”emosjonssmitte” innebærer at han må innføre premisser det ikke fins empirisk dekning for i utredningen.  Mye tyder derfor på at psykolog Espen Walstad i stedet for å tilegne seg kunnskap om engasjerte fedre, heller konstruerer i sitt eget hode noen forestillinger for å dekke over egen faglige svakhet. Psykologen misbruker sin status i og overfor retten, og risikerer dermed å bringe også retten i vanry utover det skjebnesvangre i å forlede retten med feilaktige saksopplysninger og vurderinger.

Psykolog Walstads holdninger slik de kommer til uttrykk overfor klager og måten han bygger inn sine kjønnsfordommer i sine vurderinger, gjør skade på tilliten til psykologer. Rapporten redegjør ikke for sine metodiske forutsetninger, slik klager fremstilles i rapporten skapes et inntrykk som ikke stemmer med hva andre voksenpersoner og fagpersoner som har med barna å gjøre oppfatter far som. Dermed bringes psykologens virksomhet i vanry i forlengelsen av nedslagsfeltet for det sakkyndige oppdraget, noe FER bør ta med i sin vurdering. Klager oppfatter at psykolog Walstad har forbrudt seg mot prinsippet om Ansvar på alle tre delene nevnt innledningsvis under dette punkt.

 
7. Reaksjoner

Ut fra ovenstående påvisninger av psykolog Espen Walstads sviktende arbeidsmetoder og hans holdninger og opptreden, finner klager at det må reageres fra samfunnets side. Ikke minst fordi psykolog Espen Walstad ser ut til å ha mange slike oppdrag som sakkyndig i familiesaker, er det en risiko for at han kan gjøre ytterligere skade.

Klager har påvist betydelig metodesvikt og dessuten krenkende personkarakteristikker. Psykolog Espen Walstad bør miste sin spesialistgodkjenning da han som kliniker går langt ut over sin kompetanse. Han bør under enhver omstendighet fratas muligheten til å praktisere som sakkyndig i familiesaker. Hvis han må fratas autorisasjon og lisens for at publikum skal beskyttes, bør dette tas med i vurderingen.

Psykolog Espen Walstads faglige svikt synes å være så grunnleggende at det er grunn til å mistenke at han vil fortsette å begå mange av de samme feilene han har begått i klagers sak. Av hensyn til deler av det rettssøkende publikum som kan risikere å få psykolog Espen Walstad oppnevnt i roller som sakkyndig i familiesaker, bør samfunnet reagere slik at man reduserer skade på foreldre og barns helse. Herunder gjelder også hensyn til at profesjon og myndigheter er avhengig av folks tillit.

8. Avslutning

Klager er blitt påført en diagnoselignende personkarakteristikk, uten at han er gjort oppmerksom på hvilken retning den sakkyndiges arbeide tok. Psykolog Walstads arbeide er ikke i samsvar med retningslinjer BFD (Q 0961) har utarbeidet for sakkyndige. Her står blant annet (s20) om at ”innholdet i oppdraget og forståelsen og implikasjonene av utredningen klargjøres med den som blir undersøkt”. Det kreves videre lydhørhet for reaksjoner på metodene som brukes, hvilket forutsetter at sakkyndig informerer om fremgangsmåte. Psykologen har ikke fulgt disse retningslinjene og heller ikke redegjort for ”den sikkerhet den sakkyndige kan tillegge sine vurderinger” (s21)

Klager vil påpeke tendensen til kliniske selvforsikringer som minst av alt har noe med faglig sikkerhet å gjøre. Konfliktnivået mellom partene har økt som følge av psykolog Espen Walstads rolle og opptreden, med betydning for klimaet mellom partene og fortsatt felles foreldreskap.  Klager vil hevde det har indirekte betydning for barna når far krenkes og kontakten begrenses. Nedsettende karakteristikker av far gir mor ”vann på mølla” til å involvere barna ytterligere. Barna risikerer å lide på grunn av manglende kontakt med far, de risikerer å ”knekke”, men ikke av de grunner Espen Walstad antar.

Saken har fått et større omfang og nedslagsfelt enn den i utgangspunktet hadde. Dette skyldes at flere fagpersoner i rollen som komparenter har reagert på psykolog Espen Walstad opptreden (vedlegg nr 5: Klage fra rektor ved S skole). Fordi disse kjenner forholdet mellom far og barn langt mer grundig enn Psykolog Walstad vil kreditere dem for, har man reagert på hans anbefalinger som disse fagpersonene mener vil få negative konsekvenser for barna. Psykolog Espen Walstads manglende respekt for andre fagpersoner som har bredere grunnlag for å vurdere barna og deres forhold til foreldrene enkeltvis og samlet, er et gjennomgående trekk i disse klagene som ikke er instruert av klager. Så sterk innflytelse har han ikke; så ”emosjonelt smittsom”, så «manipulerende» er det ikke mulig å være overfor oppegående voksne fagpersoner.

(klager)

(klagers adresse)

(postadresse)

9. Vedlegg

Vedlegg 1; oppnevnelsesbrev (fra A og B tingrett)

-          Vedlegg 2; rapporten

-          Vedlegg 3; klage fra U (komparent)

-          Vedlegg 4; klage fra R (komparent)

-          Vedlegg 5; fra rektor T, S skole

-          Vedlegg 6; CD med lydopptak av samtaler (en samtale på Walstads kontor, en samtale hjemme hos far inkl. to samtaler med komparenter og opptak fra hans rolle som sakkyndig i A&B Tingrett, ordrett avskrevet fra retten i vedlegg 6 B)

-          Vedlegg 7; Walstad rapporten – kritikk, advokat Z