Kjønnskvotert barneombud

Av Kjell Schevig, redaktør i bortført.no

Barneombud Hjermann våget seg til utspill i strid med regjeringens politikk – han fikk sparken. Barneombudet skal være et: uavhengig, selvstendig og partipolitisk nøytralt organ. Manuela Ramin-Osmundsen tar ikke slike hensyn, hun ønsker orden i rekkene. Hva er vel mer effektivt for å kneble et brysomt ombud – enn å sette inn en systemlojal kvinnelig jurist rekruttert i fra Regjeringsadvokatene?

Manuela mener at: menn eier mest og er i overveiende flertall i maktposisjoner. Med kvotering skal sentrale posisjoner for kvinner erobres. Hun unnlater å si at statistikkene inkluderer menn i alderen 55-67 år. Det er misvisende å ta med de eldre rike herrene i tallmaterialet – fordi de entret arbeidslivet før likestilling var en prioritert samfunnsoppgave. Tall med unge og middelaldrene arbeidstakere gir mer korrekt oversikt over makt og velstandsfordeling.

Mange hevder at Barne- og likestillingsdepartementet er den viktigste feministbastionen i statsapparatet. Hjermann var kritisk til at homofile par skulle få adopsjonsrett. Feministene har lenge dyrket nære bånd til homofile og lesbiske. Den statsfeministiske og homofile alliansen ønsker å svekke fedres status i barneloven, bioteknologiloven og i adopsjonsloven.

De rødgrønne vil i ny ekteskapslov at barn kan fratas sin grunnleggende rett til en far og en mor. Man skal tillate assistert befruktning uten at barnet får en far. De rødgrønnes familiepolitikk er selvmotsigende. På den ene siden, er man veldig opptatt av å få fedrene hjem til barna i fødselspermisjon. Men ved samlivsbrudd mister far samfunnets interesse totalt. Stadig flere fedre ønsker delt omsorg, men de slipper ikke til uten at mor ønsker en slik løsning. Fars status som forelder – er helt avhengig av at han er sammen med barnas mor. Nå når feministene skal svekke barns rett til sine fedre ytterligere, så er det vel praktisk med et kjønnskvotert systemservilt barneombud?