Publisert i Adresseavisen 21. november 2007

Kald makt i Trondheim

Det norske samfunnet blir stadig mer følelseskaldt. I en nyttårstale etterlyste Gro Harlem Brundtland nabokona som bryr seg når folk har det vanskelig. Om vi ønsker reelle endringer i samfunnet, bør vi vel starte på toppen? Mennesker som innehar maktposisjoner bør bry seg mer. Norge har et lov- og regelverk som er usedvanlig segregert, slik at enkeltmennesker ofte faller i mellom.

Bortført.no en nettside laget av foreldre med barn som er bortført til utlandet. Foreldrene møter først følelsesløsheten hos politiet. Selv om Politiet har klare instrukser for barnebortføring, blir foreldre avvist av tjenestemenn som skyr det de tolker som familietvister. Mødre med bortførte barn får økonomisk støtte av Justisdepartementet, mens fedre må følge opp rettssaker i utlandet for egen regning. Man får ikke unntak for underholdningsbidrag selv om barnet er ulovlig smuglet ut av landet. En svikt i lovverket slik at – Norge belønner den som har bortført norske barn.

Mødre slipper imidlertid å betale bidrag, fordi statsorganet NAV Utland praktiserer innkreving bare for fedre. Menn som syter om barnebidrag har likevel ingen som tar dem alvorlig. Utenlandske kvinner har rett til å få fastsatt bidraget av en sin lokale domstol. Slik at det finnes norske fedre som må betale mer enn det dobbelte av norske bidragssatser, for barn i utlandet som de er frastjålet kontakt med. Dette skjer med norske domstolers velsignelse. Frostating Lagmannsrett bestemte nylig at tysk lov skal gjelde i Norge for et bortført barn. Tysk lov overordnet norsk lov i Norge?! Utrolig men sant. Dette bisarre ufallet skyldes et usammenhengende lovverk og veike dommere. Det er mer bekvemt å utøve makt over den lille mann – enn å rokke ved urettferdige system.

Fra dommerne forplanter uretten seg videre nedover i systemene hos byråkrater, jurister og polititjenestemenn. 40 norske barn kidnappes per år og tallet vil øke inntil noen andre enn nabokona starter å bry seg.

Kjell Schevig