Hva er Alternativ til vold – en angiverkultur?

av Anders Dahlén

Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) skal bedrive forebyggende og hjelpende virksomhet mot vold i familien. Gjør de virkelige det? En far som har vært igjennom en lang tvist om barnefordeling oppdaget en skyggeside av vårt samfunn som man ikke trodde eksisterte i et demokratisk rettssamfunn.

Familievold er et samfunnsproblem som har blitt rikelig belyst av media den siste tid, det er ifølge offentlig anerkjente kilder alltid menn som utøver vold, og kvinner og barn som er offer. Politiker gir pengestøtte til fagfolk som skal bekjempe denne volden, som f eks ATV. Hvordan bedriver da ATV sin virksomhet?

ATV driver innenfor området vold mot kvinner. ATV har utviklet seg til å bli et fagsenter, som både er et lokalbasert behandlingstiltak og et senter som har omfattende nasjonale oppgaver. ATV driver også utadrettet virksomhet i form av undervisning og veiledning, kunnskapsutvikling og formidling, nettverksarbeid og internasjonalt arbeid. Den utadrettede virksomheten skal bidra til en økning av kompetansenivået når det gjelder voldsproblematikk i det øvrige hjelpeapparatet, samt at virksomheten skal bidra til en synliggjøring av vold mot kvinner. I tilegg så bedriver ATV en sjikanøs harselas og trakassering mot fedre når de går inn i tvister om barnefordeling, og tar parti med en mor som påstår at far er voldelig. ATV kommer med ærekrenkende og injurierende påstander i sine bekymringsmeldinger til barnevernet når en far har blitt tilkjent daglig omsorg, og sår dermed tvil i rettens avgjørelse. Er det slik angiverkultur og mobbing av fedre vi ønsker at våre skattepenger skal brukes til?

Er det korrekt gjort av ATV å kun høre på en parts versjon, og legge den til grunn som den fulle og hele sannheten? Spesielt når den ene part forteller en temmelig fordreid oppfattning av sakens realiteter. Åpenbart så mener fagfolkene som jobber hos ATV at det ikke eksisterer kvinner som kommer med falske anklager om vold, for å fremme egen sak i en tvist om barnefordeling. Faren har aldri hatt noen kontakt med de fagfolkene som har sendt inn bekymringsmeldinger til barnevernet, de verken kjenner han eller hans versjon av saken. Likevel så mener de at faren er en voldelig person, og mest sannsynlig mener de også at hans omsorgsevne er tvilsom. De 4 stk fagfolkene som har undertegnet meldingene er: psykolog Marie Haavik, psykolog Judith van der Weele (Gjøen), nestleder Pål Kristian Molin og daglig leder Marius Råkil. Faren opplever deres bekymringsmeldinger som grovt ærekrenkende og injurierende. Judith van der Weele (Gjøen) stilte også opp som vitne for mor i rettssaken, og uttalte; for at mor skal bli frisk, må far innrømme at han har vært voldelig mot mor. Lagmannen stilte da følgende spørsmål: ”Rent hypotetisk, hvis far ikke har noe å innrømme, hvordan skal da mor bli frisk?” Uten å få noe fornuftig svar tilbake.  

ATV kunne også stille opp med et sakkyndig vitne i barnefordelingsaken; Psykolog Per Øystein Steinsvåg som tilsynelatende er ekspert på menns generelle voldelige atferd mot kvinner og barn. Han har ikke engang møtt verken mor, far eller barn, så en lurer på hva for nytte hans vitnemål ville hatt i denne konkrete sakens opplysning. Er det dette som politikerne mener at våre skattepenger skal brukes til, for å drive forebyggende og hjelpende virksomhet mot vold i familien. Jeg tror ikke at politikerne er klar over ATVs mildt sagt betenkelige virksomhet, og deres tendensiøse rolle i en tvist om barnefordeling. Det er mer enn ille, at våre skattepenger brukes til slik ufin trakassering av fedre, og det verste er at disse såkalte fagfolk ikke skjønner at deres partiske innblanding i en tvist om barnefordeling, faktisk går ut over barn. De burde vite bedre.