Høringsuttalelse fra Forum for menn og omsorg Nerdrum den 20. september
2012
Til
det kgl Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets
Høringsnotat:
Forslag til endringer i barneloven – samvær under
tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson mm.
Forum for menn og omsorg (heretter FMO) har
tidligere levert en rekke høringsuttalelser til barnelovspørsmål. Aktuelt for
nærværende høringsrunde er en uttalelse fra 2004 om behovet for klargjøring av
bevisregler i saker med påstander om vold og overgrep :
http://www.krisesenter.org/docs/horingsuttalelse_agr.htm
I en omfattende høring om barneloven etter NOU
2008:9 «Med barnet i fokus» tok FMO betydningen av vitenskapelighet både i
utredningen av lovforslag og i prøving a hvordan konkrete lovendringer har
fungert :
http://www.krisesenter.org/docs/FMO_horingsuttalelse_NOU2008_9.doc
FMO registrerer at Barne- og likestillings- og
inkluderingsdepartementet (heretter BLID) har lært lite av forrige
høringsrunder. FMO vil konsentrere sin uttalelse om sviktende belegg og
feilaktig påberopelse av kunnskap. Grunnleggende fins det ingen forskning om de
temaer nærværende lovforslag berører: samvær under tilsyn. Dette ser ikke ut
til å bekymre BLID: at man intet kunnskapsgrunnlag har om aktuelle temaer,
eller at påberopt forskning ikke holder må vitenskapelig.
Professor Kristin Skjørtens forskning er ikke valid,
hun har ikke representative utvalg og legger inn i sin lesning av dommer en
selektiv forståelse av at barn ikke blir hørt i tilstrekkelig grad. Dette har
hun ikke belegg for. Det er tilnærmet umulig å lese ut av norske dommer i
hvilken grad vold som tema er vektet, langt mindre om påstått vold og
overgrepsfare er eksplisert og blitt gjenstand for konkret bevisvurdering.
Dette burde BLID være på det rene med. FMO får
jevnlig en strøm av case som viser en helt annen virkelighetsforståelse: nemlig
at voldspåstander ser ut til å fungere strategisk for mødre som ikke ønsker at
barna skal ha kontakt med sine fedre, og at påstandene ikke blir
realitetsbehandlet. Domstolen praktiserer såkalt fri bevisbedømmelse. Det betyr
at påstander om vold kan underslåes i prosessen, men virke som
konfliktdriver. BLID bygger på
ideologisk syn som ikke kan belegges: at det er et stort behov for
tilsynsordninger.
Professor Kristin Skjørten har i flere år blitt
brukt til å fremme feilaktig inntrykk av norsk barnerettsvirkelighet. Allerede
da Arbeidsgruppens rapport (se over) ble presentert het det at «samværsretten
står for sterkt – rettslig og politisk» uten at problemstillingen ble belagt
med annet enn misvisende referanser til bl.a Skjørten. FMO viser til denne fra
2005 allerede: http://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/kunnskapsloshet_over_alle_grenser.htm
En annen alvorlig feilforutsetning er premisset om at
et betydelig flertall av populasjonen av foreldre som mer og mindre frivillig
dras inn i barnefordelingstvister er beheftet med negative egenskaper og score
på rus, psykiatri, kontakt med barnevern og politi. Feilforutsetningen stammer
fra psykolog Katrin Koch som aldri har redegjort for hvordan hun metodisk kan
hevde at ca 70 % av foreldrepopulasjonen har disse minusvariantene. Denne
feilen ble påpekt allerede i 2003: http://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/kanvistolepafagfolk.htm
I en kronikk i Domstolsadministrasjonens skrift
«Rett på sak» er denne og andre systemfeil påpekt. BLID må være mer kritisk til
kunnskapsgrunnlaget man påberoper seg: http://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/demokratisk_underskudd_i_barnelovsaker.htm
FMO erfarer at samværsretten er ubeskyttet både for
foreldre og barn. Heller enn å svekke samværsretten enda mer ved å senke
terskelen for å begrense og kan hende også nekte samvær helt (som uansett blir
konsekvensen av ubrukelige tilsynsregimer), burde man styrke beviskravene i
saker med påstander om vold og overgrep, rus og omsorgssvikt. Statsråd Inga
Marte Thorkildsen har en hjemmelekse å gjøre når hun skal fronte barnelovspørsmål.
Her er eksempler på noen enkle forhold hun i egenskap av barnestatsråd ikke har
helt taket på: http://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/slik_kan_vi_ikke_ha_det.html
http://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/thorkildsens_feilkilder.html
Det er vist til sentrale fagfolk/eksperter, men det
sies ikke hvem det er eller hvilke valide funn de kan vise til. Det er et stort
kunnskapsunderskudd på området «høring av barn» nå i 2012 akkurat som i 2003
(se over). Man har ikke evnet å produsere relevant forskning. Skjørtens
forskning gir ingen mening på dette feltet. Det underliggende premiss synes å
være at barn angivelig blir utsatt for vold og overgrep i stor skala og at
dette må avdekkes bl.a gjennom å utsette barn for samtaler hvor de presses til
å ta stilling til sine foreldre. Da aldersgrensen ble senket fra 12 til 7 år
hadde man ingen undersøkelser eller refleksjoner om formkrav å vise til.
I dag er det relativt sett enda verre sett i lys av
at aldersgensen ønskes senket enda mer. FMO erfarer at medieskapte forestillinger
som at «barn blir sendt til voldelige fedre for samvær» ikke blir nyansert. Her
har BLID en oppgave, bl.a å påpeke at samværsretten er ubeskyttet. FMO er også
skeptiske til at barnevernet skal spille noen rolle i barnefordelingssaker. FMO
har studert på nært hold flere saker hvor samrøre og faglig usikkerhet,
undergraving av beviskrav mv har fått dominere. BLID bør være mer kritiske til
hvilke myter barneombudet serverer, og hvordan Barneombudet på totalt ukritisk
grunnlag leverer bekymringsmeldinger til barnevernet, utelukkende fordi en far
har fått daglig omsorg gjennom rettslig prosess: http://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/hvem_skal_tale_barnas_sak.html
BLID viser også til sitt informasjonshefte om
«Påstander om vold». FMO har tidligere gjort departementet konkret oppmerksom
på flere feil i heftet. Dette er ikke blitt rettet opp. Man fortsetter å
benevne en mistenkt far som «overgriperen» uten tanke for at påstanden kan være
konstruerte for å sverte en ellers omsorgskompetent far. BLID må før eller
senere rette opp feilformidling av forhold i saker hvor det kommer opp
påstander om vold og overgrep:
http://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/paastander_om_vold_i_barnefordelingssaker.htm
BLID må ta inn over seg fenomener som
foreldrefiendtliggjøring og ikke som i sitt hefte spre feilinformasjon om
«parental alienation syndrome» Barn blir ofte eksponert for påvirkning og
press, med konsekvenser i form av lojalitetskonflikter og i verste fall full
avstandstagen til en fra før av «beloved parent». Det fins mengder av
faglitteratur om emnet, BLID kan med fordel lese seg opp og fremstille saker og
ting mer nyansert: http://www.krisesenter.org/oletexmo/DOCS/et_langt_og_vanskelig_ord.htm
BLID presenterer 4 saker som case grunnlag for å
hevde at det er behov for endringer. 3 saker har ingen referanser til
publiseringer det går an å etterprøve fremstillingen mot. Den fjerde har en
dato det går an å søke i lovdata på. At anonymiseringshensyn tilsier at man
ikke kan presentere sitt rettkildebelegg mer etterrettelig, blir for dumt. Alle
barnelovsaker publiseres anonymt, men med saksnr og navn på aktører som BLID forutsetter
å vite har taushetsplikt.
BLID umuliggjør etterprøving og viser dermed en
forakt for vitenskapelighet i sin presentasjon av påberopt grunnlag. Den samme
tendensen gjorde seg gjeldende for Arbeidsgruppen fra 2004. FMO har lest alle
dommene fra Skjørtens forskningsprosjekt. Sitatet fra forskeren i
høringsnotatet (s18) sier også sitt: en spekulativ tendens. Mht påstått
overrepresentativitet savnes referanser til relevant sammenligningsgrunnlag.
Forskeren tar heller ikke høyde for at det dreier seg om påstander som ikke
alltid blir gjenstand for bevisprøving. Forskeren tar ikke høyde for en rekke
feilkildenivåer. Kanskje ikke så merkelig da denne forskeren ble rekruttert til
å forske på barnelovsaker etter å ha intervjuet krisesenterledere om mødres bekymring
for barnas eventuelle samvær med sine fedre.
BLID har ikke skaffet dokumentasjon eller belegg for
at lovforslagene er berettigede. Det er ikke behov for denne type ordninger i
det omfang BLID hevder. FMO avviser lovforslaget som useriøst. BLID burde
heller arbeide for å beskytte samværsretten, samt sørge for et lovverk som er
tydelig på søksmåls- og bevisbyrde.
Nerdrum den 20. september 2012
Med vennlig hilsen
Ole Texmo, Forum for menn og omsorg