Av Anders V. Bjerke
I 2010
var jeg på et familievernkontor. For å skjerme mor kan stedet være det samme,
men jeg ble møtt med dyp respekt og forståelse. Det eneste er at mor ikke møtte
opp, og dette gjaldt mekling for samvær og omsorg med felles barn. Ja hva gjør
man da? Jeg fikk meklingsattest som jeg innen et halvt år var gyldig hvis jeg
skulle ta meklingen rettslig. Og mitt spørsmål til Inga Marte Thorkildsen er,
hvorfor i all verden er det ikke lovpliktig å møte opp på mekling?
Jeg oppsøkte jo umiddelbart en
advokat og stevnet mor for retten for å ta meklingen der, men av flere unntatt
advokaten fikk jeg høre at en slik sak, med bla. a. 3 obligatoriske rettsmøter
og lange reiseveier etc, fort vekk blir over 100.000,- kr. Og hvis mor lager
situasjonen for barnet vanskelig når det skal møte far, ja da kan retten med et
knips ta tilbake samværet.
Dette er i og for
seg greit, for velger man å få barn med feil mor (eller far) må man vel ta
konsekvensene selv, men la nå en stakkars pappa som meg i hvert fall få en
liten mulighet til å hilse på barnet sitt og prøve? I dag har jeg ny flott samboer
og med et nydelig lite barn på under ett år. Uten å gå inn på detaljer kan jeg si såpass at
jeg kom i et økonomisk uføre etter samlivsbruddet.
Jeg har selvfølgelig
prøvd alt for å få samvær og omsorg. Jeg kontaktet familievernkontoret, og hun
møtte ikke opp. Hvorfor? Fordi etter norsk lov er man ikke nødt. Og det er så
feil så feil og la det være frivillig å møte hos mekling! Jeg ringte tidligere til
forskjellige distanser i departementet, snakket både med Barne-, Likestillings
og Inkluderings departementet, en jurist de hadde osv. Ingen, og da mener jeg ingen kunne fortelle meg hvorfor loven
er slik. Det ble antydet at ja hva skal man gjøre? Hente de som ikke møter? Ja
hva med dagbøter foreslo jeg, interessant fikk jeg som svar. De har virkelig
ikke tenkt gjennom dette nøye nok skjønner jeg, og tenk hvor mange fedre før
meg som har slitet seg ut?
Så alt jeg ber om Inga Marte. Ta opp dette i Stortinget, hvem kan være så kalde at de ikke går med på et slikt forslag om lovendring?
(Debattinnlegg på trykk i Klassekampen 19. september 2012, med mindre vesentlige språklige endringer)