Helsefarlige foreldre


Av Kjell Schevig, redaktør av http://www.bortført.no/

I boken Ut av Psykopatens Grep, gir Aud Dalsegg og Inger Wesche råd om hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker. Leseren får innblikk i psykopatens ugjerninger ved hjelp av sterke historier fra ofrene.

Både kvinner og menn

Typisk atferd, handlings- og reaksjonsmønstre til mennesker med personlighetsforstyrrelser blir beskrevet grundig. Vi lærer at maktsyke, helsefarlige, mennesker finnes over alt – både blant kvinner og menn. Boken skildrer hvordan negative personlighetstrekk manifesterer seg i forhold til normale følsomme mennesker, og hvordan man kan få ødelagt helsen ved å bli fanget i psykopaters nett. Mange vil nok ha stort utbytte av rådene om hvordan man egen vilje og ressurser kan bryte et destruktivt psykopatgrep.

Svakt forskningsgrunnlag om barnefordeling

Striden om barna, er imidlertid et kapittel som avviker fra faktagrunnlaget boken ellers bygger på. Familiemekler Grethe Nordhelle har stor tro på forhandlinger. Hun mener at man kan nå fram i mekling; ved å bruke humor og appellere til edle sider ved vrange klienter. Nordhelles utsagn står i sterk kontrast til øvrige skildringer i boken, hvor psykopater beskrives som opphengte i kontroll. Hvorfor skal vi da tro at en psykopat, konfrontert med humor og smiger, gir opp styringen over egne barn? Er det naturlig å tenke seg, at familierådgivere har særlig påvirkningskraft på mennesker med personlighetsforstyrrelser?

Delt omsorg fører til mer bråk, hevder Førstelektor Inge Kvaran. Han skriver at politikere som uttaler seg ideelt om delt omsorg, snakker mot bedre vitende. Kvaran hevder at hans funn viser at delt omsorg er farlig for norske barn. Hvilket akademisk belegg har lektoren? Kvaran har skrevet en doktorgradsavhandling, hvor 12 barn har fortalt sine opplevelser i etterkant av skilsmisser. 12 barn er ikke mye å basere forskning på. Spesielt ikke når alle er hentet fra sosialkontor, pp -tjeneste eller rusomsorg, og ikke kan brukes som representativt snitt. På dette svake akademisk grunnlaget, konkluderer Kvaran med at delt omsorg er svært farlig for 5 til 10 prosent av norske barn.

Er mor eller far den helseskadelige?

Familierådgiver Øivind Aschjem anbefaler at mødre ikke bør sende barna til samvær med fedrene om barna virker ubekvemme. Aschjem anbefaler å kutte barnas kontakt med sine fedre kun på bakgrunn av misstanker.

Hva om personlighetsforstyrrelsen ligger hos mor? Forfatteren Inger Wesches grunnlag for å skrive denne boken er at hun selv er psykopatoffer. I Dagbladet 1. mars 2008 forteller Wesche at hennes mor var et helseskadelig menneske. Likevel åpner ikke Wesche og Dalsegg for muligheten av at – kvinnelige psykopater eksisterer i konflikter rundt barnefordeling. De beskriver bare aggressive fedre.

Professor i klinisk psykologi Svenn Torgersen, hevder at så mange som at én av ti i Norge har personlighetsforstyrrelser i noen grad. I så fall, er det naturlig at man finner en opphopning av foreldre med alvorlige personlighetsforstyrrelser, av begge kjønn, i de mest bitre tvistene om barnefordeling.

Vi vet at mannlige psykopater ofte er utagerende, truende og voldelige. Og dermed godt synlig i landskapet. Mens kvinner med personlighetsforstyrrelser kan være intrikate, slue og taktiske. De kan lett ty til tårene og høster sympati ved å spille offer. Kvinnelige psykopater kan med letthet utnytte behandlingsapparatets konforme forestillinger om – mødre som nærende og altruistiske. Kvinnelige psykopater er dyktige i bruk av falske anklager som våpen i sin kamp om kontroll.

Samfunnets prioritering

Å stoppe vold mot kvinner er et høyt prioritert politisk mål. Barne- og likestillingsdepartementet mener at – voldelige holdninger og atferd hos menn er et alvorlig samfunnsproblem. Justisminister Storberget skriver i boken Bjørnen Sover: ”Jeg mener vi trenger flere menn fremst i demonstrasjonstogene mot voldtekt og vold mot kvinner og barn.” Storberget skriver engasjert og malerisk: ”Mange barn har en bjørn sovende i huset sitt. Noen ganger sover han tungt og lenge.” I Storbergets bok finnes det ingen binner.

Forfatter Margaret Johansen beskriver sitt møte med forlaget, da hun i 1972 leverte et manus om kvinnemisshandlig. ”En slik bok kan vi ikke gi ut. Dette er da ikke noe som skjer.” I 2008 har holdningen snudd tvert om. Nå er det nærmest umulig å få på trykk et manus eller en avisartikkel som tar for seg kvinners falske anklager. Forlag og aviser tør ikke røre ved rådene konsensus om at – menns vold mot kvinner er hovedproblemet. Å legge til flere farger i denne paljetten forstyrrer bildet.

Fagfolk som velger side

Sakkyndiges oppfordring til samværssabotasje kan drive barn sterkere – inn i psykopatens grep. Om fedre fjernes kun på grunnlag av anklager, frarøves barna retten til å foreta selvstendige valg. Hvis fedrene så blir sinte eller irriterte, etter å ha blitt ekskludert, bekrefter de den forutinntatte forventningen om menns aggresjon og emosjonell umodenhet. Hvis fedrene skyr unna, tolkes det som om at barna ikke var deres egentlige interesse. Slike fedre har liten sjanse til å komme tilbake i barnas liv.

Mennesker med personlighetsforstyrrelser, retter alvorlige beskyldninger mot andre, uanfektet. Manglende empati – skåner psykopater for skyldfølelse.

Mødre med psykopatiske trekk, er ikke i stand til å forsone seg med at barna deres influeres av fedre de ikke har under oppsikt. Barn med psykopatiske mødre har heller ikke noe krisesenter de kan flykte til. Krisesentrene er mødrenes domene. Psykopater regner barna som sin eiendom. En annen forelder med egne meninger oppfattes som en trussel, som må fjernes for en hver pris. Behovet for kontroll er altoverskyggende. Sakkyndige som bedriver primitiv idealisering av morsrollen og eget kunnskapsnivå, kan lett manipuleres av mødre med personlighetsforstyrrelser. Taperne er barna, de kan ikke benytte seg av selvhjelpsbøker som Ut av Psykopatens Grep.  


PS: Kronikken ble trykket i Adresseavisen tirsdag 15. april 2008, uten avsnittsoverskriftene