Av Ole Texmo, frilans revolusjonsleder

På Mannsdagen 7. oktober 2004 hadde jeg et debattinnlegg i Dagbladet som må ha irritert journalist Gunnar Thorenfeldt fælt. I forrige nummer av Fett (2-2004) går han temmelig langt i å feillese mine forsøk på å nyansere bildet av mannen, samt systematisering av barnelovens iboende konfliktpotensiale (spesielt interesserte kan sjekke for Thorenfeldts lesning på denne linken : www.krisesenter.org ). Forsøk på inndeling i strukturnivåer, heving av begrepsbevissthet og kunnskap om historiske betingelser for likeverdighet mellom kjønnene på området barn og foreldre, er forsømt av fagfolkene. Mannsforskere som Jørgen Lorentzen fnyser foraktfullt hver gang barnelovspørsmål kommer på agendaen, og prioriterer heller udokumenterbare påstander som at "100 000 menn mishandler sine koner". Profeminismen har neppe livets rett: Hvitt Bånd - kampanjen samlet aldri mer enn et par tusseladder.

Thorenfeldt har i likhet med mange av sine kolleger lite til overs for grundig og etterettelig utført kildekritikk. Når fagfolk kritiseres for sviktende faglighet som skaper problemer for barn og foreldre, og kan hende havner på "svartelister" på nettet, stiller journalistene lojalt opp og formidler fagfolkenes opplevelser av påstått sjikane. At politi og datatilsyn har henlagt repektive avvist anmeldelser og klager, interesserer ikke i bransjer hvor fag-etikk og psykologisk innsikt knapt er utviklet utover furtestadiet.

Når motkulturen gjør deler av den jobben etablerte medier kunne ha gjort, kommer insinuasjonene og projeksjonene nærmest "av-seg-selv". Påvisning av at barnelovsystemets innretninger og praksis langt på vei forsvarer samværssabotasje og delvis oppmuntrer til bruk av falske overgrepsanklager og foreldrefiendtliggjøring, provoserer ikke uventet systemlojale og kildekritikkløse fag- og mediefolk som mangler begreper om metodisk etterprøving.

Hvor meget det enn byr Thorenfeldt imot å forestille seg muligheten for overskridelse av egen ufrivillighet og avmakt, kan det tenkes at offerrollen er det minst nærliggende for fedre som meg. Kan hende har jeg og andre fedre brukt våre ressurser på oppdatering av mannsrollen og på relevant kunnskap, og heller enn tilpasset stakkarslighet kommet noen skritt videre, sammenlignet med satsing på demaskulinisert knefall for feministisk motivert ensidighet.

Hvis Thorenfeldt tar seg en ny googlerunde vil han finne at jeg i årevis har skrevet om systembetingelser som hindrer likeverd mellom kjønnene - før, under og etter eventuelt samlivsbrudd mellom mor og far. Inndelinger i nivåer har til hensikt å skille mellom parkonflikt og hensyn til barna; mellom skilsmisse og barnefordeling; mellom seriøs akademisk virksomhet og statsfeminisme. Blant annet.

For en del fag- og mediefolk blir krav til intellektuell redelighet for anstrengende. Thorenfeldt vil selvsagt ikke sammenligne meg med en massemorder, "men det er vel lov å tenke tanken". For Thorenfeldt later det til å være forbudt å tenke - overhodet ! Overskridelse av egen vanskjebne umuliggjøres i Thorenfeldts rasjonale, men vil han oppdage hvorfor og hvordan ? Feminismen som ideologi betraktet representerer en absolutering av instrumentell fornuft hvor respekten for kunnskap og mennesker står i fare for å bli undertrykt. Når Thorenfeldt ikke evner å lese mine skriverier som påvisning av system- og tankefeil på myndighetsnivå og i fagmiljøer, er årsaken formodentlig at han ligger under for feminismens dogme om kvinnens særstatus og synet på menn og fedre som annenrangs. Feminister har som kjent vansker med å forstå at likestilling og likeverd kan handle om annet enn kvinnekamp, og at erklærte motstandere av feminisme kan være annet enn reaksjonære og kvinnefiendtlige.