Gjensyn med kvinnebevegelsen


Av Ragnar Næss


Den europeiske kvinnebevegelsen som oppstod etter midten av 1800-tallet kan ses på som en slags migrasjon. Kvinner som hadde vært henvist til en underordnet eller i beste fall sideordnet og komplementær rolle brøt ut og begynte å invadere mennenes sosiale rom. Det være seg samtalearenaer som skole, universitet, politikk, arbeidsplass. Liksom i andre folkelige bevegelser skjedde dette under banneret av rettferdighet og likhet. Det er alltid nyttig å sammenlikne, og kvinnebevegelsen vokste frem samtidig med andre folkelige bevegelser: arbeiderbevegelsen, rasismen og nasjonalismen. Med rasismen delte kvinnebevegelsen premisset om at biologi i siste instans bestemmer rekrutteringsgrunnlaget. Med arbeiderbevegelsen delte den tanken om at hvis de undertrykte og utbyttete sto sammen kunne de skape en rettferdig verdensordning for alle, også undertrykkernes angrende syndere. Med nasjonalismen kom den etter hvert til å dele premisset om at ”vi” er representanter for en kategori med felles livsanskuelse, koder, normer og endog en særegen (og særlig verdifull?) type rasjonalitet.

Disse bevegelsenes skjebne har vært forskjellige. Rasismen oppfattes dels som fullstendig diskreditert og forsvunnet, dels som videreført i en slags forkledning. Arbeiderbevegelsen og nasjonalismen har hatt sine tvilsomme avvik, men er inkorporert i svekket form i moderne borgerlig-demokratiske stater. I den toneangivende oppsummeringen av kvinnebevegelsen finner vi lite om negative sider som eksisterer side om side med de positive. Det er som om bevegelsen representerer et slags Messias-fenomen, snarere enn en menneskeskapt bevegelse med sine forutsetninger, potensialer og begrensinger.

Møte med de kvinnelige innvandrerne vakte stor oppsikt på slutten av 1800-tallet. Forfattere som Strindberg og Weininger er blitt stemplet som kvinnehatere, men kan med fordel leses som menns idealtypiske reaksjoner på inntrengerne. Kvinner tok med seg de særegenhetene de hadde via sosialiseringen inn i mennenes livsverden. Kvinnelig emosjonalitet fremtrådte dels som en verdifull type intelligens, dels som manglende evne til å se de store dragene og dynamikken i den mannsskapte verden, manglende evne til å skjære gjennom og være handlingskraftig. Kvinners kamp med egne midler fremtrådte dels som et skrik om retteferdighet, dels som slag under beltestedet.     

I verdens mest likestilte land truer likestillingen feminismens rekruttering. En tendens er at vi finner oss mer og mer til rette med at aktivitet og kompetanse som før var kjønnet nå er like typiske for begge kjønn. Noen kvinner ruster seg til ny kamp og kanskje herredømme, bevæpnet både med oppnådd maktposisjon og den moralske kapital fra tidligere undertrykkelse. Dette til tross for at forskningen avdekker at kriminalitet som har vært ansett som ”mannlig”  -  for eksempel incest og vold i nære  relasjoner – er mer kjønnsnøytrale enn man trodde. Andre kvinner gjenoppdager ”det kvinnelige” som kulturell kapital man ikke vil gi avkall på. I siste nummer av bulletinen fra senter for tverrfaglig kjønnsforskning kritiserer Beret Bråten feminismen fra  ”Glitterfitter”:  hva det disse unge feministene egentlig vil utover å glitre. Men det er mulig at det toneangivende Norge rett og slett vil ha unge kvinner som er en uformidlet blanding av hore og madonna….

Dersom den skal utrette noe er den radikale kvinnebevegelsens fremtid mer enn noen sinne avhengig av svar fra menn, fortrinsvis et organisert svar. Men ikke uten videre det svaret toneangivende feminisme ønsker, kanskje tvertimot. Folkebevegelser trives i motgang og utfordret av klare motargumenter. I spørsmålene om kvinners krav om rett til å bestemme standardene i hjemmet, urettferdigheten i barnefordeling etter skilsmisse, den automatiske skyldfordelingen mellom tvilsomme menn og heltemodige kvinner (i en konflikt om barn ville Jonas Gahr Støre aldri mobilisert UD på tvers av intrernasjonale regler til aksjon mot en kvinne, det være seg i Norge eller Marokko), alt dette er arenaer der menns selvstendige stemme trengs.