Fokus: Barnefordeling og samværsrett
Av Jan Hansen, frilansjournalist og redaktør i Samfunnsmagasinet

 

Advokater må også ta sitt moralske ansvar – ikke bare foreldrene. Det er ikke til å stikke under stolen at enkelte advokater i Norge bevisst medvirker til å forverre og forsure en sak om barnefordeling og samværsrett. Enkelte oppfordrer også til ren djevelskap og psykisk terror.

En sak om barnefordeling/samværsrett er ofte en svært tung og ubehagelig belastning for de aller fleste foreldre. Men belastningen er aller størst for barna som havner mitt i kryssilden. I den senere tiden har flere kvinner og menn gjennom media, påpekt viktigheten av ansvarlig opptreden og moralsk ansvar fra begges side. Og dette er selvsagt svært viktig å påpeke atter igjen. Når dette er sagt, så er det på høy tid og igjen rope ut et varsku til landets advokatstand. Flere advokater tar dessverre ikke sin del av det moralske ansvaret i saker om samvær og barnefordeling. Det er ikke til å
stikke under stolen at enkelte advokater i Norge, bevisst medvirker til å forverre og forsure en sak om barnefordeling og/eller samværsrett.

Hull og mangler i barneloven

Barnelovens soleklare intensjon og til dels også klare lovtekst, forplikter begge foreldre til å ta et felles ansvar for barnets oppvekst og daglige omsorg. Vi må heller aldri underslå fakta at enkelte kvinner og menn, dessverre svikter totalt på dette området. La meg i denne forbindelse også ta med ta at enkelte foreldre, regelrett gir blanke f.. i sin del av ansvaret og pliktene. Mange vil heller ikke samarbeide. UANSETT HVA MAN ENN FORSØKER Å FÅ TIL. Og hvem går så dette aller mest utover? Jo, barna og ikke de voksne. Derfor gjentar jeg i denne forbindelse følgende: Samvær med felles barn er en internasjonal menneskerett.

Men i noen tilfeller, er det helt på sin plass å føre tilsyn under samværene. Barneloven har dessverre fortsatt huller og mangler. En av manglene er en lovtekst som pålegger partenes advokater et moralsk ansvar overfor begge parter, ikke minst av hensynet til barnet. I stedet for å rettlede sine klienter, oppfordre og anbefale dem å samarbeide med sine respektive motparter, så medvirker dessverre enkelte advokater, og bevisst, til ren sabotering og forhindring av en hver form for normalt samarbeide.

Oppfordrer til ren djevelskap og psykisk terror

Noen advokater tåler heller ikke å tape en sak eller deler av den. I hvert fall ikke overfor motpart som ikke er utdannet jurist eller advokat. I noen tilfeller kan det også dessverre gå ren prestisje i en sak fra den ene partens side. Som oftest skjer dette fra den utdannede juristen eller advokatens side. Mange ikke jurister og ikke advokater, har ofte bedre menneskelig innsikt og kunnskaper, ikke minst evnen til logisk tenkning, moralsk og ansvarlig opptreden. Enkelte advokater, ynder også å komme med til dels svært så provoserende muntlige, til dels også skriftlige trusler av ulik art overfor en motpart. Dette gjøres bevisst og med det for øye, å skape størst mulig usikkerhet, frykt og angst hos motparten.

I noen tilfeller oppfordrer enkelte advokater klientene sine direkte til å starte bråk. Det disse advokatene ikke tenker over, er deres eget moralske ansvar og respekt som også skal utvises overfor en motpart. Enkelte advokater oppfordrer nemlig sine klienter til å finne på mest mulig djevelskap, også direkte psykisk terror, med det for øye å plage motparten mest mulig. Og noen ganger skjer dette til tross for at advokaten selv, vet at det han og hans klient kommer med, ikke er annet enn ren og skjær løgn.

Skremmende sannhet

Er det usaklig å komme med en påstand om at enkelte advokater overhodet ikke burde ha fått lov til å praktisere i det hele tatt? Det er i denne forbindelse viktig å nevne at en del advokater de senere årene, også er blitt straffedømt for til dels alvorlige kriminelle handlinger. I de kriminelle handlingene inngår bl. a bruk av ren vold, underslag av klientmidler, medvirkning til hvitvasking av penger, åpenbar løgn i retten, salg av falske asylhistorier, kjøp av falske sakkyndigrapporter,
dokumentfalsk med mer, handlinger som før var totalt utenkelig fra den kanten. Vi bør heller ikke stikke under stolen de fakta at enkelte advokater og tydeligvis, heller ikke kan ha barnets beste i sine tanker. Og noen av dem er selv foreldre til egne barn.

Hvor er deres etikk? Hvor er deres moral? Hvor er deres ansvar og respekt også overfor barnet dette gjelder? Stakkars den mann eller kvinne som er gift eller samboer og har barn med et slikt menneske. Spesielt den dagen de selv eventuelt blir skilt og barn og bo skal fordeles. Da viser nettopp den sistnevnte kategorien egentlig sitt ”sanne jeg”. Her må det tydeligvis til et varsku om en kraftig skjerpning. Helt til slutt tar jeg med følgende. Jeg ser med glede fram til den dagen som Den Norske Advokatforening får tillatelse til å henge ut råtne egg innen det norske advokatsamfunnet. Først
da skjer det vel drastiske endringer til det bedre.