Forum for Menn og Omsorg (FMO)
Kommentar til oppnevnelse av barnelovutvalg januar 2007
Av Ole Texmo
Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå Barneloven. Begivenheten skjedde 18.01.07. Pressemeldingen fra BLD med mandat og liste over utvalgsmedlemmer er tilgjengelig på denne linken:
http://odin.dep.no/bld/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/069021-070064/dok-bn.html
FMO er i utgangspunktet positiv til at Barneloven blir gjennomgått, men stiller seg skeptisk til om den oppdragsbeskrivelse som følger av mandatet er god nok til å identifisere systemfeilene. FMO er dog positiv til at mandatet legger klare føringer på ønskeligheten av å arbeide frem en lovgivning som ivaretar synet på begge foreldre som like viktige for barnet. Heri ligger utfordringen: Vil utvalget evne å se hvordan og hvorfor dagens lovverk virker ulikeverdsfremmende og derfor er konfliktskapende? Hva kan vi forvente oss av historie- og begrepsforståelse og barnelovsystemets strukturnivåer? Hvordan løse oppgaven lovteknisk når det eventuelt skal fremmes forslag som oppstiller ”delt omsorg” som norm og regel.
FMO er fornøyd med at det legges relativt klare føringer på utvalgets opptatthet av det vi velger å kalle ”delt omsorg” – sporet. Men vi stiller oss tvilende til at utvalgets sammensetning gjør utvalget i stand til å kartlegge og identifisere de ulike konfliktlinjene som er viktige bestanddeler av barnelovsystemet. En helhetlig gjennomgang er på sin plass, men utredninger som skal ta for seg de omfattende og sammengripende problemstillinger som fremgår av mandatet, krever fagfolk som har relevant erfaring og som kan dokumentere sin kompetanse, også forskningsmessig.
FMO vil i denne omgang kommentere enkelte forhold ved mandatet samt påpeke mangler som refererer seg til hvordan erfaringer fra siste års lovendringer skal kunne fanges opp. Departementets valg av utvalgsmedlemmer vil også bli gjenstand for kommentarer. Vi er i utgangspunktet posistive til at man for første gang i barnelovutvalgssammenheng tar med representanter fra brukerorganisasjoner, men finner ikke valget av Sonja Cassidy (F2F) og Stig Rusten (AFFO) særlig betryggende. Begge disse kan risikere å møte seg selv i døren med hensyn til påberopelser av undersøkelser når og hvis relevant gjennomgang av empirisk basert forskning bringes under lupen.
FMO har tidligere levert en rekke høringsuttalser til diverse offentlige utredninger, rapporter og lovforslag mv. Et sentralt moment har vært å finne ut om de ulike utvalg mv har besvart sine mandater. Dessverre har vi kunnet registrere at hovedtrenden ser ut til å være at utvalg ikke har evnet å forholde seg til hva slags oppgaver mandatene foreskriver. Dette er en solid innarbeidet trend: Man gir inntrykk av at her skal det gjennomgås på seriøst og faglig vis viktige spørsmål, men resultatet er ikke sjelden at konklusjoner ikke står i samsvar med premisser, eller også at man ikke på selvstendig grunnlag har undersøkt om premissene holder. Vi håper selvsagt at vi tar feil, men frykter for at vi får rett nok en gang.
”Arbeidsgruppens rapport” (2004) er et skrekkeksempel på hvordan et ”fagtungt” utvalg bestående av utelukkende jurister feilaktig la til grunn at samværsretten står for sterkt; ikke evnet å redegjøre for forskning eller rettspraksis; og heller ikke klarte å utrede det sentrale moment i henhold til mandatet, nemlig behov for vurdering av beviskrav i saker med påstander om overgrep. Betydningen av volds- og overgrepspåstander er med andre ord ikke tilfredsstillende utredet og FMO imøteser med spenning hvordan dette temaet blir behandlet når og hvis spørsmålet kommer opp i det nye barnelovutvalgets arbeid. En av FMOs erfaringer er at volds- og overgrepspåstander fra mødre (velvillig assistert av advokater og psykologer) kommer som forsøk på å nøytralisere kompetente fedre som anser seg som fullverdige foreldre. Hvordan vil utvalget forholde seg til følgende problemstilling: Vil en eventuell innføring av ”delt omsorg” føre til enda flere tvilsomt funderte volds- og overgrepspåstander i forbindelse med barnefordeling?
FMO anser at det viktig å ha i mente hvilke erfaringer vi har med diverse utvalg, i særlig grad hvordan man har evnet å forholde seg til ulike eksplisitte og implisitte problemstillinger. Vi er bekymret for at det utvalget som nå er oppnevnt ikke besitter tilstrekkelige faglig-akademiske kvalifikasjoner til å kunne forholde seg helhetlig og konsekvensanalytisk til de mange spørsmål som reiser seg i forbindelse med utvalgsarbeidet. FMO har undersøkt og funnet at utvalgets medlemmer - med ett mulig unntak - ikke har produsert noen som helst faglige arbeider relevant for barnelov og barnefordeling. Vi frykter derfor at utvalget ikke vil være i stand til å oppfylle kravene gitt i mandatet med tanke på helhetlig forståelse av barnelovens ulike virkefelt. Barnefordeling har aldri vært noe påaktet tema for forskere av ulikt slag. Det tok mange år før man fant å ville sette i gang en undersøkelse, men dessverre viste det seg at undersøkelsen av dr. philos Kristin Skjørten ikke kan ha noen emprisk verdi og gyldighet da utvalgsrepresentativitet og problemstillinger ikke holdt mål.
Det blir spennende å se hvordan utvalget vil administrere sitt arbeide med hensyn til hvordan forskning og rettspraksis skal undersøkes all den tid det finnes lite relevant empiri og tilfanget av faglitteratur er så vidt sparsommelig. Her ligger en av de store svakhetene ved måten man fra politisk og faglig hold har forhold seg til barnefordeling (og barnelovspørsmål for øvrig). Fravær av metodisk etterprøvbar kunnskap gjør det tilnærmet umulig å kunne bygge på kunnskap overhodet. Å anlite seg på fagfolk er i dette perspektivet lite å satse på, når disse ikke har noe relevant å vise til. Hva har litteraturviter og forsker Jørgen Lorentzen produsert av barnelovrelevante arbeider? Har han drevet med empirisk basert forskning i det hele tatt når han som profeminist har brukt sine muligheter til heller å fremme udokumenterte påstander som at ”100 000 menn mishandler sine koner og samboere”, eller som styreleder i Ressurssenter for Menn (Reform) brukt sin posisjon til å fremme synet på alminneliggjøring av homofili sammen med senterleder Per Kristian Dotterud.
FMO tillater seg å hevde at flere av utvalgsmedlemmene, delvis i egenskap av erklærte feminister med et skrudd syn på menn/fedres omsorgsevner og overgrepstilbøyeligheter, men viktigst på grunn av fravær av relevant kunnskapsproduksjon på barnelov feltet, ikke er egnet til å være med i et slikt utvalg. Dette gjelder foruten mannsforsker Jørgen Lorentzen som har uttrykt forakt for fedre som sliter i barnefordelingssammenheng, også Anne Lise Ellingsæter som har veiledet Kristin Skjørten under hennes arbeide med prosjektet ”Barnefordeling og barnets beste” ved Institutt for Samfunnsforskning, og Hanne Haavind som har veiledet i tur og orden psykologene Odd Arne Tjersland, Svein Mossige og nå senest Knut Rønbeck uten at det er godtgjort at man forholder seg til anerkjente vitenskapelige kriterier.
Psykolog Knut Rønbeck holder nå under veiledning av Haavind på med avslutningen av sitt doktorgradsarbeide om den mye oppskrytte Follo-modellen, et prosjekt han selv har designet med innarbeidede muligheter for selvimmunisering mot kritikk. Metodisk sett er Ellingsæter og Haavind ikke kompetente til å forstå dynamikken i barnefordelingssaker, slik også deres kandidater har vist seg å bidra til konflikt heller enn forsoning. Se FMOs merknader til skandaleprosjektet FOBIK hvor Tjersland og Mossige var sentrale. FMO stiller seg undrende til hvordan det nye barnelovutvalget med dets sammensetning vil være i stand til å bygge på og forholde seg til de utredninger og rapporter som er produsert de siste årene, med tanke på metodisk etterprøving av resultater og funn.
Vi oppfatter det som en svakhet ved mandatet at det ikke er tatt med et punkt hvor det sies eksplisitt at man vil vurdere hvordan erfaringer fra siste års lovendringer skal kunne systematiseres med tanke på å gi brukere, fagfolk, politkere og systemet relevant og etterrettelig tilbakemelding. Konkret kan vi nevne praksisen med høring av barn i forbindelse med rettssaker. Mandatet gir inntrykk av å være barneperspektivorientert, men hvordan tenker man seg at barnas syn skal reflekteres? Bruken av sakkyndige er også et hett tema. Skal man stole på Haavinds feilkildereferanser til Rønbecks pseudo-forskning, eller vil man iverksette egne undersøkelser? Hvordan skal praksisen i namsrettssaker kunne forståes hvis man bygger på forutsetningen om at samværsretten står for sterkt, for ikke å nevne hvordan man skal troverdiggjøre en positiv innstilling til ”delt omsorg” – tenkningen.
FMO har også erfaringer for at professor Frode Thuen har misbrukt sine muligheter til å utvikle fagkunnskap som gjør ham skikket til å forstå hvordan barnelovsystemet fungerer. Frode Thuen er en hyppig brukt synser i mediaoffentligheten, men blir fort sur hvis man etterspør empiri for hans uttalelser. Thuen er kjent for å snu kappen etter vinden, gjerne gi uttrykk for å støtte skilte fedre når det kan gi ham karrieremessig drahjelp, men når han gåes på klingen kommer kjønnsrollestereotypiene frem med tydelighet. Psykologer som skal bidra til forståelse av barnefordelingens dynamikk må avkreves svar på hvorvidt deres egen lære tilsier at de er i stand til å betrakte fedre som fullverdige foreldre. FMO har erfaringer for at psykologenes eneforelderdogme virker konfliktfremmende, ikke utelukkende arven etter Magne Raundalen, men også ”yngre” psykologer som Knut Rønbeck og Frode Thuen later til å ligge under for sitt negative syn på fedre.
Ett tema som ikke er nevnt i mandatet er forekomsten av påstander om vold og overgrep, enkeltstående eller i sammenheng med samværssabotasje og eller foreldrefiendtliggjøring. Hvis utvalget skal late som om disse problemområdene ikke eksisterer som relevant for hvordan lovens innretninger kan tenkes å fungere som tilrettelegger (f.eks tvangsfullbyrdelseslovens umulighetskriterium) av konflikter, er utvalget i utgangspunktet dømt til å mislykkes. Her som ellers savnes utvalgsmedlemmer med relevant bakgrunn og kompetanse. Mandatet har et punkt om søksmålsbyrde FMO finner interessant, i det vi samtidig etterlyser punkter om bevis- og dokumentasjonsbyrde.
Utvalgets jurister er umeriterte med unntak av tingrettsdommer Marianne Fallan Kristensen, som har skrevet en artikkel om de nye saksbehandlingsreglene og bruk av Follo-modellen i Trondhjem tingrett. Artikkelen er på 4 sider, er uten metodedrøfting og har ingen referanser til faglitteratur (Domstolsadministrasjonens rapportserie 1/2006). Kristin Skjørtens forskning valgte bort de mest interessante sakene, nemlig endringssakene, dvs saker som kommer tilbake i rettssystemet med stort sett de samme tvistegjenstander og fornyet og forsterket konfliktpotensiale. Mandatet nevner ikke hvordan man sjekker hvordan rettsavgjørelser etterleves. FMOs erfaring tilsier at system og fagfolk ofte går i lås når retten ikke virker.
I følge NOU 1998:17 (Barnefordelingsprosessutvalget) er prosentandelen av endringssaker ca 30, men FMO presiserer at det ikke finnes differensiert sivilrettsstatistikk på dette området, slik at tallfestingen er beheftet med usikkerhet. FMO har imidlertid solid erfaring for at slike saker er hyppig forekommende, at Follo-modellens intensjoner om hyppige rettsmøter ikke følges opp, samt at bruken av sakkyndige ikke bidrar til konfliktdemping. Hvordan høring av barn tilrettelegges og gjennomføres er et eget kapittel vi skal komme tilbake til. Likeledes hvordan mange parter blir presset til forlik som viser seg ikke å være bærekraftige. I denne sammenehng nøyer vi oss med å antyde at det er nok av problemstillinger vi tviler på at dette nye barnelovutvalget behersker faglig og utredningsmessig.
Vi håper at vi tar feil i våre kommentarer, men tror at våre innvendinger er såpass relevante at våre spådommer vil gå i oppfyllelelse før vi vet ordet av det. Et annet forhold det er grunn til å frykte er at BLD og fagstatsråden heretter og frem til det foreligger en NOU i mai 2008 vil unngå å forholde seg til sentrale barnelovspørsmål under henvisning til at det er nedsatt et utvalg, og at vi må avvente utfallet av deres utredning.
FMOs høringsuttalelser, kommentarer, merknader mv er tilgjengelig på denne linken:
http://www.krisesenter.org/menu_horingsuttalelser.htm