Fedrekvote og diskriminering

Av Ragnar Næss, Mannsforum


Det er viktig at fedre får en likestilt plass med mødre i forhold til barn. Anders Folkestad, fagforeningsleder i Unio, sa i 2010 at regjeringen begynte i feil ende når de ville utvide «pappapermisjonen». Poenget er selvstendig opptjeningsrett for menn. Nå har jeg problemer med å se nøyaktig hva reglene går ut på. Det heter i NAVs skriv om uttak av fedrekvote at

Loven ble også endret fra 1. juli 2010. Denne lLovendringen innebærer at det ikke er krav for farens rett til fedrekvote at moren har opptjent seg til foreldrepenger i en stilling på 50 prosent eller mer.

Samtidig heter det

Vilkårene for at det skal foreligge rett og plikt til fedrekvote:

·                   moren må fylle vilkårene for foreldrepenger, se § 14-6,

·                   faren må fylle vilkårene for foreldrepenger, se § 14‑6

Er dette til å bli klok av?

Diskriminering slik det forstås juridisk er at et gode nektes en person på basis av kjønn, etnisitet eller andre kjennetegn der vi mener at rettferdighet forutsetter likhet. Det forutsetter at noen får og andre ikke. Men nå er fedrekvote i utgangspunktet en forskjellsbehandling, positiv sådan, idet det dreier seg om å gi menn et gode – betalt perm mens barn er små – som kvinner ikke har. Kvoten er forbeholdt menn og kan ikke gis til mor. Ut fra denne tankegangen er dette positiv diskriminering av menn, om det overhode er diskriminering. Den underliggende tankegangen er jo at menn skal motiveres til å være sammen med barn. Det er ikke forutsatt noe som helst om likhet. Fedrekvote kan fremstilles som en positiv diskriminering av menn et stykke på vei, men med det forbehold at man ikke nekter kvinner noe, i egentlig forstand. For kvoten var ikke ment for kvinner uansett. Den er et insitament for menn.

Det går an å vinkle dette litt annerledes. Likhetskravet for foreldre innebærer at rettigheter som den ene av foreldrene får også skal tilflyte den andre. Dersom mor har rett på foreldrepenger har hun automatisk rett på lønnet permisjon. Men selv om far har rett på foreldrepenger har han ikke automatisk rett på permisjon i form av pappakvote. Derimot har han rett på egen permisjon ut fra egen rett til foreldrepenger, eksempelvis dersom han er eneforsørger.

Det selvmotsigende ligger i at man med begrunnelse motivasjon av fedre gir fedre en rett som er betinget av at de har en partner eller noen de er gift med som oppfyller gitte kriterier. En rett gitt til far for å motivere ham bør gis til ham utfra kriterier han selv fyller, ikke ut fra konas kriterie-oppfyllelse. Dette er i tråd med forestillinger om myndighet. Barn skal eksempelvis være med å bestemme over sitt eget liv ut fra egne preferanser samt stilles krav til, i takt med deres modenhet. Etter hvert blir de myndige.

Nå oppfatter kvinner ikke sjelden menn som barn. Når kvinner i takt med likestillingen blir del av statsapparatet blir aspekter ved denne holdningen del av statlig politikk. Menn skal oppdras og man peker på de snille guttene som gjør som mamma sier, og løfter en mild, men bestemt pekefinger overfor de slemme guttene som finner på all slags rampestreker. Problemet er at vedvarende oppdragelse kan lede til vedvarende rampethet, og at kanskje det er bedre å gi de slemme guttene fulle rettigheter ut fra seg selv snarere enn å binde dem til mor eller kone, kone altså i dette tilfellet.