Falskhet for fall

Av Ole Texmo, Forum for Menn og Omsorg (FMO)

Kampen mot familievold og fokus på seksuelle overgrep mot kvinner og barn, er i beste fall legitim. I værste fall er det dårlig skjult kjønnskamp og feministisk ideologi i kombinasjon med visse faggruppers behov for markedsandeler og anerkjennelse.

Påstander om vold og overgrep

Når man i det hele tatt kan betvile ektheten i intensjonene bak kampanjer mot f.eks familievold, henger dette sammen med det katastrofalt lave faglig-akademiske nivået på den påberopte kunnskap som blir brukt for å legitimere oppmerksomheten mot familievold som angivelig stort samfunnsproblem. Herved ikke sagt at vold og overgrep ikke forekommer; ett overgrep er ett for mye, hundre overgrep er hundre for mye etc. Forekomsten er alvorlig nok som den er, men omfangspåstandene er aldri blitt underbygd metodisk. Dertil kommer en ikke ubetydelig rekke av justismordsaker som nesten uten unntak har sin bakgrunn i et overgrepshysteri som delvis kulminerte med Bjugn-saken. Fagfolks blindhet for at det forekommer falske overgrepspåstander, ikke sjelden ifm skilsmisser og barnefordelingssaker, har ødelagt mulighetene for å utarbeide metodisk forsvarlige strategier for å skille mellom sanne og falske påstander. Fravær av relevant utredningskompetanse er f.eks påfallende ved innføring av fleksibel sakkyndigrolle ved "Follo-modellen" i barnefordelingssaker, hvor man kan mistenke at hensikten er å immunisere mot kritikk av systemfeil og utvanning av ansvarsforhold, heller enn å bidra til bærekraftig forsoning mellom likeverdig betraktede foreldreparter. "Follo-modellen" ble vedtatt uten samfunnsdebatt om premisser for bruk av sakkyndige.

Tiltak for å beskytte

Typisk for sviktende faglig-akademisk grunnlag er en interdepartemental "Arbeidsgruppe" oppnevnt av Barne- og familiedepartementet (BFD), med mandat å utrede behovet for klargjøring av beviskrav ved påstander om overgrep mot barn. Arbeidsgruppen avga rapport 16.02.04, men besvarte ikke mandatet, serverte en rekke udokumenterte påstander som politikere og media viderefører kildekritikkløst, og bidrar dermed til å skape mer hysteri. Det påståes at samværsretten stpr sterkt, noe det ikke føres et eneste argument for, langt mindre kildebelegg. Langt på vei undergraves betydningen av beviskrav, juridisk og påa nnet vis, og man påberoper seg forskning som verken er valid (les: gyldig), representativ eller troverdig på annet vis. Konkret gjelder dette dr. philos Kristin Skjørtens forskning om barnefordelingssaker og samlivsbrudd ved Institutt for Samfunnsforskning, og prosjektet "Foreldre og Barn i Krise" (FOBIK). Forum for menn og Omsorg (FMO) er den eneste av høringsinstansene som påviser den formidable metodiske svikten, samt at mandatet ikke er besvart. Den sviktende utredningskompetansen er nå generert i et lovforslag ( ot.prp nr 103, 2004-05, om lov om endringar i barnelova mv ) som også omfatter forslag om å oppheve legaldefinisjonen på samvær, angivelig for å styrke fedres kontakt med sine barn etter samlivsbrudd <sic>

Falske anklager

Når bevis- og dokumentasjonskrav undergraves, legges til rette for bruk av falske anklager. I kombinasjon med samværssabotasje, et problem myndighetene aldri har turt å ta inn over seg, svekkes rettsvernet for både barn og foreldre. Fagfolk som ikke evner å belegge sine kvalifikasjoner kan mistenkes for å være ute etter markedsandeler og posisjoner, heller enn å ville beskytte kvinner og barn mot reell overgrepsfare. I det norske rettssystemet er fedre rettsløse. Bakgrunnen for rekken av justismord er ikke tilfeldig, gjenopptakelsessakene står i kø. Svekkelse av samværsretten og immunisering mot kritikk av overgrepshysteriet er mest sannsynlig dårlig skjult kjønnspolitikk, administrert av statsfeminister i departement og akademia. Media har hittil ikke villet drive kildekritikk rettet mot overgrepsestimatene. Senest 27.09.5 var toppnyheten på NRK Dagsnytt radio påstander fra voldsforskere som hevdet at det forekommer 100 000 familievoldstilfeller med voldelige menn. Det synes grunnleggende som om man tar for gitt at alle påstander om vold mot kvinner og barn pr definisjon er sanne. Dermed blir forekomsten av falske beskyldninger nullet ut i bevisstheten hos myndigheter, politikere og media.

Får menn hjelp?

Vinklingen på oppslaget 27.09.05 var alle mennene som ikke får hjelp til sine angivelige voldsproblemer. Psykologer trenger jobber, i likhet med barnevernpedagoger og andre som henter næring i et marked og samfunnsklima bygd på overgreps- og omsorgssvikthysteri, heller enn på kunnskap som står for metodisk etterprøving. Få spør om menn/fedre som rammes av tvilsomt funderte overgrepsanklager får hjelp til å takle sine kriser og tap av kontakt med barn. Ressurssenter for Menn (Reform) har en klar profeministisk profil og har snudd disse fedrene ryggen. Men i ot.prp nr 103 kan vi i gjennomgangen av høringsinstansenes syn lese at Reform siteres på deres påpeking av at fedre fedre utsettes for falske anklager. Hvordan henger dette sammen? Har Reform plutselig nådd ny erkjennelse? Det fedrenettverket som sterkest og grundigst har påvist systemfeilene og fagfolkenes metodesvakheter er FMO, men FMO nevnes knapt av BFDs forfattere, aller minst med henvisning til konkrete påpekninger og argumentasjon om sviktende grunnlag for lovendringer og tiltak.

Feil inntrykk på feil grunnlag

Reform har fått kritikk for sin unnfallenhet fra bl.a FMO, og nå later Reforms velgjørere fra BFD til å ville gi Reform legitimitet som talsinstans for fedres kritikk. Denne falskheten er imidlertid oppdaget av en del fedre som i lengre tid forgjeves har forsøkt å få Reform interessert i fedrespørsmål. Kritikken mot statsfeminismen vil neppe avta etter at BFD nok en gang demonstrerer sitt maktsmisbruk, ikke bare til å fremme udokumneterte påstander om samværsrettens status, men også skaper feil inntrykk av hvilken substans som ligger bak kritikken av falske påstander. FMO har i motsetning til Reform gjort rede for de metodiske forutsetningene for kritikken, noe et redelig og opplyst BFD med letthet kunne registrert og videreformidlet, og dermed høynet kunnskapsnivået for våre folkevalgte som skal ta stilling til lovforslagene. Statsråd Dåvøy og hennes medarbeidere har ved flere anledninger hevdet at samværsretten står sterkt rettslig og politisk, men hver gang de blir avkrevd begrunnelse viker de unna. Bløffen er avslørt, og det er på tide å rette fokus mot deler av denne uredelighet i statsfeminismens navn.

Legitimitet og avhengighet

Reforms tilsynelatende vending mangler legitimitet. Foreningen 2 Foreldre (F2F) sparket i sin tid en ansatt på usaklig grunnlag ifm en falsk overgrepspåstand iscenesatt av sentrale tillitsvalgte i foreningen. Saken holdt på å ødelegge foreningen økonomisk, da den usaklig oppsagte ikke bare vant sin arbeidsrettssak, men også ble tilkjent erstatning og oppreisning. Moralsk og intellektuelt legger foreningen nede etter flere års vanstyre med tilhørende organisasjonskultur. F2F er blitt en systemvennlig og helt ufarlig organisasjon, belønnet med styreverv i Reform. Mannsdagen i fjor ble verken støttet av F2F eller Reform som var redde statsfeministene i BFD ville inndra statsstøtten. Studerer man høringsuttalelsene til disse, får man demonstert den samme kunnskapsløshet systemet er avhengig av for å kunne opprettholde sine myter, f.eks om at samværsretten står sterkt. Mangel på kildekritikk fra medienes side svekker kampen mot overgrepshysteriet og kampen for en styrket samværsrett, for ikke å nevne ønsket om en lovgivning og praksis bygd på likeverd mellom kjønnene, slik en del gir inntrykk av å mene. Sviktende klidekritikk undergraver også medienes rolle som uavhengig statsmakt.

Solidariteten som forsvant

I et Dagblad-innlegg på mannsdagen i fjor 07.10.04, skrev jeg om ønskeligheten av at nyansene i synet på menn måtte bli mer fremtredende, med fokus på menn som positive ressurser. Jeg skrev også at " mannsdagen kan () gi menn som har kommet brukbart heldig ut av sine skilsmisser/barnefordelingssaker mulighet til å være solidariske med fedre som utsettes for samværssabotasje og falske overgrepsanklager". Så feil kan man ta. Organisasjoner og initiativer som hevder å tale menn/fedres interesser er utsatt for et ikke ubetydelig press fra myndigheter og medier. Unnfallenheten overfor overgrepshysteriet har skapt en uggen atmosfære hvor markerte kritikere av kunnskapsløshet og feighet blir gjenstand for svertekampanjer og erklært for spedalske. Fedre som kommer dårlig ut av barnefordelingsprosessen får ikke hjelp, verken fra Reform eller F2F. Og når kst Likestillingsdirektør Per Kristian Dotterud, med bakgrunn fra Reform, skal holde apell på mannsdagmarkeringen 07.10.05, bør ingen bli overrasket om det nok en gang er påstått omfang av menns vold mot kvinner og barn som får oppmerksomhet. Ingen bør heller overraskes om angivelig opptatthet av menns problemer plutselig kommer på dagsordenen. Å kunne snu kappen etter vinden er en viktig egenskap for karrierebyggere. Å skaffe seg relevant kunnskap samt vise solidaritet i praksis er for krevende. Man kunne dessuten risikere å avdekke alvorlige systemfeil.


Les også :

http://www.krisesenter.org/docs/horingsuttalelse_agr.htm

http://www.krisesenter.org/docs/horingsuttalelse_bfd_110205.htm

http://www.krisesenter.org/~texmo/DOCS/fobiksuredeligheter.htm

http://www.krisesenter.org/~texmo/DOCS/trenger_vi_en_mannsdag.htm