Er pappa viktig?

Av Øyvind Håbrekke, Sentralstyremedlem i KrF

 

I morgen feires det farsdag i tusener av hjem. Farsrollen har blitt styrket radikalt i løpet av en generasjon. Regjeringen sier den vil ha fedrene hjem for å ta større ansvar for barna. Den samme regjeringen foreslår likevel å svekke fedrenes betydning i lovverket. Derfor er det grunn til å spørre: Hvorfor skal pappa hjem? Mener regjeringen at far er viktig for barna?

Regjeringen står i fare for å undergrave målet om å få fedrene hjem, og å sette kampen for likestilling mellom kvinner og menn i revers. Det er derfor avgjørende at den nye barneministeren, Manuela Ramin Osmundsen, avklarer og begrunner sitt syn på fedres betydning. Den nye barne- og likestillingsministeren, arvet to prosjekter fra sin forgjenger Karita Bekkemellem. Det ene er å få fedrene mer på banen i omsorgen for egne barn. Derfor etablerte hun mannspanelet, som også skal gi innspill til en stortingsmelding om menn og likestilling. 

Bekkemellems andre store sak var forslaget om en ny ekteskaps- og familielovgivning. I regjeringens høringsutkast foreslo hun betydelige svekkelser av fars status i barneloven, bioteknologiloven og i adopsjonsloven.

Hvorfor er pappa viktig?

I høringsforslaget åpnes det for første gang for å gi assistert befruktning uten at barnet får en far. Det skal gis automatisk foreldreskap for mors partner. Likekjønnede par får samme adgang til adopsjon som heterofile par. Det er parallelt gjort en kraftig liberalisering av praksis for stebarnsadopsjon for å legge til rette for at kvinner kan sette barn til verden uten at far ansvarliggjøres eller kommer inn i omsorgen for barnet.

Selvsagt kan to omsorgsfulle kvinner gi et barn like god omsorg som lekekameraten i nabohuset som har mor og far. Hvilke mennesker og hvilke familietyper som isolert sett kan gi det enkelte barnet livskvalitet og en god oppvekst er et viktig spørsmål. Men både barneloven og adopsjonsloven tar flere hensyn og har langt bredere perspektiver.

Det opplagte spørsmålet ut fra regjeringens forslag blir: Hvorfor er pappa viktig? Hvorfor skal pappa hjem? Hvorfor er det viktig at far fortsetter samværet med barna etter et samlivsbrudd? Er pappa bare viktig når det allerede er utviklet en relasjon mellom far og barn? Er far viktig utelukkende for likestilling og for å avlaste mor, eller det også viktig for barnet?

Det mest nærliggende svaret bør være at pappa er viktig for barnet, rett og slett i kraft av å være far. Regjeringens forslag tyder på at de tenker annerledes, uten at det gis noen begrunnelse.

Vi har fortsatt en lang vei å gå for å få fedrene på banen. Det er helt avgjørende at lovverket, myndighetene og vi som samfunn har klare holdninger og konsistente svar.

Betinget farskap

I barneloven er fars ansvar tillagt betydelig vekt. Med regjeringens forslag og endrede praksis gjøres det viktige endringer for rammen om barns oppvekst og foreldrenes ansvar. Farsansvaret blir i større grad betinget. Menn som setter barn til verden skal som regel stille opp, men dersom moren lever i partnerskap er ikke far viktig.

Det entydige politiske signalet så langt har vært at fedre skal og bør stille opp for ungene sine, uavhengig av samlivsbrudd og nye familiekonstellasjoner. Signalet i regjeringens lovforslag er det motsatte: Såfremt to voksne personer tar omsorgen for barnet, så er far overflødig.

I dag ser vi fortsatt fedre som ikke stiller opp for ungene sine. Noen lever sammen med barna men setter karrieren først. Andre lever ikke sammen med barnet, og lar sjelden eller aldri høre fra seg. Andre igjen ønsker å bruke samværsavtalene maksimalt, men sliter med dyre flyreiser, skiftarbeid, trang økonomi og hensynet til ny kjæreste som også har egne barn.

Mange gjør likevel en kjempejobb. De kjemper en hard kamp fra uke til uke, og ofrer mye for å få det til. De må gjøre beinharde prioriteringer.

Massive signaler fra omgivelsene, politiske signaler, arbeidsgiveres økende forståelse og forventninger fra storsamfunnet, spiller en stor rolle. Dette ble også understreket av Karita Bekkemellem.

Når farsrollen vannes ut i lovverket; hvordan skal vi begrunne overfor nye generasjoner av unge menn at de må ta sitt ansvar, stille opp for barnet og jenta, når de har satt et barn til verden?

Det kan være den karrieresøkende ektemannen som lar kona ta støyten hjemme. Det kan være han som måtte flytte ut etter samlivsbruddet, eller han som etter et kort forhold gjorde jenta fra en annen kant av landet gravid.

Ny ekteskapslov utydeliggjør barnas oppveksvilkår

Det er derfor grunn til å spørre om ikke regjeringens lovforslag og endrede adopsjonspraksis vil påvirke synet på farsrollen og undergrave arbeidet for å få fedrene hjem

En likere fordeling av ansvaret for barn og hjem er en av de viktigste arenaene i kampen for likestilling mellom kvinner og menn. Vil forslaget bidra til å undergrave våre ambisjoner også her?

På grunn av økningen i antall samlivsbrudd opplever mange barn at foreldrene ikke bor under samme tak. For barnas trygghet har det derfor aldri vært viktigere at lovverket og samfunnet tydeliggjør begge foreldrenes ansvar, uavhengig av familiekonstellasjoner og av hvem som måtte flytte inn og ut i løpet av oppveksten.

Er ikke lovverket som legger rammen om barnas oppvekst og omsorg noe av det viktigste en regjering og et storting kan befatte seg med? ”Formålet er å sikre homofiles og lesbiskes rettigheter og livskvalitet” heter det i pressemeldingen fra departementet om lovendringene. Det er et godt formål. Men er forslagene tilstrekkelig vurdert ut fra langsiktige virkninger på grunnleggende forhold som foreldreskap og farsrolle, ansvar, omsorg og barnas beste?

De fleste av oss vil mene at far er viktig for barnet, rett og slett fordi han er far. I kraft av å være far har han et spesielt ansvar, og en spesiell tilknytning til barnet som forplikter. I et godt samfunn hvor barna settes først, må lovverket slå det tydelig fast.

De ulike signalene fra regjeringen krever at vår nye barneminister kommer på banen og gjør rede for sin prinsipielle tenkning om fars rolle og ansvar. Hvorfor skal pappa hjem?