En advokat krysser sine fotspor

Av Kjell Schevig, redaktør av Bortført.no

Politikeren, kjendisadvokaten og medieyndlingen Abid Raja er nå inne i en hektisk valgkampinnspurt. Abid Raja etterlyser ofte mer ærlighet og etterrettelighet fra sine politiske motstandere. På Venstres nettside kan man lese at Rajas hjertesak er: «Forebygging og trygghet for den enkelte i justisvesenet.» 

Årlig bortføres om lag 50 barn fra Norge. Fedre har svært liten mulighet til å få gjenopprettet kontakten med barna sine, fordi myndighetene nedprioriterer hjelp til fedrene. Fedre må betale bidrag til kidnapperen, mens norske mødre aldri kreves for penger til utenlandske fedre som har bortført deres barn. Da er det kanskje ikke så pussig at 80 prosent av bortføringene begås av mødre? Norske myndigheter gir også kvinner som har bortført anledning til å oppjustere, og i enkelte tilfeller, mer enn fordoble bidragsbeløpene sine ved hjelp sin lokale domstol i utlandet. 

Bidragslovgivningen i Norge er kjønnsnøytral, derfor er denne praksisen klaget inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Framfor å granske bruddet på likestillingsloven hevdet LDO at de ikke har ressurser til å undersøke saken. Denne avgjørelsen ble anket til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Her kommer Abid Raja inn i bildet, som en av de fem medlemmene i Nemnda. Alle brudd på likestillingsloven skal håndheves. Imidlertid kan LDO «i særskilte tilfeller» unnlate å granske påstander om diskriminering, som når klagen ikke er av personlig betydning for klageren. Nemnda benyttet seg av dette juridiske smutthullet, og fastslo at klagen på bidragspraksisen etter barnebortføring ikke er inngripende for fedrene personlig.

Savnet og sorgen etter å ha mistet barn er høyst følbar, også for menn. Det er lett å forstå at å bli frastjålet sitt barn, for så å bli påtvunget betydelige lønnstrekk til kidnapperens hemmelige adresse i utlandet - vil normalt oppleves som et personlig inngrep. Så hvordan er det mulig å påstå at en slik personlig tragedie ikke er inngripende? Hvem vil kunne takle en slik situasjon med sinnsro? Abid Raja og de andre juristene i Nemnda fikk høre sterke vitneutsagn om depresjoner og uførhet. Likevel brukte Nemnda mindre enn en time på å fatte et enstemmig vedtak, om ikke å behandle saken, med begrunnelsen av at den ikke er ”inngripende” og således ikke av personlig betydning for klageren. At kvinner og menn behandles av myndighetene vidt forskjellig i tilfeller om barnebortføring, må kalles diskriminerende.

Abid Raja har dedikert boken «Talsmann» til sine tvillingdøtre Sara og Maya. Boken innledes med en vårlig spasertur med døtrene til Kalvøya. Kjærlighetsbåndene mellom Abid Raja og døtrene hans er åpenbar. Hvorfor våkner da ikke talsmannen Abid Raja når han ser urett begått mot fedre som er frarøvet sine barn? Har juristen Raja glemt politikeren Rajas idealer om; trygghet for den enkelte i justisvesenet? Har Raja vanskeligheter med å sette seg inn i andres lidelser? Kanskje det er slik med Raja, som med mange andre jurister, at han servilt utfører de ordrer oppdragsgiveren har gitt – for et honorar!

 
(Innlegget i en litt forkortet versjon på trykk i Vårt Land 04.09.09)