Empiri eller hysteri; partsinnlegg og fortolkning

Av Ole Texmo, Forum for Menn og Omsorg (FMO)

 

Amnestys Petter Eide forsøker i Dagbladet 17.10.05 å imøtegå Jack Wangs betenkeligheter (14.10) med å godta Amnestys voldsbilde i forbindelse med årets TV-aksjon. I en større reklamekampanje har Amnesty i lang tid markedsført sitt syn på forekomsten av vold med referanse til påstanden om at ¼ - en fjerdedel - av norske kvinner blir voldtatt og mishandlet, "or beaten to death by men in close relations". På slutten av TV-reklamen sies ironisk: "Welcome to Norway". Villedende kjønnsdiskriminerende reklame vil noen mene, andre spør seg: er disse tallene virkelig reelle? Kan dette stemme i et lite og gjennomsiktig land som Norge?

Hvorvidt Amnestys tall er hysteri eller empiri kan sjekkes, noe Amnesty enten har gjort med bind for øynene, eller simpelthen latt være. Petter Eide er raus med mørketall, men eksakte referanser til påberopte undersøkelser og redegjørelse for metodeforutsetninger er han ikke like nøye med. Etter å ha sett Eide vri seg unna i TV2s Tabloid 19.10. som motstrategi til Mannsoppropet, er det på sin plass med noen presiseringer.

Eide viser i sitt innlegg 17.10 til NIBRs undersøkelse, men tar ikke høyde for hvilke forbehold forfatterne av rapporten tar og hvilke metodeproblemer man må forholde seg til - slik oppegående forskere vet de ikke kan underslå. I NIBR-rapportens (2005:3) kapittel om Data og metode sies det:

"Voldsbegrepet er uklart, omstridt og vanskelig å definere (…) Parter som inngår i konflikt med hverandre vil uttrykke forskjellige og motsetningsfylte posisjoner eller interesser, og de vil uttrykke motstridende versjoner av egen- og motpartens motiver og handlinger under opptakt og eskalering av konfliktforløp (…) Beretningene må sees som partsinnlegg og som fortolkning av hendelsesforløp og egen rolle."

I forlengelsen skriver forskerne at man kan ha å gjøre med sprikende versjoner som begge er subjektive sanne, og til slutt anmodes leseren om å ha slike forbehold i bakhodet under lesningen av rapporten. NIBR-forskerne Thomas Haaland, Sten-Erik Clausen og Berit Schei oppfordres herved til å komme på banen. Surveyundersøkelsen er landsrepresentativ, utvalget tilfeldig og svarprosenten lav. Definisjonene er som nevnt uklare, selvrapportering som metode har sine begrensninger. Med et vidt spekter av statistisk sett likeverdige svaralternativer tøyes grensene for hva som kvalifiserer og kategoriseres som vold og overgrep - basert på tilfeldig subjektivitet.

Med vide definisjoner og svaralternativer som fanger opp likt og ulikt får man alltid høye tall. Det visste overgrepsforskerne som satte i gang hysteriet for 20 år siden. Den gang het det først at hvert tredje pikebarn var seksuelt misbrukt, at tilsvarende antall kvinner en eller flere ganger i sitt liv hadde blitt utsatt for seksuelt misbruk. Påstått verbal trakkassering var en av kategoriene. I 2005 burde vi vite bedre. Noen menn har fått sine justismorddommer omgjort etter lange og pinefulle år, en del flere liv og far/barn-relasjoner er ødelagte, og køen av gjenopptakelsessaker blir ikke avviklet med det første. Hva sier vår nye likestillings- og forbrukerminister til Amnesty og reklamemann Petter Eides virkemidler og virkelighetsforståelse?