Barnefordeling, media og "Anooshe-saken"

Av Dagfinn Oterhals, FMO Møre og Romsdal

 

Som kontaktperson for Foreningen 2 Foreldre i Møre og Romsdal, og som kontaktperson for Forum for Menn og Omsorg  kjenner jeg til mange barnefordelingssaker som direkte har fått feil vinkling i retten pga denne tragiske drapsaken. Det kan ofte være et avgjørende moment å referere til denne "Anooshe-saken" for å legge ut et falskt bilde av hvordan alle menn kan være. Dette gjelder også alle Norske menn med Norsk oppdragelse og med Norsk kulturarv, og ikke bare innvandrere.

260 000 barn (ref.bidragspliktige fedre) har i dag ikke daglig kontakt med sin  biologiske far. 50 000 barn har i dag liten eller ingen kontakt med sin far pga. en fedrefientlig Barnelov som strider mot menneskerettighetene og er brudd på FNs Barnekonvensjon. 10 000 barn/ungdommer vet ikke hvem som er deres biologiske far, da mor ikke oppgav barnets far i fødselsmeldingen. Dette er fakta i Norge i år 2003. Ifølge ekteskapsloven/barneloven blir en reknet som far når "Den som er gift med barnets mor i fødselsøyeblikket blir reknet som barnets far". Dette gjelder ut separasjonstiden , selv om mor har funnet seg en ny samboer/elsker som hun venter seg barn med. Det er ingen straff for utroskap i Norge og ingen kvinner er fradømt barna pga. dette i Norge i dag. I andre land er utvisning fra familien eller dødsstraff praktisert som straff for utroskap. Hva slags signaler gir dette til innvandrere fra andre kulturer? Vi har sett på TV hvordan asyladvokater lærer opp innvandrere til å produsere falske historier om hva som vil skje hvis de blir sendt tilbake til sitt hjemland. Dette gjelder også kvinner med barn. Det går direktelinjer til Krisesentrene, som får meget godt betalt av UDI for å ta hånd om disse familiene uten far. Opptil 90 % av belegget på enkelte krisesentre dekker dette, og jeg har hørt ( ”fra ikke-dokumenterte kilder” ) at de får opptil 2500.- kr. pr. familiemedlem pr. døgn. Da slipper UDI å holde dem med utstyr og klær osv. Dette kan du forlange å få svar på, men får det ikke da alle krisesentrene er private institusjoner, og drevet på ideelt grunnlag hvor regnskapene er unntatt offentlig kontroll. Det er som regel bare den daglige lederen som er fast ansatt og får lønn. De andre vaktene får bare et lite symbolsk honorar som ikke er skattepliktig. Det står stadig vekk i media om at kapasiteten ved krisesentrene er sprengt og at statistikken  på antall overnattinger bare øker. Dette skyldes etter min mening hovedsakelig stor tilgang av rusmisbrukende kvinner uten fast bopel som blir sponset av kommunen, og en stor del med  innvandrekvinner med mange barn som er sponset av UDI.

Dette er med på å mistenkeliggjøre ALLE norske menn , født og oppdratt av en norsk mor, og med en tilgjengelig og tilstedeværende far . Nå burde det snart komme en statistikk på hvor mange slike menn som er årsak til at vi trenger et ” krisesenter for mishandlede/voldsutsatte og voldtatte kvinner”. Nå kommer også jentene mer frem i lyset som voldspersoner, etter at avisene også tør å skrive om dem uten at journalistene er redd for å bli hengt ut som kvinnehatere. Dette har vært ”tabu” til nå , men det er nesten bare kvinnelige journalister som skriver om slike saker. Les tidsskriftet 2-Foreldre fra april 2003 og se hva de skriver om dette. Jeg tror det er full likestilling også når det gjelder vold og seksualforbrytelser, men det er alltid kvinner som har retten til å innta  ”offerrollen”. Medias fokusering og forhåndsdømming av mannen, og medias fokusering på kvinnen som alltid er uskyldig offer har fått stor betydning i”rettsalene”. Alle lar seg påvirke av media, og derfor er det meget viktig at helt nøytrale journalister skriver om de ”grove sakene”. Finnes det slike journalister?

Avisene er plassert rett foran kassakøen på matvarebutikkene, slik at barna får god tid til å lese dette ”mølet”. - Særlig guttebarna . Burde det ikke vært sladdet eller plassert under disken sammen med ”smusslitteraturen”. De barna som er så heldige å ha en far å snakke med, får hjelp, men hva med de andre barna som ikke har det? Vold, incest, barneporno og andre forbrytelser preger alle førstesider i avisene. Dagens ”gapestokk” er forsiden på avisene og gjentakelser i nyhetene. Er det værre å springe naken gjennom Bagdad, eller å bli hengt ut i media som forhåndsdømt i Norge? Det å filme og fotografere et offer isteden for å hjelpe offeret i nødsituasjoner, fører ofte frem til hederspriser. Det er slike saker som skiller gode og dårlige journalister fra hverandre. Det ville vært rettferdig om den som urettmessig blir uthengt i media av enkelte journalister fikk brette ut sin egen versjon av saken på like mange meter spalteplass, og med like feite overskrifter. Journalistens motiv og barndom/oppvekst og politiske ståsted burde da komme frem i lyset på linje med det de skriver om andre i media. Kanskje vinklingen i ettertid hadde blitt annerledes da, og fått en mer nøytral og objektiv fremstilling av saken? Kanskje journalistene da hadde holdt seg til fakta og ikke sine egne forhåndsdømminger og spekulasjoner.

Uthenging i media har også ført til nedsatt straff hos ”kjendiskjeltringer” og hvilket signal sender det til ofrene? Kanskje kjendisen er ”svirebror” i samme ”frimurerlosje” som dommerne, advokatene og politijuristene? Broder-/søsterskapet har meget sterke bånd som ofte er så bindende at det ikke er mulighet for offentlig belysning. Av erfaring vet jeg at det som ikke tåler dagens lys, ofte ikke holder seg til norske lover og regelverk. Hvorfor dette miljøet aldri har vært gransket av det offentlige forstår jeg meget godt. De fleste som får en posisjon i samfunnet blir fort innlemmet i miljøet som sviresøster eller svirebror . Derfor finnes det mange advokater, jurister, dommere, fremtredende forretningsfolk og politikere i disse miljøene. Dommerne har derfor gått ut på nettet med egen side hvor vanlige folk kan se hvem de i virkeligheten har med å gjøre. Når kommer de andre etter?