I den senere tid har det blitt snakket varmt om likestilling av far og mor ved foreldrepermisjon, slik at foreldrene fritt skal kunne velge hvordan de vil fordele foreldrepermisjonen mellom seg. Regelverket legger imidlertid ikke opp til likestilling av mor og far som omsorgspersoner og fratar dermed mange mennesker valgmuligheten til å fordele foreldrepermisjonen fritt. Loven bygger fortsatt på mor som primæromsorgsperson.

Fars rett til uttak av foreldrepenger reguleres av folketrygdlovens § 14-13. Denne bestemmelsen oppstiller forutsetninger vedrørende mors situasjon for fars rett til foreldrepenger.

Fars uttak av foreldrepenger forutsetter enten at mor går ut i arbeid eller arbeidsfremmende tiltak, eller at mor tar offentlig godkjent utdanning på heltid eller går over i en kombinasjon av arbeid og utdanning. I tillegg har far rett til foreldrepenger dersom mor er så syk at hun er helt ute av stand til å ta seg av barnet samt når mor er innlagt på helseinstitusjon. Det er ingen tilsvarende vilkår vedrørende fars situasjon for mors rett til foreldrepenger. Det spiller ingen rolle om far er arbeidsledig, hjemmeværende, uføretrygdet eller i arbeid. Mors rett til foreldrepenger berøres overhodet ikke av fars situasjon.

Regelverket innebærer at far mister muligheten til å motta foreldrepenger for å ta seg av barnet sitt hvis ikke mor er i en slik situasjon som loven krever. Dersom mor eksempelvis er uføretrygdet, så har far ikke rett til foreldrepenger. Er det derimot far som er uføretrygdet har mor like fullt rett til foreldrepenger. Satt på spissen medfører gjeldende rett at kommende fedre bør være varsomme ved valg av mor til sitt barn, da arbeidsuføre mødre kan begrense fedrenes egen rett til foreldrepenger og dermed muligheten til å være hjemme med barnet. Dette kan få konsekvenser for fars stilling i en eventuell fremtidig barnefordelingssak. Er far fratatt muligheten til å fungere som barnets primæromsorgsperson, får mor et fortrinn og bidrar til å opprettholde et mønster om at barnets primære tilknytning ligger hos mor.

Far har altså ikke en selvstendig rett til å ta ut foreldrepenger, men er avhengig av mors situasjon. Mor har derimot en selvstendig adgang til å motta foreldrepenger helt uavhengig av fars situasjon. Far og mor er således ikke likestilt når det gjelder retten til foreldrepenger. Regelverket vedrørende foreldrepenger diskriminerer derfor far.

Ved Soria Moria erklæring 1 av 13. oktober 2005 lovte regjeringen å gi også norske fedre rett til å opptjene selvstendige foreldrepenger, slik at far og mor blir mer likestilte som 

I vår advokatvirksomhet får vi til stadighet henvendelser fra fedre som er ofre for denne urettferdigheten. Vi har også en rekke barnefordelingssaker hvor vi tydelig ser hvor viktig fars tilstedeværelse på et tidlig stadium er for barna og for fars mulighet til å være likestilt med mor som omsorgsperson.

I Norge anno 2010 bygger imidlertid lovverket på en modell der mor er primæromsorgsperson og fars muligheter til å ta del i omsorgen for sine barn avhenger av mors situasjon. Vår erfaring tilsier at tiden er overmoden for at regjeringen følger opp Soria Moria erklæringen fra 2005 og endrer det diskriminerende regelverket. Det bør leggs til rette for at mor og far er helt likestilte som omsorgspersoner for sine barn, slik at familiens valgfrihet blir reell.

(Innlegget stod på trykk i Verdens Gang 10.01.10, papirutgaven s49: "Diskriminerer far")