Det statsfeministiske prosjektet

Av Kjell Schevig, redaktør av Bortført.no http://xn--bortfrt-u1a.no/

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt mener at likestilling av homofile og lesbiske i lovverket gir en likebehandling i samfunnet. Samtidig er Huitfeldt imot likebehandling av kvinner og menn i barnelovgivningen! En logisk blemme med andre ord, så hvordan kommer hun unna med det?

Familiepolitikken har i de siste årene dreid seg mest om barnehageutbygging, samt å få fedrene hjem i permisjonstiden. Fedres deltagelse er viktig både for barnet og for kvinners rolle i arbeidsmarkedet. Pappapermisjonen har vært en suksess og fedre ønsker nå mer permisjon. Men merkelig nok, har ikke økt deltagelsen i hjemmet ført til en tilsvarende statlig aksept for farsrollen. Styresmaktenes fokus på at fedre skal delta i barnas liv, begrenser seg til den tiden fedrene er sammen med barnas mor, og ikke lenger. Vårt rettsystem styres etter morspresumsjonen, der staten automatisk gir all omsorg til mor ved samlivsbrudd. Norske domstoler har ikke adgang til å idømme delt omsorg.

 
Feministen utgjør det store flertallet av den feministiske og homofile alliansen i Barne og likestillingsdepartementet. Så hvorfor tar feministene så store sjanser med slike dramatiske lovendringene på vegne av et forsvinnende lite mindretall homofile? Hvorfor viser regjeringen, som på så mange andre områder er kjent for beslutningsvegring, nå plutselig slik handlekraft?

 
Vi må se på hvordan midlene overføres fra stat til kvinne, slik at kvinner får ”løst sine kollektivt erfarte problemer”, for å bruke statsviter og forsker Helga Hernes sin formulering. I Norge er barna statens overføringskanal til kvinner. Overgangsstønad, dobbel barnetrygd, stønad til høyere utdannelse, subsidiert barnehage, underholdningsbidrag og skattelettelse er billetten til selvstendighet for kvinner.  Derfor er Huitfeldts kvinnenettverk for likestilling mellom heterofile og homofile i ekteskapsloven, men mot likestilling mellom menn og kvinner i barneloven.

 
Delt omsorg er en trussel mot selve grunnpilaren for kvinnefrigjøringen. Derfor må fedrene holdes unna. I den nye ekteskapsloven søkes farsrollen fjernet i sin helhet, ved at verken kjønn eller slektskap skal være kriterier for foreldreskap, men selvfølgelig med unntak av kvinner. Mediestrategene har framstilt degradering av farskapet som et framskritt for likeverd, toleranse og kjærlighet. At rettsvernet for barn og fedre nå nærmest er utradert, har kommet i skyggen av forherligelsen av ekteskapsloven. Debattanter som har argumentert med fedre og barns rettigheter, har blitt stemplet som motstandere av homofilt samliv.

 
Feminismen er i sitt vesen udemokratisk og har verken som mål å styrke familie eller samfunn, men kvinners makt, og kvinners makt alene. En ytterligere svekkelse av farsrollen sikrer at kvinner får enda større kontroll over barna, og dermed de økonomiske overføringene som er knyttet til barna. På denne måten kan det statsfeministiske prosjektet videreføres.