Det kontradiktoriske prinsipp
Av Kai Rudi Schantz
Det antas som sikker rett at med "dom" menes kun en
rettsavgjørelse som følger av en rettergang hvor det kontradiktoriske prinsipp
er ivaretatt (Andenæs s 346-347, som igjen bygger på Castberg).
Vi kan da i henhold til logiske regler snu på dette og hevde at "dom" i
rettergang der det kontradiktoriske prinsipp ikke er ivaretatt skal da ikke
kunne gis kraft eller bli å betrakte som en legitim dom i gjeldende saksforhold.
Men så er ikke tilfelle i Norge, dette strider mot alt av rettsregler og dette
er da også en av feilene som gir fravær av rettsikkerhet i Norsk domstol.
Dette blir således også gitt støtte i generell regel om at retten ikke kan
bygge sin avgjørelse på noe partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg
om.
Sakkyndig rapport
Det er hevet over enhver tvil at en sakkyndig rapport er et så viktig
saksdokument at de skriftlige påstander og saksopplysninger som blir oversendt
til retten ved denne rapporten vil klart gi grunnlag for rett til kontradiksjon.
Kontradiksjon på dette dokumentet vil være mulighet til å utarbeide skriftlig
dokument som blir del av saksdokumentene. Dette for å kunne gi motsvar mot hva
som hevdes, og rett til å få presentere beviser mot hva du skulle mene er
uriktige påstander som den sakkyndige hevder. Dette både av feilaktige faktiske
opplysninger som blir presentert samt rett til å opplyse om begrunnede
innsigelser mot konklusjon.
At dommer hevder man kan kommentere den sakkyndige rapporten muntlig under
hovedforhandling er ikke oppfyllelse av retten til kontradiksjon.
Kontradiksjonsprinsippet
Kontradiksjonsprinsippet gir at en påstand og dens negasjon kan
ikke begge være sanne samtidig og i samme henseende: ¬(P ^ ¬P). Dette
betyr at om en negasjon ikke blir tillatt sendt retten eller hindret
tilført saken så er Kontradiksjonsprinsippet ikke følgt. Dette da om
ovenforstående prøving ¬(P ^ ¬P) av en påstand ikke er foretatt så vil
dommen kunne bygge på påstander som er i logisk i konflikt med
sannheten. Domsavgjørelsen vil i så måtte like sannsynlig være et
justismord som å være riktig.
Kontradiksjonsprinsippet er heler ikke følgt om disse påstander ikke blir
både gjengitt og drøftet i domsslutningen.
Der det kontradiktoriske prinsipp ikke er ivaretatt kan man umulig være
sikker på at en avgjørelse er riktig. Dette hadde romerne allerede forstått for
2000 år siden, der retten til kontradiksjon ble sett på som viktigste
rettssikkerhet og absolutt om en dom skulle kunne værre rett, og en dom ble
annullert ved minste fravik av retten til kontradiksjon.
I Norge så krenkes ofte det kontradiktoriske prinsipp Ved at den ene
part sine påstander ikke presenteres fullt, da drøftes disse ikke i
domsslutning. Dette gjøres med flere metoder, det kan være med at dokumenter
med utsagn eller påstander blir tilført saken på et vis som hindrer muligheten
til kontradiksjon. Dette kan dommeren gjøre ved å legge føringer for at dette
kun vil bli mulig med muntlig tilsvar p.g.a tid osv, eller dommer ser til at
dette tilføres saken så tett opp til hovedforhandling at å komme med en negasjon
med begrunnelse/beviser mot dette umulig kan bli gitt retten og tilført som
skriftlig saksdokument.
Alt dette vil gjøre det mulig å presentere en klart uriktig og tvilsom dom
uten at dette er synlig ut fra sakspapirer eller domsslutning. Dette ved at
disse påstandene dommen bygger på fremstår som sannhet da de ikke fremstår som
omdiskutert og det kommer ikke frem at det er hevdet motstridende
opplysninger.
I barnefordelingssaker gjelder dette ofte den sakkyndige rapporten som
presenteres som grunnlaget til de premissene som så gir støtte til
domsslutningen.
Et viktig råd i barnelovsaker (der sakkyndige psykologer er innvolvert):
Om du ikke har klart å unngå sakkyndig i saken så er det svært Viktig å sende skriftlig motsvar på innholdet i den sakkyndige rapport. Dette ikke minst p.g.a de manglende krav til vitenskapelig metode som gis eller krav om utredningskompetanse som stilles til disse sakkyndige psykologene. Svært mange har opplevd at disse rapportene bygger på helt uriktige faktiske forhold. Noe som gir at dette er personlig synsing helt uten noe krav om at dette bygger på hverken faktiske forhold eller at konklusjonen som hevdes å være barnets beste har noe støtte i vitenskapelig kunnskap om barn. Klager på den sakkyndige rapporten topper statistikken på klagemål og er identifisert som kilde til at barns virkelig beste ikke har blitt ivaretatt av retten.
Sakkyndige psykologer
Motsvar og beviser på feil er viktig for å motgå den klare risikofaktor for
urett som disse sakkyndige er kilde til. Dette da sakkyndige psykologer er gitt
rolle som en vesentlig rettslig maktfaktor i barnefordelingsaker, men de er ikke
underlagt noen kontroll eller kvalitetssikring. De er ikke bundet av rettslige
spilleregler som advokater og dommere er bundet av. De er hevet over slike
juridiske regler og krav. Som å gi begrunnelse for det som blir hevdet, heller
ikke at påstander må være bygget på fakta eller begrunnes er krav de
etterfølger, ikke kravet om en sansynligjøring av det de synser og spekulerer
seg frem til.
Dette med skriftlig dokumentasjon er svært viktig all den tid Norge heller
ikke har skriftlig referat (stenografi) fra rettsaker. Feil og mangler i
dommeren sin gjengivelse av det som muntlig er hevdet og hva som er gitt av
informasjon av parter og vitner som så drøftes av dommeren i domsslutningen kan
således vanskelig gjøres gjeldende. Dette at Norge mangler referat fra
rettsaker er også en manglende rettssikkerhet på steinalder nivå. Man er nødt å
spørre seg selv om hvorfor en så viktig rettssikkerhet for norske borgere ikke
er innført. For en rettskaffen dommer ville dette vært et betydelig hjelpemiddel
til å kvalitetssikre rettsgrunnlaget som dommen skal bygge på. Hadde et antall
dommere krevd dette vil det vært innført, man kan således anta at dette ikke er
ønsket av dommerne i Norge (?).
Dette gir selvsagt større frihet og mulighet for dommere til å se bort fra det man ønsker, eller vri på hva som ble fortalt i retten muntlig, eller litt selektiv hukomelse slik dette tilpasses den ønskede virkelighet. Det finnes ingen sikring mot dette da det ikke finnes noe referat omkring hva som faktisk har blitt hevdet og hvilken informasjon vitner har gitt retten.. Dette er også med på å gi Norsk domstol et rettsikkerhets nivå som er på linje med andre totalitære land. Dette gir en rettslig usikkerhet med tilfeldighet som resultat, og denne manglende rettsikkerhet er en kilde til mye urett, justismord og krenkelse blir påført Norske borgere og hva enda verre er denne urett blir gitt våre barn.