Departementet beklager igjen og igjen

 
(Texnytt 01.04.11, Oscar Jernilden) Selvransakingen fortsetter. Men ikke som før. Ingenting er hva det var etter at Audun ”che Guevara” Lysbakken er tilbake i BLID-departementet etter 4 måneders permisjon. El Barbudo som han kalles lokalt, er bare passe fornøyd med skjeggveksten etter sine 4 måneders permisjon for å få skikk på det han har i en halvmåne mellom øra nedenom og hjem ”Jeg kan ikke leve med å se ut som ei banræv i fjeset” har Audun visstnok sagt gråtende til sine venninner i partiet, nå vurderer han sterkt å bruke av BLID-departementets kommunikasjonsrådgivningsbudsjett for å se barskere ut. Kommunikasjonsstrateg og omdømmeekspert Kjell Terje Ringdal, populært kalt KjellTRingdal, sier at så lenge vi lever i ”Jan Thomas – samfunnet”, må også politikerne forholde seg til at det er det ytre som teller.

Stylismen er kommet for å bli kjemmet medhårs. Konkret bør Audun få bleikere pigment, mindre rød i kinnene slik at skjeggroten blir mer synlig: ”Da gjør det ikke så mye om han ikke har ordentlig skjeggvekst slik man forventer at menn skal ha”, sier KjellTRingdal, som har greie på litt av hvert, ikke minst hva som lønner seg for de nye vekstnæringene. Det kan også bli aktuelt ”å legge seg under kniven”. Ubekreftede meldinger i BLID-departementet forteller at Audun ble på gråten ved tanken om å måtte la seg operere: ”Det gjorde skikkelig vondt da Jan Thomas nappet et øyehår til 700 kroner sist jeg var i Parkveien for en måned siden”. Lysbakken ble visstnok veldig lei seg da den anerkjente stylisten foreslo å nappe ut de fleste av hårene i ansiktet til en moderert pris riktignok. I departementet er man i stuss om hvilken betydning den nye ”new look – strategien” får for departementets egentlige arbeidsområder.

Det var ok å ha 4 måneders fri fra Lysbotten sier en sentralt plassert kilde: ”Vi fikk mye tid til shopping og cafebesøk. Statsråden ble jo ikke akkurat valgt fordi han er mann, men vi syns nok at det er greiest med bare damer her på jobben.” Selv om mannlige ansatte i BLID-departementet stort sett er homofile og bruker de samme parfymene som kvinnfolka, er det allikevel noe som ikke helt stemmer. Dessuten er kvotering til for kvinner: ”Det blir liksom mest kvinnesolidaritet og ikke så mye gnål om at ”enda flere fedre skal få selvstendig opptjeningsrett”. Vi syntes det ble for mye mannspolitikk, for mye fedrepermpjatt. Lysbakken må bestemme seg for om han vil være feminist eller ei” er den kollektivt anonyme men dog klare beskjed fra et representativt utvalg av BLID-departementets ansatte. Men som en av forværelsesdamene sier: ”Vi syns nå at han er litt søt også, sjøl om ikke skjegget gror helt ennå, litt sånn ”baby face”. Og så er han veldig sjarmerende med Bergensdialekten når han prøver å høres voksen og seriøs ut

Men nå er det heldigvis i gang igjen med ”et enda bedre barnevern” og enda mer og solidere kampanjejournalistikk. Adresseavisen og Aftenposten har hatt flere fine oppslag den siste tiden, maskineriet funker, og statsråden kan tøffe seg med utsagn om at statlig detaljstyring truer i bakgrunnen hvis ikke kommunene gjør som han befaler. Bruken av media trappes opp. På SKUP-konferansen denne helg, vil BLID-departementets godt betalte konsulenter redegjøre for hvordan nye horder av gravende selvstendige og uavhengige journalister må skrive for at Barnevernets mål om tidligere inngripen og mer omfattende familielobotomi skal virkeliggjøres snarest mulig. Det er viktig at ikke udresserte medier og løse kanoner i presse og media får slippe til. Kommentariatet er ikke nok. Nå satses det på undersøkende journalistikk, det viktigste temaet er hvorfor og hvordan det i det hele tatt kan stilles spørsmål ved barnevernets ideologi og virksomhet.

Det er for eksempel helt uten betydning at man ikke har standardiserte normer for hva bekymringsmeldinger må inneholde – materielt og prosessuelt; at man ikke har kvalitetssikrede tilbakemeldingsrutiner. ”At barnevernet fullstendig mangler metodisk og annen faglig legitimitet, er totalt irrelevant når det er så mange barn der ute som trenger hjelp”. Lysbakken synes ikke det er paradoksalt at vi har så mange hjelpetrengende barn, flere hundre tusener i et lite og oversiktlig land som Norge, med solid utbygd velferdsstat og egalitær skole og barnehagepolitikk. ”4 % bekymringsmeldinger fra skole og barnehage er ikke nok, vi må få enda flere bekymringsmeldinger. At det etter våre kampanjer er skjedd en dramatisk økning i bekymringsmeldinger totalt viser at vi har fått et enda bedre barnevern”, sier statsråden med stål i blikket. Kommunikasjonsstrateg KjellTRingdal supplerer med at flere barnevernansatte nødvendigvis må vise at det er et stort behov for flere og bedre betalte barnevernansatte med høy status.

At barnevernet har så mange viktige oppgaver med å redde barn fra deres biologiske foreldre at barnevernet også må knytte til seg enda flere informasjonsarbeidere og kommunikasjonsstrateger, forsterker dette inntrykket”, fortsetter den anerkjente eksperten KjellTRingdal som har mastergrad i retorikk. BLID-departementet beklager at de ikke har satset nok på å styrke barnevernets omdømme slik at folk får tillit til barnevernet selv om barnevernet mangler legitimitet og består av hovedsakelig usikre fagfolk som strengt tatt ikke har noe fag som ballast. Audun Lysbakken, back in business og sosialist på sin hals, også der det ikke gror, sier at skal sosialismen virkeliggjøres er det viktig å undergrave ”det biologiske prinsipp”. Det er staten som eier barna, ikke foreldrene. Det er en misforstått oppfatning at det er psykologiske bånd mellom biologiske foreldre og barna. ”Derfor har vi satt ned et eget utvalg som skal se på dette. Vi er stolte av å ha anerkjente fagfolk som Magne Raundalen, Vigdis Bunkholdt og Inge Kvaran på vår side

Departementet beklager hvis det er skapt et inntrykk av at ”det biologiske prinsipp” er fredet. Tvert imot mener man – både politisk og byråkratisk – at prinsippet står altfor sterkt, ikke minst i rett og forvaltning. Riktignok fins det ingen metodisk etterprøvbare studier som viser at prinsippet blir anført, vektet og favorisert i retts- og forvaltningsavgjørelser i et visst omfang, aller minst at slike eventuelle avgjørelser ikke er til det enkelte barns beste i det konkrete tilfeller, men prinsippet står for sterkt og medvirker til at barn som burde blitt tatt fra sine egentlige foreldre fortsatt blir mishandlet og utsatt for ”grov og daglig omsorgssvikt”. Ifølge barnevernguru Kari Killen blir hvert fjerde barn i Norge utsatt for slik omsorgssvikt. Killen studerte for et halvt århundre siden et strategisk utvalg på 19 utsatte barn, og vet hva hun snakker om. Det gjør også førsteamanuensis Inge Kvaran som i sitt utvalg hadde nesten like mange, 16 i alt, slik at han også fikk seg en doktorgrad.

Statsråden vil ikke høre på innvendinger om at slike studier ikke er representative og mangler kontrollgrupper, ”che Guevara” blir smått irritert og glemmer nesten å skru på autopiloten: ”Det er totalt irrelevant om studiene til barnevernets høyt anerkjente fagfolk ikke holder mål, når det er så mange barn der ute som trenger hjelp må vi konsentrere oss om viktige oppgaver og ikke henge oss opp i flisespikkeri om metode og målbarhet. Vi må få enda flere bekymringsmeldinger tordner ministeren så skjeggbusta fyker”. Kjelltringdal er parat ringside: ”Vi kan ikke ha en masse kriterier og metodeforbehold og presise definisjoner når folk skal oppmuntres til å melde fra om noe de har hørt at naboer eller kolleger eller andre kan ha sett av mulig omsorgssvikt.” Kommunikasjonsrådgiveren begynner å bli passe irritert: ”Kildekritikk er ut. Det er det vi har presse og media til å sørge for”.

Pressekonferansen er brått over. Texnytt er tilbake om ganske nøyaktig ett år. Enda ett år.