Departementet beklager igjen og igjen
(Texnytt 01.04.11, Oscar Jernilden) Selvransakingen fortsetter.
Men ikke som før. Ingenting er hva det var etter at Audun ”che Guevara”
Lysbakken er tilbake i BLID-departementet etter 4 måneders permisjon. El
Barbudo som han kalles lokalt, er bare passe fornøyd med skjeggveksten etter
sine 4 måneders permisjon for å få skikk på det han har i en halvmåne mellom
øra nedenom og hjem ”Jeg kan ikke leve
med å se ut som ei banræv i fjeset” har Audun visstnok sagt gråtende til
sine venninner i partiet, nå vurderer han sterkt å bruke av BLID-departementets
kommunikasjonsrådgivningsbudsjett for å se barskere ut. Kommunikasjonsstrateg
og omdømmeekspert Kjell Terje Ringdal, populært kalt KjellTRingdal, sier at så
lenge vi lever i ”Jan Thomas – samfunnet”,
må også politikerne forholde seg til at det er det ytre som teller.
Stylismen er kommet for å bli kjemmet medhårs. Konkret bør
Audun få bleikere pigment, mindre rød i kinnene slik at skjeggroten blir mer
synlig: ”Da gjør det ikke så mye om han
ikke har ordentlig skjeggvekst slik man forventer at menn skal ha”, sier
KjellTRingdal, som har greie på litt av hvert, ikke minst hva som lønner seg
for de nye vekstnæringene. Det kan også bli aktuelt ”å legge seg under kniven”. Ubekreftede meldinger i
BLID-departementet forteller at Audun ble på gråten ved tanken om å måtte la
seg operere: ”Det gjorde skikkelig vondt
da Jan Thomas nappet et øyehår til 700 kroner sist jeg var i Parkveien for en
måned siden”. Lysbakken ble visstnok veldig lei seg da den anerkjente
stylisten foreslo å nappe ut de fleste av hårene i ansiktet til en moderert
pris riktignok. I departementet er man i stuss om hvilken betydning den nye ”new look – strategien” får for
departementets egentlige arbeidsområder.
Det var ok å ha 4 måneders fri fra Lysbotten sier en
sentralt plassert kilde: ”Vi fikk mye tid
til shopping og cafebesøk. Statsråden ble jo ikke akkurat valgt fordi han er
mann, men vi syns nok at det er greiest med bare damer her på jobben.” Selv
om mannlige ansatte i BLID-departementet stort sett er homofile og bruker de
samme parfymene som kvinnfolka, er det allikevel noe som ikke helt stemmer.
Dessuten er kvotering til for kvinner: ”Det
blir liksom mest kvinnesolidaritet og ikke så mye gnål om at ”enda flere fedre
skal få selvstendig opptjeningsrett”. Vi syntes det ble for mye mannspolitikk,
for mye fedrepermpjatt. Lysbakken må bestemme seg for om han vil være feminist
eller ei” er den kollektivt anonyme men dog klare beskjed fra et
representativt utvalg av BLID-departementets ansatte. Men som en av
forværelsesdamene sier: ”Vi syns nå at
han er litt søt også, sjøl om ikke skjegget gror helt ennå, litt sånn ”baby
face”. Og så er han veldig sjarmerende med Bergensdialekten når han prøver å
høres voksen og seriøs ut”
Men nå er det heldigvis i gang igjen med ”et enda bedre barnevern” og enda mer og
solidere kampanjejournalistikk. Adresseavisen og Aftenposten har hatt flere
fine oppslag den siste tiden, maskineriet funker, og statsråden kan tøffe seg
med utsagn om at statlig detaljstyring truer i bakgrunnen hvis ikke kommunene
gjør som han befaler. Bruken av media trappes opp. På SKUP-konferansen denne
helg, vil BLID-departementets godt betalte konsulenter redegjøre for hvordan
nye horder av gravende selvstendige og uavhengige journalister må skrive for at
Barnevernets mål om tidligere inngripen og mer omfattende familielobotomi skal
virkeliggjøres snarest mulig. Det er viktig at ikke udresserte medier og løse
kanoner i presse og media får slippe til. Kommentariatet er ikke nok. Nå satses
det på undersøkende journalistikk, det viktigste temaet er hvorfor og hvordan
det i det hele tatt kan stilles spørsmål ved barnevernets ideologi og
virksomhet.
Det er for eksempel helt uten betydning at man ikke har
standardiserte normer for hva bekymringsmeldinger må inneholde – materielt og
prosessuelt; at man ikke har kvalitetssikrede tilbakemeldingsrutiner. ”At barnevernet fullstendig mangler metodisk
og annen faglig legitimitet, er totalt irrelevant når det er så mange barn der
ute som trenger hjelp”. Lysbakken synes ikke det er paradoksalt at vi har
så mange hjelpetrengende barn, flere hundre tusener i et lite og oversiktlig
land som Norge, med solid utbygd velferdsstat og egalitær skole og
barnehagepolitikk. ”4 % bekymringsmeldinger
fra skole og barnehage er ikke nok, vi må få enda flere bekymringsmeldinger. At
det etter våre kampanjer er skjedd en dramatisk økning i bekymringsmeldinger
totalt viser at vi har fått et enda bedre barnevern”, sier statsråden med
stål i blikket. Kommunikasjonsstrateg KjellTRingdal supplerer med at flere
barnevernansatte nødvendigvis må vise at det er et stort behov for flere og
bedre betalte barnevernansatte med høy status.
”At barnevernet har så
mange viktige oppgaver med å redde barn fra deres biologiske foreldre at
barnevernet også må knytte til seg enda flere informasjonsarbeidere og
kommunikasjonsstrateger, forsterker dette inntrykket”, fortsetter den
anerkjente eksperten KjellTRingdal som har mastergrad i retorikk.
BLID-departementet beklager at de ikke har satset nok på å styrke barnevernets
omdømme slik at folk får tillit til barnevernet selv om barnevernet mangler
legitimitet og består av hovedsakelig usikre fagfolk som strengt tatt ikke har
noe fag som ballast. Audun Lysbakken, back in business og sosialist på sin
hals, også der det ikke gror, sier at skal sosialismen virkeliggjøres er det
viktig å undergrave ”det biologiske
prinsipp”. Det er staten som eier barna, ikke foreldrene. Det er en
misforstått oppfatning at det er psykologiske bånd mellom biologiske foreldre
og barna. ”Derfor har vi satt ned et eget
utvalg som skal se på dette. Vi er stolte av å ha anerkjente fagfolk som Magne
Raundalen, Vigdis Bunkholdt og Inge Kvaran på vår side”
Departementet beklager hvis det er skapt et inntrykk av at ”det biologiske
prinsipp” er fredet. Tvert imot mener man – både politisk og byråkratisk –
at prinsippet står altfor sterkt, ikke minst i rett og forvaltning. Riktignok
fins det ingen metodisk etterprøvbare studier som viser at prinsippet blir anført,
vektet og favorisert i retts- og forvaltningsavgjørelser i et visst omfang,
aller minst at slike eventuelle avgjørelser ikke er til det enkelte barns beste
i det konkrete tilfeller, men prinsippet står for sterkt og medvirker til at
barn som burde blitt tatt fra sine egentlige foreldre fortsatt blir mishandlet
og utsatt for ”grov og daglig
omsorgssvikt”. Ifølge barnevernguru Kari Killen blir hvert fjerde barn i
Norge utsatt for slik omsorgssvikt. Killen studerte for et halvt århundre siden
et strategisk utvalg på 19 utsatte barn, og vet hva hun snakker om. Det gjør
også førsteamanuensis Inge Kvaran som i sitt utvalg hadde nesten like mange, 16
i alt, slik at han også fikk seg en doktorgrad.
Statsråden vil ikke høre på innvendinger om at slike studier
ikke er representative og mangler kontrollgrupper, ”che Guevara” blir smått
irritert og glemmer nesten å skru på autopiloten: ”Det er totalt irrelevant om studiene til barnevernets høyt anerkjente
fagfolk ikke holder mål, når det er så mange barn der ute som trenger hjelp må
vi konsentrere oss om viktige oppgaver og ikke henge oss opp i flisespikkeri om
metode og målbarhet. Vi må få enda flere bekymringsmeldinger tordner ministeren
så skjeggbusta fyker”. Kjelltringdal er parat ringside: ”Vi kan
ikke ha en masse kriterier og metodeforbehold og presise definisjoner når folk
skal oppmuntres til å melde fra om noe de har hørt at naboer eller kolleger
eller andre kan ha sett av mulig omsorgssvikt.” Kommunikasjonsrådgiveren
begynner å bli passe irritert: ”Kildekritikk
er ut. Det er det vi har presse og media til å sørge for”.
Pressekonferansen er brått over. Texnytt er tilbake om
ganske nøyaktig ett år. Enda ett år.