Departementet beklager igjen


(Texnytt 01.04.10, Oscar Jernilden) Barne-, likestillings- og implementeringsdepartementet (BLID) har hatt mye å gjøre siden man for to år siden sendte ut en omfattende pressemelding hvor man beklaget en rekke forhold. Den gang innrømmet man å ha satt kvinners særinteresser foran demokratiutvikling på en rekke områder. Med ut- og innstuderte statsfeministiske strategier har man skjøvet barn og andre svake grupper foran seg i mange år for å sikre kvinners hegemoni. Nå er grensen for skamløshet nådd, og BLID-departementet (utvidet siden sist) fortsetter selvransakingen. Med en ny vri.

For å understreke alvoret i situasjonen, er det nå selveste BLID-minister Audun ”baby face” Lysbakken som fører ordet. Han er først og fremst fornøyd med at han ikke ble valgt til statsråd i dette prestisjedepartementet fordi han er mann. Onde tunger vil ha det til at Audun først og fremst trenger departemental trening for å utvikle seg til en komplett kommende SV-leder, noe man tar sterk avstand fra, de onde tungene altså. For å bøte på urettferdigheten i verden, ikke minst på området ”Likestillingspolitikk” hvor kvinner hittil har vært eksludert fra å delta med sine velbegrunnede oppfatninger på uhildet grunnlag, har ”Baby Face” Lysbakken for sikkerhets skyld utnevnt et helt Kvinnepanel på ca 30 medlemmer, modellert etter mannspanelet som var en ubetinget stor suksess. Her deltok foruten Lysbakken selv, kjente barskinger som Magne Raundalen, Runar Døving og Jørgen Lorentzen.

Departementets nye offensiv er ment å skulle komme ”de mørke kreftene” i forkjøpet. Den spekulative TV-serien kalt ”Hjernevask” hvor man med utidig kryssklipping driter ut anerkjente og meriterte forskere som Jørgen Lorentzen og Agnes ”agnes-i-senga” Bolsø, har skapt et nytt klima hvor bitre og frustrerte menn, oftest skilte og ensomme, som regel selvforskyldt bitre, ensomme og … sinte … og helt sikkert også potensielt voldelige menn, kommer til uttrykk med sine oppfatninger om ikke bare de usaklig anklagede forskerne, men også statsfeminismen, som ifølge de bitre, selvforskyldt skilte og ensomme mennene med fellesnevneren ”40-års-krise” lysende som et enormt banner, har skylden for sutremennenes elendighet. Dette vil Audun ”che Guevara” Lysbakken nå ha slutt på. Han vil innføre obligatoriske pustepauser på laange inkvisitoriske innlegg fra sutrefedrene, og amnesti for byråkrater og akademikere innenfor værnede statsfeministiske bedrifter.

”Selvransakingen har gått for langt”, sier Audun, med dårlig skjult adresse til forrige pressemelding som kom for nøyaktig to år siden, på dagen faktisk. Han presiserer at han ikke sier dette fordi han er mann. ”Debatten om likestilling er blitt humørløs”, fortsetter Lysbakken, og viser til at han vil utvide Kvinnepanelet gradvis til minst 40 i løpet av året. Ryktene forteller at han like over påske vil supplere panelet med hømørsprederne Marie Simonsen og Ingunn Yssen. ”Bitterfitter og barnløse karrierister er blitt ufortjente skjellsord”, sier BLID-ministeren som selv skal bli far om noen måneder. Han vil imidlertid ikke ofre sin politiske karriere for barneomsorg. ”Hvis jeg ikke blir SV-leder slik mange har spådd, har jeg blitt lovet jobb i samfunnskontaktbyrået til Bjarne Håkon Hansen”. Det er for tidlig å bli Fylkesmann. Torild Skard er glad og blid for statsrådens signaler: ”Slike menn får vi ikke nok av, og gammelfeminisme er definitivt ikke gått ut på dato”. Ane Stø og Asta Beate Haaland i kvinnegruppa Ottar, får også oppgradert sin status som panel-medlemmer. ”De e viktige å ha to tankar i håve samtidigt” sier Haaland i en Klassekampen-kronikk 8nde mars: ”Menn ska dømmast; menn ska setjast i fengsel”.

 
Som kompensasjon for NRKs harselering med anerkjente og produktive kjønnsforskere, sender NRK om igjen reprisen fra 8. mars – dokumentaren med den uavhengige og systemkritiske journalisten Wenche Dager. I programmet forteller fire profilerte norske politikere (Kjell Magne Bondevik, Dagfinn Høybråten, Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg) om hvor uavhengig og kritisk denne kvinnelige journalisten er og var: ”Hun ga seg ikke før jeg svarte det hun ville jeg skulle si”, sier statsminister Stoltenberg med et ærbødig smil: ”Det er sjelden man møter journalister med slik integritet”, avslutter statsministeren med dyp beundring i stemmen. Strengt tatt er dette ikke en del av BLIDs pressemelding, men fra informert hold i regjeringen opplyses det at den forrige statsråden som nå er kunnskapsminister og leder i NRKs styre, har tatt affære etter ”Hjernevask”- skandalen.

Tilbake til Audun Lysbakken som har mer på lager: ”SV i regjering har som erklært målsetting å få uansvarlige fedre til å stille opp for sine barn. Dette tar seg bra ut, både for fedrene og for oss”. Nå har SV-nestlederen, med ny fartstid i ett av regjeringens virkelige prestisjedepartementer, annonsert at han vil gi ”enda flere fedre selvstendig opptjeningsrett”. Dette er å ta tyren ved hornene. Det har i lang tid vært sutret og gnålt fra misforskyldt eksluderte fedre at deres status er annenrangs og knapt nok det. Denne sytingen har irritert regjeringen fælt, men man vil ikke innrømme om det kan være noe i klagingen: ”Det er nok beklagelser som det er om ikke vi også skal beklage oss”, sier Lysbakken på sin frimodige vestlandsdialekt med et blikk som mer enn antyder at han har vært flink på kursene hvor det læres at det er om å virke sikker i sin sak.

Stilt overfor en minister med slik en tyngde er det med adskillig ydmykhet og respekt at Texnytts utsendte stiller et par spørsmål om selvstendig opptjeningsrett: ”Hva betyr enda flere? Sist dere kom med signaler het det ”flere”, nå er det ”enda flere”. Spørsmålet ble avbrutt av departementets mann (eller var det kvinne? who cares, her er det uansett likestilling og kjønn er som kjent en relativt kulturelt skapt konstruksjon) som dessverre måtte si stopp av hensyn til deadline for de største avisene som hadde lovt å trykke de ferdige formularene de hadde fått tilsendt på forhånd.

Texnytt holder leseren oppdatert på begivenhetenes gang. ”selvstendig opptjeningsrett for enda flere fedre” vil garantert bli en hit. Hvor skal suksessen ende? Hittil har ingen egentlig fått fullføre spørsmålet om hvor den selvstendige opptjeningsretten for de første fedrene begynte, hvor den er hjemlet eller forankret, men vi får ikke være for vriene. Vi skal være glade og fornøyde med at Norge er en retts- og velferdsstat og at vi har demokrati med ytringsfrihet og en opplyst medieoffentlighet og at vi ikke blir sensu . .. … ( å fillern )