Departementet beklager



(Texnytt 01.04.08, Oscar Jernilden) Barne- og likestillingsdepartementet har sendt ut en omfattende pressemelding der man beklager en rekke forhold. I særlig grad fokuseres det på statsfeministiske strategier hvor man har skjøvet angivelige hensyn til barn foran seg, mens det i realiteten er særhensyn til kvinner i kombinasjon med demonisering av menn som har vært motivet. Punkt for punkt gjennomgåes flere saker hvor man har brukt svake grupper som barn og innvandrere som påskudd for å fremme kvinnepolitikk.

Pressemeldingen er forfattet av Tove Frisø og Birgitte Gulbrandsen, og er underskrevet av samtlige ministre som har administrert Barneloven de siste 15 årene. Det kvinnedominerte departementet forklarer kollektivt at man har slitt i lang tid med dårlig samvittighet og at tiden nå er moden for å lette på trykket. Informasjonssjef Torstein Rudi som har vært vitne til litt av hvert i sine år i kvinnedepartementet, sier han som vanlig er holdt uvitende om begivenhetene. Pressemeldingen konkluderer med at kvinner har akkurat så mye makt og innflytelse de er i stand til å administrere, og at kjønnskvotering egentlig er noe tull da kvinner må vise at de duger for å kunne ta seg selv alvorlig.

Bakgrunnen for selvsransakelsen er en diskurs som fant sted på en ekstraordinær syklubb for tre uker siden, på 8. mars. Statssekretær Kjell Erik Øie som etter flere års prøvemedlemsskap nettopp var tatt opp i syklubben fortalte at det nå var mange menn som vurderte å bli homofile for å få innflytelse i familiepolitikken (akkurat som flyktninger sier de blir forfulgt pga homofili, men blir heterofile og får barn når asylsøknad innvilges). Texnytt kjenner til flere aktuelle navn hvor det er snakk om kjønnsskifte eller skifte av legning. Skjønt det er tale om flere grensetilfeller, og fremfor alt er det tale om snakk på kvinners vis.

Det var etter at Kjell Erik Øie måtte dra hjem for å se på ”Frustrerte fruer”, et favorittprogram han aldri går glipp av, at diskursen blant de gjenværende statsfeministene for alvor tok av. Arni Hole innrømmet at hennes vitenskapelige alibi var fake; Tove Frisø og Birgitte Gulbrandsen som har bakgrunn fra tilrettelegging av bidragslovgivning i Rikstrygdeværket (RTV), røpet den dårlig skjulte hemmeligheten at hele systemet med barnelov og bidrag var et skalkeskjul for å overføre penger og makt fra menn til kvinner.

Statsfeministene sier at de nå vil søke om å få beholde jobbene sine, men at de bør lønnes på linje med mentalt tilbakestående på værnede bedrifter, eventuelt at deres lønninger skrus i været slik at de kommer opp på samme nivå som de politiske redaktørene og kommentatorene i VG og Dagbladet. Selvransakelsen har ennå ikke nådd Akersgaten. Elisabeth Skarsbø Moen (VG) og Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen er sendt på studietur til New York hvor de skal analysere Hilary Clintons frisyrer og valg av sminke, samt ta seg tid til litt shopping.

Arne Strand (Dagsavisen) er på spørsmål om hva han synes om departementets beklagelser knapp i sin kommentar: Ikke plass. NRKs Kyrre Nakkim skjønner som vanlig ikke hva det dreier seg om men er villig til å bruke flere timer i beste sendetid til å si hva han tror at andre mener og opplever. Redaktør Helge Øgrim i fagbladet Journalisten sier til Texnytt at dette ikke er noen nyhet. Han blåser i barten og etterlyser mer ”myteknusing”. Aftenpostens rikspsykolog Frode Thuen var ikke tilgjengelig for kommentar; han leter visstnok etter et gjerde han kan sitte på mens han venter på at noen forteller ham hvilken vei vinden blåser.

Som om ikke dette var nok, kommer det samtidig melding om at Barnelovutvalget har bestemt seg for å trekke seg. Formann dr juris Asbjørn Strandbakken sier at det ikke er noe juss i barnelovsaker, at de er kjedelige, og at det ikke stilles krav til bevisvurdering, noe som gjør det vanskelig å ta slike saker alvorlig. For øvrig er det mest naturlig at mødre tar seg av barn. Mannsforsker Jørgen Lorentzen, som ikke plages med dårlig samvittighet av å ha blitt forfremmet til et godt tøyelig inkompetansenivå, sier at menn må bli homofile for å bli vurdert som troverdige omsorgspersoner på linje med lesbiske mødre som selvsagt er de beste foreldrene. Han får støtte fra barnepsykolog Magne Raundalen og Audun ”che guevara” Lysbotten fra Mannspanelet.


Det er opprettet et krisepsykiaterteam som er tilgjengelig for alle landets statsfeminister som ikke bare står i fare for å bli statusmessig degradert, men også risikerer å miste selvfølelsen. Kvinner har som kjent dårligere selvfølese enn menn, hvorfor de må ha en masse særfordeler for å kompensere. Disse særfordelene kan nå forsvinne. Krisesenterleder Tove Smaadahl leder arbeidet sammen med Alternativ til Volds (ATV) Marius Råkil som sier at den strukturelle volden norske feminister har påført seg selv og samfunnet riktignok har skapt karrieremuligheter for ham selv og andre profeminister, men at et sted går grensen. Høstens TV- aksjon skal gå til å samle inn penger til statsfeministenes krisefond når alle jobbene i byråkrati og akademia etter hvert forsvinner. Programledere blir Petter Eide og Eva Lundgren.


Texnytt kommer tilbake med mer om ett år da vi kan oppsummere virkningene av de nye erkjennelsene. Statsfeministenes synderegister er langt som titalls vonde år. Helga Hernes sier på en svak mobiltelefonlinje fra stammkneipen ”Zum letzten Teufel” at statsfeminismen er modellert etter naz .. .. (der forsvant forbindelsen)