Departementet beklager
(Texnytt 01.04.08, Oscar Jernilden) Barne- og
likestillingsdepartementet har sendt ut en omfattende pressemelding der
man beklager en rekke forhold. I særlig grad fokuseres det
på statsfeministiske strategier hvor man har skjøvet
angivelige hensyn til barn foran seg, mens det i realiteten er
særhensyn til kvinner i kombinasjon med demonisering av menn som
har vært motivet. Punkt for punkt gjennomgåes flere saker
hvor man har brukt svake grupper som barn og innvandrere som
påskudd for å fremme kvinnepolitikk.
Pressemeldingen er forfattet av Tove Frisø og Birgitte
Gulbrandsen, og er underskrevet av samtlige ministre som har
administrert Barneloven de siste 15 årene. Det kvinnedominerte
departementet forklarer kollektivt at man har slitt i lang tid med
dårlig samvittighet og at tiden nå er moden for å
lette på trykket. Informasjonssjef Torstein Rudi som har
vært vitne til litt av hvert i sine år i
kvinnedepartementet, sier han som vanlig er holdt uvitende om
begivenhetene. Pressemeldingen konkluderer med at kvinner har akkurat
så mye makt og innflytelse de er i stand til å
administrere, og at kjønnskvotering egentlig er noe tull da
kvinner må vise at de duger for å kunne ta seg selv
alvorlig.
Bakgrunnen for selvsransakelsen er en diskurs som fant sted på en
ekstraordinær syklubb for tre uker siden, på 8. mars.
Statssekretær Kjell Erik Øie som etter flere års
prøvemedlemsskap nettopp var tatt opp i syklubben fortalte at
det nå var mange menn som vurderte å bli homofile for
å få innflytelse i familiepolitikken (akkurat som
flyktninger sier de blir forfulgt pga homofili, men blir heterofile og
får barn når asylsøknad innvilges). Texnytt kjenner
til flere aktuelle navn hvor det er snakk om kjønnsskifte eller
skifte av legning. Skjønt det er tale om flere grensetilfeller,
og fremfor alt er det tale om snakk på kvinners vis.
Det var etter at Kjell Erik Øie måtte dra hjem for å
se på ”Frustrerte fruer”, et favorittprogram han
aldri går glipp av, at diskursen blant de gjenværende
statsfeministene for alvor tok av. Arni Hole innrømmet at hennes
vitenskapelige alibi var fake; Tove Frisø og Birgitte
Gulbrandsen som har bakgrunn fra tilrettelegging av bidragslovgivning i
Rikstrygdeværket (RTV), røpet den dårlig skjulte
hemmeligheten at hele systemet med barnelov og bidrag var et
skalkeskjul for å overføre penger og makt fra menn til
kvinner.
Statsfeministene sier at de nå vil søke om å
få beholde jobbene sine, men at de bør lønnes
på linje med mentalt tilbakestående på værnede
bedrifter, eventuelt at deres lønninger skrus i været slik
at de kommer opp på samme nivå som de politiske
redaktørene og kommentatorene i VG og Dagbladet. Selvransakelsen
har ennå ikke nådd Akersgaten. Elisabeth Skarsbø
Moen (VG) og Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen er
sendt på studietur til New York hvor de skal analysere Hilary
Clintons frisyrer og valg av sminke, samt ta seg tid til litt shopping.
Arne Strand (Dagsavisen) er på spørsmål om hva han
synes om departementets beklagelser knapp i sin kommentar: Ikke plass.
NRKs Kyrre Nakkim skjønner som vanlig ikke hva det dreier seg om
men er villig til å bruke flere timer i beste sendetid til
å si hva han tror at andre mener og opplever. Redaktør
Helge Øgrim i fagbladet Journalisten sier til Texnytt at dette
ikke er noen nyhet. Han blåser i barten og etterlyser mer
”myteknusing”. Aftenpostens rikspsykolog Frode Thuen var
ikke tilgjengelig for kommentar; han leter visstnok etter et gjerde han
kan sitte på mens han venter på at noen forteller ham
hvilken vei vinden blåser.
Som om ikke dette var nok, kommer det samtidig melding om at
Barnelovutvalget har bestemt seg for å trekke seg. Formann dr
juris Asbjørn Strandbakken sier at det ikke er noe juss i
barnelovsaker, at de er kjedelige, og at det ikke stilles krav til
bevisvurdering, noe som gjør det vanskelig å ta slike
saker alvorlig. For øvrig er det mest naturlig at mødre
tar seg av barn. Mannsforsker Jørgen Lorentzen, som ikke plages
med dårlig samvittighet av å ha blitt forfremmet til et
godt tøyelig inkompetansenivå, sier at menn må bli
homofile for å bli vurdert som troverdige omsorgspersoner
på linje med lesbiske mødre som selvsagt er de beste
foreldrene. Han får støtte fra barnepsykolog Magne
Raundalen og Audun ”che guevara” Lysbotten fra Mannspanelet.
Det er opprettet et krisepsykiaterteam som er tilgjengelig for alle
landets statsfeminister som ikke bare står i fare for å bli
statusmessig degradert, men også risikerer å miste
selvfølelsen. Kvinner har som kjent dårligere
selvfølese enn menn, hvorfor de må ha en masse
særfordeler for å kompensere. Disse særfordelene kan
nå forsvinne. Krisesenterleder Tove Smaadahl leder arbeidet
sammen med Alternativ til Volds (ATV) Marius Råkil som sier at
den strukturelle volden norske feminister har påført seg
selv og samfunnet riktignok har skapt karrieremuligheter for ham selv
og andre profeminister, men at et sted går grensen.
Høstens TV- aksjon skal gå til å samle inn penger
til statsfeministenes krisefond når alle jobbene i
byråkrati og akademia etter hvert forsvinner. Programledere blir
Petter Eide og Eva Lundgren.
Texnytt kommer tilbake med mer om ett år da vi kan oppsummere
virkningene av de nye erkjennelsene. Statsfeministenes synderegister er
langt som titalls vonde år. Helga Hernes sier på en svak
mobiltelefonlinje fra stammkneipen ”Zum letzten Teufel” at
statsfeminismen er modellert etter naz .. .. (der forsvant forbindelsen)