Publisert i VG 27. november 2007

 

Bortført av mor/far

 

Internasjonal barnebortføring er et økende problem i Norge. I år blir omlag 40 barn smuglet ut av landet – en hel skoleklasse og vel så det. Barnebortføring er straffbart. Men det er fordelaktig å bortføre norske barn fordi NAV innkrever og utbetaler underholdningsbidrag – selv om barn bevislig er ulovlig bortført. Mødre slipper heldigvis å betale bidrag til utenlandske fedre som kidnapper. NAV Utland krever nemlig bare inn bidrag i fra norske fedre. Norges barne- og bidragslovgivning er i dag kjønnsnøytral. Likevel har NAV helt ulik praksis avhengig om det er kvinner eller menn som bortfører. 80 % av borføringene begås av mødre. En full skoleklasse med barn av norske fedre bortføres årlig. Men Politiet og Justisdepartementet nedprioriterer saker hvor kvinner børtfører.

 

Selv når far er tilkjent daglig omsorg, krever NAV bidrag og sender pengene utenlands. Pengene følger alltid mor. NAV gir også fedrene ekstra stein til byrden, ved at de tillater bortførerne å øke det norske bidraget ved hjelp av sin lokale domstol. NAV fremmer da oppjustert bidrag på vegne av den utenlandske domstolen i Norge. Dermed tilrettelegger man for at den som forbryter seg på norsk lov; mottar høyere bidragssatser enn bidragsmottakere i Norge har rett til. Utenlandsk lovgivning tilsidesetter da norsk lov. I Trondheim har vi et slikt tilfelle, hvor Frostating Lagmannsrett nylig har fordoblet norsk bidrag og slått fast at; tysk lov skal gjelde i Norge etter en barnebortføring.

 

NAV og Frostating Lagmannsrett ville aldri ha våget å premiere en utenlandsk mann for selvtektshandling på samme måte­. Om man i det hele tatt hadde prøvd å påtvinge en norsk mor underholdningsbidrag – for et barn bortført i utlandet – så ville det blitt ramaskrik. Kvinnegrupper, feminister og presse ville ha gått av hengslene. Likevel begåes denne uretten og diskrimineringen av fedre i stillhet, noe som illustrerer hvor svakt farsrollen står i samfunnet vårt. Norsk samfunn er tuftet på likestilling, og lovgivningen er kjønnsnøytral. Så hvordan kan statsorganet NAV, i tett samarbeid med domstolene, rettferdiggjøre en slik konsekvent kjønnsdiskriminering?

 

Kjell Schevig

Trondheim